Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Lagt inn bilde og lenker i infoboksen)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Sagli under Skansgården
| navn = Sagli
| altnavn = Skansgårdsagen
| altnavn = Skansgårdsagen
| utskilt = 1947
| utskilt = 1947
| kommune = Kongsvinger
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| fylke = Innlandet (Hedmark)
| fylke = [[Innlandet fylke|Innlandet]] ([[Hedmark]])
| gnr = 6
| gnr = 6
| bnr = 11
| bnr = 11
| type = Småbruk (tidligere husmannsplass)
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger}}
|sokn=Vinger|ryddet=Omkring 1750|bilde=Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg|bildetekst=De to plassene på Skansgårdsagen. Sagli i forgrunnen og Sagmoen lengre bak.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
[[Fil:Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg|miniatyr|353x353px|De to plassene på Skansgårdsagen. Sagli i forgrunnen, og Sagmoen lengre bak.{{Byline|Widerøes Flyveselskap|1957}}|alt=]]
[[Husmannsplassen]] '''[[Sagli under Skansgården|Sagli]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] fikk mark 1,10 i skyld da eiendommen ble skyldsatt i 1947.
[[Husmannsplassen]] '''[[Sagli under Skansgården|Sagli]]''' under [[Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] fikk mark 1,10 i skyld da eiendommen ble skyldsatt i 1947.


Sagli er et nytt navn på en gammel plass.  En husmannsplass med navnet '''Skansgårdsagen''' ble ryddet omkring 1750, og det er den som nå er gått over i selveie under navnet Sagli.
Sagli er et nytt navn på en gammel plass.  En husmannsplass med navnet '''Skansgårdsagen''' ble ryddet omkring 1750, og det er den som nå er gått over i selveie under navnet Sagli.
Linje 18: Linje 17:
'''Anders Nilsen''' var den første vi vet om på plassen Skansgårdsagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter som var født omkring 1723 og døde i 1757 og deretter med Berte Gulbrandsdatter. Anders hadde til sammen 7 barn i de to ekteskapene.  
'''Anders Nilsen''' var den første vi vet om på plassen Skansgårdsagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter som var født omkring 1723 og døde i 1757 og deretter med Berte Gulbrandsdatter. Anders hadde til sammen 7 barn i de to ekteskapene.  
[[Fil:Sagmoen gnr. 6 Kongsvinger 1962 B.jpg|miniatyr|353x353pk|Sagmoen, den minste av de to plassene på Skansgårdsagen.{{Byline|Widerøes Flyveselskap|1962}}]]
[[Fil:Sagmoen gnr. 6 Kongsvinger 1962 B.jpg|miniatyr|353x353pk|Sagmoen, den minste av de to plassene på Skansgårdsagen.{{Byline|Widerøes Flyveselskap|1962}}]]
Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdsagen, men ingen ble der i noen lengre tid. Omkring 1800 var det likevel en familie som hadde plassen i to generasjoner:
Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdsagen, men ingen ble her i noen lengre tid. Omkring 1800 var det likevel en familie som hadde plassen i to generasjoner:


I. Urian Olsen (1765 – 1815) gift med Berte Kjeldsdatter (4 barn)
I. Urian Olsen (1765 – 1815) gift med Berte Kjeldsdatter (4 barn)
Linje 28: Linje 27:
Ole Olsen (1826 – 1896) gift med Stina Andersdatter (1827 – 1893) (6 barn)
Ole Olsen (1826 – 1896) gift med Stina Andersdatter (1827 – 1893) (6 barn)


På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 naut, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>s sæd og 2 tønner poteter begge ganger.
På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 naut, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>s såkorn og 2 tønner poteter begge ganger.


Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter.  De hadde 5 barn. Det var litt mindre både av husdyr og åker på denne plassen i 1865 og 1875 enn på den andre.


Omkring 1860 Gunder Jørgensen og Gudbjørg Olsdatter hit, begge fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og det er deres familier som siden har vært.
 
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. De hadde 5 barn. Det var litt mindre både av husdyr og åker på denne plassen i 1865 og 1875 enn på den andre. Den minste plassen fikk senere navnet Sagmoen.
 
Omkring 1860 Gunder Jørgensen og Gudbjørg Olsdatter hit, begge fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og det er deres familier som siden har vært på Sagli.


I. Gunder Jørgensen (1816 – 1894) gift med Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) (2 barn)
I. Gunder Jørgensen (1816 – 1894) gift med Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) (2 barn)
Linje 42: Linje 43:
Einar kjøpte eiendommen i 1947 og tok senere navnet Sagli.
Einar kjøpte eiendommen i 1947 og tok senere navnet Sagli.


[[Leksikon:Matrikkel|Matrikkel]] 1950:
[[Matrikkelutkastet av 1950|Matrikkelutkastet av 1950:]]
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|11
|11

Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 09:18

Sagli
Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg
De to plassene på Skansgårdsagen. Sagli i forgrunnen og Sagmoen lengre bak.
Alt. navn: Skansgårdsagen
Rydda: Omkring 1750
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Husmannsplassen Sagli under Skansgården i tidligere Vinger kommune fikk mark 1,10 i skyld da eiendommen ble skyldsatt i 1947.

Sagli er et nytt navn på en gammel plass.  En husmannsplass med navnet Skansgårdsagen ble ryddet omkring 1750, og det er den som nå er gått over i selveie under navnet Sagli.

På 1800-tallet var det ellers to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.

Anders Nilsen var den første vi vet om på plassen Skansgårdsagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter som var født omkring 1723 og døde i 1757 og deretter med Berte Gulbrandsdatter. Anders hadde til sammen 7 barn i de to ekteskapene.

Sagmoen, den minste av de to plassene på Skansgårdsagen.
Foto: Widerøes Flyveselskap (1962).

Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdsagen, men ingen ble her i noen lengre tid. Omkring 1800 var det likevel en familie som hadde plassen i to generasjoner:

I. Urian Olsen (1765 – 1815) gift med Berte Kjeldsdatter (4 barn)

II. Ole Uriansen Skansgårdsagen (I, 2) 1796 gift med Olea Bergersdatter Nygaard født 1798 (2 barn)

Etter at det ble to plasser ved Skansgårdsaga, finner vi sagmester Ole Ol­sen på den ene. Både han og hans kone var fra Eda i Värmland, Sverige.

Ole Olsen (1826 – 1896) gift med Stina Andersdatter (1827 – 1893) (6 barn)

På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 naut, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en tønnes såkorn og 2 tønner poteter begge ganger.


Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. De hadde 5 barn. Det var litt mindre både av husdyr og åker på denne plassen i 1865 og 1875 enn på den andre. Den minste plassen fikk senere navnet Sagmoen.

Omkring 1860 Gunder Jørgensen og Gudbjørg Olsdatter hit, begge fra Strøm i Sør-Odal, og det er deres familier som siden har vært på Sagli.

I. Gunder Jørgensen (1816 – 1894) gift med Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) (2 barn)

II. Syver Halvorsen (1864 – 1955) gift med Eli Gundersdatter Sagen (I, 2) (1852­ – 1918) (4 barn)

III. Einar Edvardsen Mellem (1895 – 1959) gift med Anna Marie Syversdatter Sagen (II, 4) (1894 – 1969) (7 barn)

Einar kjøpte eiendommen i 1947 og tok senere navnet Sagli.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Sagli 1 mark 10 øre Einar Engebråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20804424° N 12.10713928° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sagli_(Kongsvinger_gnr._6/11)&oldid=1409691»