Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11): Forskjell mellom sideversjoner
(Lagt inn bilde og lenker i infoboksen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 8: | Linje 8: | ||
| bnr = 11 | | bnr = 11 | ||
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | | type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]]) | ||
|sokn=Vinger|ryddet=Omkring 1750|bilde=Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg|bildetekst= | |sokn=Vinger|ryddet=Omkring 1750|bilde=Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg|bildetekst=Småbruket Sagli i forgrunnen.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}} | ||
[[Husmannsplassen]] '''[[Sagli under Skansgården|Sagli]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] fikk mark 1,10 i skyld da eiendommen ble skyldsatt i 1947. | [[Husmannsplassen]] '''[[Sagli under Skansgården|Sagli]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] fikk mark 1,10 i skyld da eiendommen ble skyldsatt i 1947. | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
'''Anders Nilsen''' var den første vi vet om på plassen Skansgårdsagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter som var født omkring 1723 og døde i 1757 og deretter med Berte Gulbrandsdatter. Anders hadde til sammen 7 barn i de to ekteskapene. | '''Anders Nilsen''' var den første vi vet om på plassen Skansgårdsagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter som var født omkring 1723 og døde i 1757 og deretter med Berte Gulbrandsdatter. Anders hadde til sammen 7 barn i de to ekteskapene. | ||
Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdsagen, men ingen ble her i noen lengre tid. Omkring 1800 var det likevel en familie som hadde plassen i to generasjoner: | Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdsagen, men ingen ble her i noen lengre tid. Omkring 1800 var det likevel en familie som hadde plassen i to generasjoner: | ||
Linje 29: | Linje 29: | ||
På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 naut, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>s såkorn og 2 tønner poteter begge ganger. | På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 naut, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>s såkorn og 2 tønner poteter begge ganger. | ||
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. De hadde 5 barn. Det var litt mindre både av husdyr og åker på denne plassen i 1865 og 1875 enn på den andre. | |||
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. De hadde 5 barn. Det var litt mindre både av husdyr og åker på denne plassen i 1865 og 1875 enn på den andre | |||
Omkring 1860 Gunder Jørgensen og Gudbjørg Olsdatter hit, begge fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og det er deres familier som siden har vært på Sagli. | Omkring 1860 Gunder Jørgensen og Gudbjørg Olsdatter hit, begge fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og det er deres familier som siden har vært på Sagli. | ||
Linje 48: | Linje 46: | ||
|Sagli | |Sagli | ||
|1 mark 10 øre | |1 mark 10 øre | ||
|Einar Engebråten | |Einar Engebråten|} | ||
|} | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == |
Sideversjonen fra 23. mai 2020 kl. 09:50
Sagli | |
---|---|
Småbruket Sagli i forgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
| |
Alt. navn: | Skansgårdsagen |
Rydda: | Omkring 1750 |
Utskilt: | 1947 |
Sokn: | Vinger |
Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
Kommune: | Kongsvinger |
Gnr.: | 6 |
Bnr: | 11 |
Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Husmannsplassen Sagli under Skansgården i tidligere Vinger kommune fikk mark 1,10 i skyld da eiendommen ble skyldsatt i 1947.
Sagli er et nytt navn på en gammel plass. En husmannsplass med navnet Skansgårdsagen ble ryddet omkring 1750, og det er den som nå er gått over i selveie under navnet Sagli.
På 1800-tallet var det ellers to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plassen.
Anders Nilsen var den første vi vet om på plassen Skansgårdsagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter som var født omkring 1723 og døde i 1757 og deretter med Berte Gulbrandsdatter. Anders hadde til sammen 7 barn i de to ekteskapene.
Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdsagen, men ingen ble her i noen lengre tid. Omkring 1800 var det likevel en familie som hadde plassen i to generasjoner:
I. Urian Olsen (1765 – 1815) gift med Berte Kjeldsdatter (4 barn)
II. Ole Uriansen Skansgårdsagen (I, 2) 1796 gift med Olea Bergersdatter Nygaard født 1798 (2 barn)
Etter at det ble to plasser ved Skansgårdsaga, finner vi sagmester Ole Olsen på den ene. Både han og hans kone var fra Eda i Värmland, Sverige.
Ole Olsen (1826 – 1896) gift med Stina Andersdatter (1827 – 1893) (6 barn)
På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 naut, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en tønnes såkorn og 2 tønner poteter begge ganger.
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. De hadde 5 barn. Det var litt mindre både av husdyr og åker på denne plassen i 1865 og 1875 enn på den andre.
Omkring 1860 Gunder Jørgensen og Gudbjørg Olsdatter hit, begge fra Strøm i Sør-Odal, og det er deres familier som siden har vært på Sagli.
I. Gunder Jørgensen (1816 – 1894) gift med Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) (2 barn)
II. Syver Halvorsen (1864 – 1955) gift med Eli Gundersdatter Sagen (I, 2) (1852 – 1918) (4 barn)
III. Einar Edvardsen Mellem (1895 – 1959) gift med Anna Marie Syversdatter Sagen (II, 4) (1894 – 1969) (7 barn)
Einar kjøpte eiendommen i 1947 og tok senere navnet Sagli.
11 | Sagli | 1 mark 10 øre | }
Kilder og litteratur
Koordinater: 60.20804424° N 12.10713928° Ø
|