Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(Redigert teksten)
Linje 8: Linje 8:
| bnr = 11
| bnr = 11
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
| type = [[Småbruk]] (tidligere [[husmannsplass]])
|sokn=Vinger|ryddet=Omkring 1750|bilde=Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg|bildetekst=Småbruket Sagli i forgrunnen.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}
|sokn=Vinger|ryddet=Omkring 1750|bilde=Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg|bildetekst=Småbruket Sagli i forgrunnen.{{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1957}}}}<nowiki/>
[[Husmannsplassen]] '''[[Sagli under Skansgården|Sagli]]''' under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]] fikk mark 1,10 i skyld da eiendommen ble skyldsatt i 1947.
Småbruket '''Sagli''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] med navn '''Skansgårdssagen''' og  ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].  


Sagli er et nytt navn på en gammel plass.  En husmannsplass med navnet '''Skansgårdssagen''' ble ryddet omkring 1750, og det er den som nå er gått over i selveie under navnet Sagli.
På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.


På 1800-tallet var det ellers to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.
Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen.


'''Anders Nilsen''' var den første vi vet om på plassen Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter som var født omkring 1723 og døde i 1757 og deretter med Berte Gulbrandsdatter. Anders hadde til sammen 7 barn i de to ekteskapene.  
Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bodde familien på Rudberg i [[Eidskog kommune|Eidskog]] hvor Urian var ''”Bonde, gaardbeboer og smed”'' Han var gift med Berte Kjeldsdatter født 1763 og hadde da barna Marthe, Kari, Ole og Kjeld i alderen 10 til 1 år.  


Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i noen lengre tid. Omkring 1800 var det likevel en familie som hadde plassen i to generasjoner:
Den eldste av de to sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født 1798 fra Nygaard. De fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den førstefødte.


I. Urian Olsen (1765 – 1815) gift med Berte Kjeldsdatter (4 barn)
Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Ol­sen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i [[Värmland]], Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870.


II. Ole Uriansen Skansgårdssagen (I, 2) 1796 gift med Olea Bergersdatter Nygaard født 1798 (2 barn)
På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>s såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.


Etter at det ble to plasser ved Skansgårdssagen, finner vi sagmester Ole Ol­sen på den ene. Både han og kona var fra Eda i [[Värmland]], Sverige.  
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.  


Ole Olsen (1826 – 1896) gift med Stina Andersdatter (1827 – 1893) (6 barn)
Som '''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepoetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.


På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 naut, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en [[Leksikon:Tønne|tønne]]<nowiki/>s såkorn og 2 tønner poteter begge ganger.
Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simon Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.


Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter. De hadde 5 barn. Det var litt mindre både av husdyr og åker på denne plassen i 1865 og 1875 enn på den andre.  
Igjen er det den yngste av barna som tar over, datteren Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) og Einar Edvardsen Mellem (1895 – 1959) blir nye brukere. De giftet seg i 1921 og fikk sju barn i årene fram til 1938, og samtlige brukte Sagli som familienavn.


Omkring 1860 Gunder Jørgensen og Gudbjørg Olsdatter hit, begge fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og det er deres familier som siden har vært på Sagli.
Einar Mellem kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk matrikkelnavnet Sagli og 1 mark 10 øre i skyld.
 
I. Gunder Jørgensen (1816 – 1894) gift med Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) (2 barn)
 
II. Syver Halvorsen (1864 – 1955) gift med Eli Gundersdatter Sagen (I, 2) (1852­ – 1918) (4 barn)
 
III. Einar Edvardsen Mellem (1895 – 1959) gift med Anna Marie Syversdatter Sagen (II, 4) (1894 – 1969) (7 barn)
 
Einar kjøpte eiendommen i 1947 og tok senere navnet Sagli.


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|1
|11
|Sagli
|Sagli
|1 mark 10 øre  
|1 mark 10 øre  
Linje 50: Linje 42:


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=146}}, side 143
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 143''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=146}}  
* Gravminner i Norge, DIS
* Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01058240003993|Urian Olsen, Rudberg|1801|Vinger prestegjeld|}}
* {{Folketelling|pf01058240003993|Urian Olsen, Rudberg|1801|Vinger prestegjeld|}}

Sideversjonen fra 10. nov. 2020 kl. 15:08

Sagli
Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg
Småbruket Sagli i forgrunnen.
Alt. navn: Skansgårdsagen
Rydda: Omkring 1750
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Småbruket Sagli var opprinnelig en husmannsplass med navn Skansgårdssagen og  ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under Skansgården i tidligere Vinger kommune.

På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.

Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen.

Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bodde familien på Rudberg i Eidskog hvor Urian var ”Bonde, gaardbeboer og smed” Han var gift med Berte Kjeldsdatter født 1763 og hadde da barna Marthe, Kari, Ole og Kjeld i alderen 10 til 1 år.

Den eldste av de to sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født 1798 fra Nygaard. De fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den førstefødte.

Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Ol­sen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i Värmland, Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870.

På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en tønnes såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.

Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i Sør-Odal, og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.

Som '"Husmand med Jord" kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepoetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simon Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

Igjen er det den yngste av barna som tar over, datteren Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) og Einar Edvardsen Mellem (1895 – 1959) blir nye brukere. De giftet seg i 1921 og fikk sju barn i årene fram til 1938, og samtlige brukte Sagli som familienavn.

Einar Mellem kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk matrikkelnavnet Sagli og 1 mark 10 øre i skyld.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Sagli 1 mark 10 øre Einar Engebråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20804424° N 12.10713928° Ø


Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sagli_(Kongsvinger_gnr._6/11)&oldid=1572580»