Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks gard
{{Infoboks gard
| navn = Sagli
| navn = Sagli
| altnavn = Skansgårdsagen
| altnavn = Skansgårdssagen
| utskilt = 1947
| utskilt = 1947
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]
| kommune = [[Kongsvinger kommune|Kongsvinger]]

Sideversjonen fra 12. nov. 2020 kl. 15:56

Sagli
Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg
Småbruket Sagli i forgrunnen.
Alt. navn: Skansgårdssagen
Rydda: Omkring 1750
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Småbruket Sagli var opprinnelig en husmannsplass med navn Skansgårdssagen og  ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under Skansgården i tidligere Vinger kommune.

På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.

Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen.

Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bodde familien på Rudberg i Eidskog hvor Urian var ”Bonde, gaardbeboer og smed” Han var gift med Berte Kjeldsdatter født 1763 og hadde da barna Marthe, Kari, Ole og Kjeld i alderen 10 til 1 år.

Den eldste av de to sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født 1798 fra Nygaard. De fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den førstefødte.

Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Ol­sen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i Värmland, Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870.

På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel en tønnes såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.

Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i Sør-Odal, og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.

Som '"Husmand med Jord" kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepoetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara i 1886, Helga Gurine i 1888, Simon Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

Igjen er det den yngste av barna som tar over, datteren Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) og Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra Mellem nordre blir nye brukere. De giftet seg i 1921 og fikk sju barn i årene fram til 1938, og samtlige brukte Sagli som familienavn.

Einar Mellem kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk matrikkelnavnet Sagli og 1 mark 10 øre i skyld.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Sagli 1 mark 10 øre Einar Engebråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.20804424° N 12.10713928° Ø