Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
{{thumb|Mellem under Nesteby Kongsvinger 1800.jpg |Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Sagpladsen (Sagli) og naboplassene [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)|Tjernsby]] og [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)|Mellem]]. ''Nordre Svin Kjærn'' er nåværende Mellomtjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}} | {{thumb|Mellem under Nesteby Kongsvinger 1800.jpg |Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Sagpladsen (Sagli) og naboplassene [[Tjernsby (Kongsvinger gnr. 4/4)|Tjernsby]] og [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)|Mellem]]. ''Nordre Svin Kjærn'' er nåværende Mellomtjennet. [[Statens kartverk|Kartverkets historiske arkiv]] (1800).}} | ||
Småbruket '''[[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Sagli]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] med navn | Småbruket '''[[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Sagli]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] med navn Skansgårdssagen og ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]]. | ||
På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plassen. | På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plassen. | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen. | Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen. | ||
Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bodde familien på Rudberg i [[Eidskog kommune|Eidskog]] hvor Urian var ''”Bonde, gaardbeboer og smed”'' .Han var gift med Berte Kjeldsdatter født 1763 og hadde da barna Marthe, Kari, Ole og Kjeld i alderen 10 | Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bodde familien på Rudberg i [[Eidskog kommune|Eidskog]] hvor Urian var ''”Bonde, gaardbeboer og smed”'' .Han var gift med Berte Kjeldsdatter født i 1763 og hadde da barna Marthe, Kari, Ole og Kjeld i alderen 1 til 10 år. | ||
Den eldste av de to sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født 1798 fra Nygaard | Den eldste av de to sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født i 1798 fra Nygaard og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den førstefødte. | ||
Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i [[Värmland]], Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870. | Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i [[Värmland]], Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870. | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Igjen er det den yngste av barna som tar over, datteren Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) og Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)|Mellem nordre]] blir nye brukere. De giftet seg i 1921 og fikk sju barn i årene fram til 1938, og samtlige brukte Sagli som familienavn. | Igjen er det den yngste av barna som tar over, datteren Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) og Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)|Mellem nordre]] blir nye brukere. De giftet seg i 1921 og fikk sju barn i årene fram til 1938, og samtlige brukte Sagli som familienavn. | ||
Einar Mellem kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk matrikkelnavnet Sagli | Einar Mellem kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk matrikkelnavnet Sagli: | ||
[[Matrikkelutkastet av 1950]]: | [[Matrikkelutkastet av 1950]]: | ||
| Linje 40: | Linje 40: | ||
|11 | |11 | ||
|Sagli | |Sagli | ||
|1 mark 10 øre | |1 mark 10 øre | ||
|Einar Engebråten | |Einar Engebråten | ||
|} | |} | ||
== Kilder og litteratur == | ==Kilder og litteratur== | ||
* [[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 143''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=146}} | *[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 143''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=146}} | ||
* Gravminner i Norge, DIS | *Gravminner i Norge, DIS | ||
* {{Folketelling|pf01058240003993|Urian Olsen, Rudberg|1801|Vinger prestegjeld|}} | * {{Folketelling|pf01058240003993|Urian Olsen, Rudberg|1801|Vinger prestegjeld|}} | ||
* Folketelling 1865: | *Folketelling 1865: | ||
** {{Folketelling|pf01038039003760|Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsaugen|1865|Vinger prestegjeld|}} | **{{Folketelling|pf01038039003760|Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsaugen|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
** {{Folketelling|pf01038039003754|Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsaugen|1865|Vinger prestegjeld|}} | **{{Folketelling|pf01038039003754|Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsaugen|1865|Vinger prestegjeld|}} | ||
* Folketelling 1875: | *Folketelling 1875: | ||
** {{Folketelling|bf01052067000704|Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsagen|1875|Vinger prestegjeld|}} | **{{Folketelling|bf01052067000704|Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsagen|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
** {{Folketelling|bf01052067000716|Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsagen|1875|Vinger prestegjeld|}} | **{{Folketelling|bf01052067000716|Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsagen|1875|Vinger prestegjeld|}} | ||
* Folketelling 1891: | *Folketelling 1891: | ||
** {{Folketelling|bf01052733000294|Ole Olsen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}} | **{{Folketelling|bf01052733000294|Ole Olsen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}} | ||
** {{Folketelling|bf01052733000296|Gunder Jørgensen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}} | **{{Folketelling|bf01052733000296|Gunder Jørgensen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}} | ||
* {{Folketelling|pf01037058001733|Syver Halvorsen, Skandsgaardssagen|1900|Vinger herred|}} | *{{Folketelling|pf01037058001733|Syver Halvorsen, Skandsgaardssagen|1900|Vinger herred|}} | ||
* {{Folketelling|pf01036405000307|Syver Halvorsen, Sagen (plads)|1910|Vinger herred|}} | *{{Folketelling|pf01036405000307|Syver Halvorsen, Sagen (plads)|1910|Vinger herred|}} | ||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | [[Kategori:Husmannsplasser]] | ||
[[Kategori:Småbruk]] | [[Kategori:Småbruk]] | ||
Sideversjonen fra 29. okt. 2021 kl. 20:12
| Sagli | |
|---|---|
| |
| Småbruket Sagli i forgrunnen. Foto: Widerøes Flyveselskap (1957).
| |
| Alt. navn: | Skansgårdssagen, Sagpladsen |
| Rydda: | Omkring 1750 |
| Utskilt: | 1947 |
| Sokn: | Vinger |
| Fylke: | Innlandet (Hedmark) |
| Kommune: | Kongsvinger |
| Gnr.: | 6 |
| Bnr: | 11 |
| Type: | Småbruk (tidligere husmannsplass) |
Småbruket Sagli var opprinnelig en husmannsplass med navn Skansgårdssagen og ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under Skansgården i tidligere Vinger kommune.
På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plassen.
Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen.
Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bodde familien på Rudberg i Eidskog hvor Urian var ”Bonde, gaardbeboer og smed” .Han var gift med Berte Kjeldsdatter født i 1763 og hadde da barna Marthe, Kari, Ole og Kjeld i alderen 1 til 10 år.
Den eldste av de to sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født i 1798 fra Nygaard og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den førstefødte.
Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Olsen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i Värmland, Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870.
På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 tønne såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i Sør-Odal, og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.
Som '"Husmand med Jord" kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.
Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara født i 1886, Helga Gurine i 1888, Simon Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.
Igjen er det den yngste av barna som tar over, datteren Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) og Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra Mellem nordre blir nye brukere. De giftet seg i 1921 og fikk sju barn i årene fram til 1938, og samtlige brukte Sagli som familienavn.
Einar Mellem kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk matrikkelnavnet Sagli:
| 11 | Sagli | 1 mark 10 øre | Einar Engebråten |
Kilder og litteratur
- Lillevold, Eyvind: Vinger bygdebok (1), side 143. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Gravminner i Norge, DIS
- Urian Olsen, Rudberg i folketelling 1801 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Folketelling 1865:
- Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsaugen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsaugen i folketelling 1865 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Folketelling 1875:
- Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsagen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Gunder Jørgensen, Pladsen Skansgaardsagen i folketelling 1875 for Vinger prestegjeld fra Digitalarkivet
- Folketelling 1891:
- Ole Olsen, Skandsgaardssagen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Gunder Jørgensen, Skandsgaardssagen i folketelling 1891 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Syver Halvorsen, Skandsgaardssagen i folketelling 1900 for Vinger herred fra Digitalarkivet
- Syver Halvorsen, Sagen (plads) i folketelling 1910 for Vinger herred fra Digitalarkivet