Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(Lagt til FT 1920)
Linje 28: Linje 28:
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.  
Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i [[Sør-Odal kommune|Sør-Odal]], og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.  


Som '''"[[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|Husmand med Jord]]"'' kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.
Som [[Husmannsvesen#Husmenn_med_og_uten_jord|husmann med jord]] kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 [[Leksikon:Skjeppe|skjeppe]] bygg, 2 skjepper [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]], 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.


Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara født i 1886, Helga Gurine i 1888, Simon Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.
Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara født i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.


Igjen er det den yngste av barna som tar over, datteren Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) og Einar Edvardsen  (1895 – 1959) fra [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)|Mellem nordre]] blir nye brukere. De giftet seg i 1921 og fikk sju barn i årene fram til 1938, og samtlige brukte Sagli som familienavn.
Ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og skogs- og jordarbeider på plassen som husmann. Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna og sønnen Simen.


Einar Mellem kjøpte eiendommen i 1947. Den fikk matrikkelnavnet Sagli:
Den yngste av de to  Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra [[Mellem nordre (Kongsvinger gnr. 4/5)|Mellem nordre]] ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg i 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun Maggi i 1928, Jonas i 1929, Rolf i !931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.
 
Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.


[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
[[Matrikkelutkastet av 1950]]:
Linje 41: Linje 43:
|Sagli
|Sagli
|1 mark 10 øre
|1 mark 10 øre
|Einar Engebråten
| Einar Engebråten
|}
|}


Linje 47: Linje 49:
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 143''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=146}}
*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (1), side 143''. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1972. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012022308180|side=146}}
*Gravminner i Norge, DIS
*Gravminner i Norge, DIS
* {{Folketelling|pf01058240003993|Urian Olsen, Rudberg|1801|Vinger prestegjeld|}}
*{{Folketelling|pf01058240003993|Urian Olsen, Rudberg|1801|Vinger prestegjeld|}}
*Folketelling 1865:
*Folketelling 1865:
**{{Folketelling|pf01038039003760|Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsaugen|1865|Vinger prestegjeld|}}
**{{Folketelling|pf01038039003760|Ole Olsen, Pladsen Skansgaardsaugen|1865|Vinger prestegjeld|}}
Linje 57: Linje 59:
**{{Folketelling|bf01052733000294|Ole Olsen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}}
**{{Folketelling|bf01052733000294|Ole Olsen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}}
**{{Folketelling|bf01052733000296|Gunder Jørgensen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}}
**{{Folketelling|bf01052733000296|Gunder Jørgensen, Skandsgaardssagen|1891|Vinger herred|}}
*Senere tellinger:
*{{Folketelling|pf01037058001733|Syver Halvorsen, Skandsgaardssagen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01037058001733|Syver Halvorsen, Skandsgaardssagen|1900|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000307|Syver Halvorsen, Sagen (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01036405000307|Syver Halvorsen, Sagen (plads)|1910|Vinger herred|}}
*{{Folketelling|pf01073714002952 |Syver Halvorsen Skansgårsagen, Skansegaardssagen|1920|Vinger herred|}}
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Husmannsplasser]]
[[Kategori:Småbruk]]
[[Kategori:Småbruk]]

Sideversjonen fra 19. jan. 2022 kl. 10:43

Sagli
Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg
Småbruket Sagli i forgrunnen.
Alt. navn: Skansgårdssagen, Sagpladsen
Rydda: Omkring 1750
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Sagpladsen (Sagli) og naboplassene Tjernsby og Mellem. Nordre Svin Kjærn er nåværende Mellomtjennet. Kartverkets historiske arkiv (1800).

Småbruket Sagli var opprinnelig en husmannsplass med navn Skansgårdssagen og  ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under Skansgården i tidligere Vinger kommune.

På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.

Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen.

Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bodde familien på Rudberg i Eidskog hvor Urian var ”Bonde, gaardbeboer og smed” .Han var gift med Berte Kjeldsdatter født i 1763 og hadde da barna Marthe, Kari, Ole og Kjeld i alderen 1 til 10 år.

Den eldste av de to sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født i 1798 fra Nygaard og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den førstefødte.

Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Ol­sen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i Värmland, Sverige og hadde seks barn født mellom 1856 og 1870.

På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 tønne såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.

Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i Sør-Odal, og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.

Som husmann med jord kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara født i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

Ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og skogs- og jordarbeider på plassen som husmann. Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna og sønnen Simen.

Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra Mellem nordre ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg i 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun Maggi i 1928, Jonas i 1929, Rolf i !931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.

Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Sagli 1 mark 10 øre Einar Engebråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.208044° N 12.107140° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sagli_(Kongsvinger_gnr._6/11)&oldid=1705098»