Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 18: Linje 18:
Småbruket '''[[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Sagli]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] med navn Skansgårdsagen og  ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].  
Småbruket '''[[Sagli (Kongsvinger gnr. 6/11)|Sagli]]''' var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] med navn Skansgårdsagen og  ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under [[Skansgarden|Skansgården]] i tidligere [[Vinger kommune]].  


På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdssagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.
På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.


Anders Nilsen var den første vi vet om på Skansgårdssagen. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter (1723 – 1757) og deretter med Berte Gulbrandsdatter, og i årene 1755 til 1768 ble det født sju barn her på husmannsplassen.
Anders Nilsen født i 1727 fra Berger vestre i Brandval var den første vi vet om her. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter født i 1722  fra Stensbøl i Brandval og deretter i 1757 med Berthe Gulbrandsdatter.  Anders og Berthe fikk sju barn her på husmannsplassen fram til 1773.


Etter Anders Nilsen var det flere brukere på Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen (1765 – 1815) og hans familie flyttet hit rett etter århundreskiftet. I 1801 bor familien på Rudberg i [[Eidskog kommune|Eidskog]] hvor Urian var ”Bonde, gaardbeboer og smed”. Urian var gift med Berte Kjeldsdatter født i 1763 og har nå barna Kari 7 år, Ole 5 år, Kjeld 1 år. I 1808 fikk de sønnen Anders som døde året etter.  
Etter Anders Nilsen var det flere brukere av Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen og hans familie kom hit etter århundreskiftet. Urian var født i 1760 på Tomt i Grue, og ved dåpen i Grue kirke ble navnet Ørjan skrevet inn i kirkeboka. I 1790 hadde Urian giftet seg med Berte Kjeldsdatter født i 1763 fra Hårstad i Grue.  Familien bodde på Rudberg i [[Eidskog kommune|Eidskog]] ved folketellingen 1801. Der var Urian var sysselsatt som ”Bonde, gaardbeboer og smed”. Ekteparet hadde da barna Kari 7 år, Ole 5 år, Kjeld 1 år. I 1804 fikk de datteren Ulrika og i 1808 sønnen Anders som døde året etter. Anders var den eneste av barna som var født Skansgårdsagen. Urian døde i 1815.


Den eldste av sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født i 1798 fra Nygaard og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den avdøde broren.
Den eldste av sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født i 1798 fra Nygaard og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den avdøde broren.

Sideversjonen fra 16. jun. 2022 kl. 17:05

Sagli
Sagli gnr. 6 11 Kongsvinger 1957.jpg
Småbruket Sagli i forgrunnen.
Alt. navn: Skansgårdsagen, Sagpladsen
Rydda: Omkring 1750
Utskilt: 1947
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 6
Bnr: 11
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)
Kartet viser beliggenheten til husmannsplassen Sagpladsen (Sagli) og naboplassene Tjernsby og Mellem. Nordre Svin Kjærn er nåværende Mellomtjennet. Kartverkets historiske arkiv (1800).

Småbruket Sagli var opprinnelig en husmannsplass med navn Skansgårdsagen og  ble ryddet omkring 1750. Plassen lå, som det framgår av navnet, under Skansgården i tidligere Vinger kommune.

På 1800-tallet var det to plasser ved Skansgårdsagen. Etter at det ble mer alminnelig drift ved Skansgårdens sagbruk, var plassen ofte bosted for sagmesteren som kunne flytte temmelig ofte. Derfor ble det også stadig bytte av brukere på plas­sen.

Anders Nilsen født i 1727 fra Berger vestre i Brandval var den første vi vet om her. Han var gift to ganger, først med Ragnhild Olsdatter født i 1722 fra Stensbøl i Brandval og deretter i 1757 med Berthe Gulbrandsdatter. Anders og Berthe fikk sju barn her på husmannsplassen fram til 1773.

Etter Anders Nilsen var det flere brukere av Skansgårdssagen, men ingen ble her i lengre tid inntil Urian Olsen og hans familie kom hit etter århundreskiftet. Urian var født i 1760 på Tomt i Grue, og ved dåpen i Grue kirke ble navnet Ørjan skrevet inn i kirkeboka. I 1790 hadde Urian giftet seg med Berte Kjeldsdatter født i 1763 fra Hårstad i Grue. Familien bodde på Rudberg i Eidskog ved folketellingen 1801. Der var Urian var sysselsatt som ”Bonde, gaardbeboer og smed”. Ekteparet hadde da barna Kari 7 år, Ole 5 år, Kjeld 1 år. I 1804 fikk de datteren Ulrika og i 1808 sønnen Anders som døde året etter. Anders var den eneste av barna som var født Skansgårdsagen. Urian døde i 1815.

Den eldste av sønnene, Ole Uriansen født i 1796, overtok etter foreldrene. Han var gift med Olea Bergersdatter født i 1798 fra Nygaard og fikk i 1819 sønnen Bernt som døde samme år, og i 1822 en sønn oppkalt etter den avdøde broren.

Etter Ole og Olea ble det to plasser ved Skansgårdssagen, og vi finner husmann og sagarbeider Ole Ol­sen (1826 – 1895) på den ene. Både han og kona Stina Andersdatter (1827 – 1893) var fra Eda i Värmland, Sverige og hadde seks barn: August født 1856, Kaisa i 1858, Oline i 1862, Ole i 1864, Mathilde i 1866 og Sina Julie i 1870.

På denne plassen ble det i 1865 fødd 2 kyr, 2 sauer og 1 gris, det samme i 1875 bortsett fra at det da var 5 sauer. Det var åker til vel 1 tønne såkorn og 2 tønner poteter i begge tellingsårene.

Også på den andre plassen het brukeren en tid Ole Olsen, og han var gift med Sofie Pedersdatter og hadde fem barn. Som brukere etter dem kom Gunder Jørgensen (1816 – 1894) og Gudbjørg Olsdatter (1812 – 1895) hit omkring 1860 fra Strøm i Sør-Odal, og deres familier har siden vært på Sagli. Gudbjørg og Gunder hadde døtrene Marte født i 1849 og Eli i 1852.

Som husmann med jord kunne Gunder Sørensen og hans familie i 1865 fø 1 ku og 2 sauer, så 1 skjeppe bygg, 2 skjepper blandkorn, 1 tønne havre og sette 1 tønne poteter. Ti år senere fødde de 1 ku og 3 sauer, og økt settepotetene med ½ tønne på bekostning av sådd korn.

Gunder og Gudjørg døde begge rundt 1895, og yngste jenta Eli (1852 – 1918) og ektemannen Syver Halvorsen (1864 – 1955) overtok på Skansgårdssagen. Ekteparet fikk fire barn, Gunda Kaspara født i 1886, Helga Gurine i 1888, Simen Einar i 1891 og Anna Marie i 1894.

Ved folketellingen i 1920 er Syver enkemann og skogs- og jordarbeider på plassen som husmann. Sammen med han bor to yngste barna, datteren Anna og sønnen Simen.

Den yngste av de to Anna Marie Syversdatter Sagen (1894 – 1969) giftet seg i 1921 med Einar Edvardsen (1895 – 1959) fra Mellem nordre ble nye brukere her på Skansgårdsagen. De giftet seg i 1921 og fikk barna Elin i 1922, Liv i 1923, Reidun i 1928, Jonas i 1929, Rolf i 1931, Haldis i 1936 og Sverre i 1938.

Einar Edvardsen kjøpte eiendommen i 1947. Plassen fikk matrikkelnavnet Sagli, et navn som senere ble brukt som familienavn av Anna, Einar og de sju barna.

Matrikkelutkastet av 1950:

11 Sagli 1 mark 10 øre Einar Engebråten

Kilder og litteratur

Koordinater: 60.208044° N 12.107140° Ø

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sagli_(Kongsvinger_gnr._6/11)&oldid=1746410»