lokalhistoriewiki.no

Sametinget: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Sametinget (vis kilde)

Sideversjonen fra 20. mar. 2020 kl. 15:10

1 440 byte lagt til ,  20. mar. 2020
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(7 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 13: Linje 13:


De som står i Sametingets valgmanntall har stemmerett. Kriteriene for bli innskrevet der må man erklære at man oppfatter seg som samisk, og at man enten er barn av en person som står eller sto i manntallet, eller at man er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som hadde samisk som hjemmespråk, eller at man selv har hatt samisk som hjemmespråk. I forkant av sametingsvalget i 2013 var det en kraftig økning i antall personer i manntallet, fra 5500 til 15 019. Valgdeltagelsen var i 2013 på 66,9 prosent. Ved det første valget var den på 75,1 prosent. Selv om andelen som avlegger stemme har sunket, har antall avgitte stemmer økt i og med at manntallet nå omfatter langt flere personer.
De som står i Sametingets valgmanntall har stemmerett. Kriteriene for bli innskrevet der må man erklære at man oppfatter seg som samisk, og at man enten er barn av en person som står eller sto i manntallet, eller at man er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som hadde samisk som hjemmespråk, eller at man selv har hatt samisk som hjemmespråk. I forkant av sametingsvalget i 2013 var det en kraftig økning i antall personer i manntallet, fra 5500 til 15 019. Valgdeltagelsen var i 2013 på 66,9 prosent. Ved det første valget var den på 75,1 prosent. Selv om andelen som avlegger stemme har sunket, har antall avgitte stemmer økt i og med at manntallet nå omfatter langt flere personer.
Fram til 2009 var det tretten valgkretser, som fulgte fylkesgrenser. Etter endringene i 2009 følger man ikke lenger fylkesgrensene, men i stedet samiske kulturelle grenser, kommunegrenser og en utjevnende fordeling av de som står i valgmanntallet.


Det er sju valgkretser:
Det er sju valgkretser:
Linje 22: Linje 24:
* Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet).
* Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet).
* Lulli-Norga (Sør-Norge).
* Lulli-Norga (Sør-Norge).
*
 
=== Kretsene inntil 2017 ===
Den geografiske sammensetninga av kretsene ved valget 2017 er satt opp i tabellen under. [[Kommunereformen 2014–2018]] og [[regionreformen 2014–2018]] førte til betydelige endringer, og det er usikkert om dette vil påvirke kretsene i valget 2021.
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+
|+
Linje 31: Linje 35:
|1
|1
|Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets
|Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets
|Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Troms og Finnmark fylke
|Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke.
|-
|-
|2
|2
|Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets
|Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets
|Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Troms og Finnmark fylke
|Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke.
|-
|-
|3
|3
|Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets
|Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets
|Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms og Finnmark fylke
|Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke.
|-
|-
|4
|4
|Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets
|Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets
|Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa i Troms og Finnmark fylke
|Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke.
|-
|-
|5
|5
|Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets
|Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets
|Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms og Finnmark fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
|Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
|-
|-
|6
|6
|Åarjel-Saepmie/Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie
|Åarjel-Saepmie/Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie
|Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, hele Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke
|Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, begge Trøndelags-fylker, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke
|-
|-
|7
|7
|Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets
|Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets
|De kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark og Vestfold, Viken og Oslo.
|De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, begge Agder-fylker, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Akershus, Østfold og Oslo.
|}
|}
*
Fram til 2009 var det tretten valgkretser, som fulgte fylkesgrenser. Etter endringene i 2009 følger man ikke lenger fylkesgrensene, men i stedet samiske kulturelle grenser, kommunegrenser og en utjevnende fordeling av de som står i valgmanntallet.


==Partier og lister==
==Partier og lister==
Linje 79: Linje 80:


Siden 2016 har Sametingsrådet vært en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.
Siden 2016 har Sametingsrådet vært en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.
=== Sametingsrådet, politisk sammensetning ===
* 2017-2021: Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap) er de største partiene representert i Sametinget, med henholdsvis 18 og 7 av totalt 39 representanter. I perioden 2017 – 2021 består Sametingsrådet av president [[Aili Keskitalo]] (NSR), samt de fire rådsmedlemmene [[Henrik Olsen]] (NSR), [[Mikkel Eskil Mikkelsen]] (NSR), [[Silje Muotka]] (NSR) og [[Berit Marie Eira]] (JSL) som skal alternere med  [[Ellinor Marita Jåma]] (Åarjel-Saemiej Gïelh) med to år hver seg, der Eira startet.
* 2013-2017:


== Sametingspresidenter ==
== Sametingspresidenter ==
Linje 143: Linje 150:
Sametingets 39 medlemmer møtes normalt i plenum fire ganger i året. I forkant av plenumsmøtene holdes det komitémøter.
Sametingets 39 medlemmer møtes normalt i plenum fire ganger i året. I forkant av plenumsmøtene holdes det komitémøter.


Fem av representantene velges som plenumsledelse. I tillegg til å lede plenumsmøtene utpeker de deltakere til møter og konferanser hvor Sametinget er representert. I 2013 ble [[Jørn Are Gaski]] fra Arbeiderpartiet leder for organet, mens [[Anita Persdatter Ravna]] fra NSR ble nestleder. Normalt er det opposisjonen som har plenumsledervervet, men da en koalisjon leda av Arbeiderpartiet overtok sametingsrådet i 2016 ble den tradisjonen brutt da Gaski fortsatte i vervet.
Fem av representantene velges som plenumsledelse. I februar 2010 vedtok et knapt flertall i plenum at disse fem medIemmene i Sametingsrådet skulle tre ut av plenum og erstattes av varaer. Ordningen trådte i kraft fra juni-møtet i 2010. I tillegg til å lede plenumsmøtene utpeker Sametingsrådet deltakere til møter og konferanser hvor Sametinget er representert. I 2013 ble [[Jørn Are Gaski]] fra Arbeiderpartiet leder for organet, mens [[Anita Persdatter Ravna]] fra NSR ble nestleder. Normalt er det opposisjonen som har plenumsledervervet, men da en koalisjon leda av Arbeiderpartiet overtok sametingsrådet i 2016 ble den tradisjonen brutt da Gaski fortsatte i vervet.


Sametingspresidenten velges av og blant plenum. [[Vibeke Larsen]] ble valg til president i 2016. Presidenten peker ut sametingsrådet. I praksis gjøres dette på grunnlag av avtaler som er inngått på forhånd. Ut over presidenten er rådsmedlemmene siden 2016 [[Mariann Wollmann Magga]] (AP), [[Inger Eline Eriksen]] (Árja) og [[Lars Filip Paulsen]] (Høyre).
Sametingspresidenten velges av og blant plenum. [[Vibeke Larsen]] ble valg til president i 2016. Presidenten peker ut sametingsrådet. I praksis gjøres dette på grunnlag av avtaler som er inngått på forhånd. Ut over presidenten er rådsmedlemmene siden 2016 [[Mariann Wollmann Magga]] (AP), [[Inger Eline Eriksen]] (Árja) og [[Lars Filip Paulsen]] (Høyre).
Linje 209: Linje 216:
==Litteratur==
==Litteratur==


* Isaksen, Oddgeir: [https://www.ifinnmark.no/nyheter/trer-ut-av-sametinget/s/1-30002-4993469 ''Trer ut av Sametinget.''] iFinnmark, 25. februar 2010. Besøkt 20.03.2020.
* Onsøien, Ole Gunnar: ''Disse skal sitte i Sametingsrådet.'' Finnmark Dagblad 11.10.2017. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_finnmarkdagblad_null_null_20171011_104_218_1}}
* [https://snl.no/Sametinget Sametinget] i ''Store norske leksikon''.
* [https://snl.no/Sametinget Sametinget] i ''Store norske leksikon''.
* [https://sametinget.no/ Sametingets] hjemmeside
* [https://sametinget.no/ Sametingets] hjemmeside
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/1388407...1388958»