Sametinget

Fra lokalhistoriewiki.no DEV
Hopp til navigering Hopp til søk

Sametinget (nordsamisk Sámediggi, lulesamisk Sámedigge, pitesamisk Sámedigge, umesamisk Sámiediggie, sørsamisk Saemiedigkie og skoltesamisk Sää´mtee´ǧǧ) er et folkevalgt organ som ble etablert i 1989 for å sikre at den samiske befolkninga i Norge har reell representasjon og medvirkning. Tinget erstatta Norsk Sameråd, og har myndighet med hjemmel i sameloven av 1987. Hovedsetet er i Karasjok. Sametinget ble vedtatt oppretta den 12. juni 1987. Det første sametingsvalget ble gjennomført sammen med stortingsvalget 1989, og Sametinget ble åpna av Olav V den 9. oktober 1989.

Beliggenhet

Opprinnelig var Sametinget i Kautokeino, men i 2000 åpna den nye samtingsbygningen i Karasjok. Den er tegna av arkitektene Stein Halvorsen og Christian Sundby, og rommer tingsalen, kontorer, møterom og Samisk spesialbibliotek.

I tillegg til sametingsbygningen i Karasjok er det kontorer på Diehtosiida i Kautokeino, Varangerbotn i Nesseby, Saemien Sijte i Snåsa, Árran lulesamiske senterDrag, Senter for nordlige folk i Kåfjord, Evenskjer i Skånland og i Tromsø.

Valg

Valg til Sametinget avholdes hvert fjerde år, sammen med stortingsvalgene.

De som står i Sametingets valgmanntall har stemmerett. Kriteriene for bli innskrevet der må man erklære at man oppfatter seg som samisk, og at man enten er barn av en person som står eller sto i manntallet, eller at man er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som hadde samisk som hjemmespråk, eller at man selv har hatt samisk som hjemmespråk. I forkant av sametingsvalget i 2013 var det en kraftig økning i antall personer i manntallet, fra 5500 til 15 019. Valgdeltagelsen var i 2013 på 66,9 prosent. Ved det første valget var den på 75,1 prosent. Selv om andelen som avlegger stemme har sunket, har antall avgitte stemmer økt i og med at manntallet nå omfatter langt flere personer.

Fram til 2009 var det tretten valgkretser, som fulgte fylkesgrenser. Etter endringene i 2009 følger man ikke lenger fylkesgrensene, men i stedet samiske kulturelle grenser, kommunegrenser og en utjevnende fordeling av de som står i valgmanntallet.

Det er sju valgkretser:

  • Nuortaguovlu (Østkretsen).
  • Ávjovárri.
  • Davveguovlo (Nordkretsen).
  • Gáissaguovlu (Tindkretsen).
  • Viesttarmearra (Vesthavet.
  • Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet).
  • Lulli-Norga (Sør-Norge).

Kretsene inntil 2017

Den geografiske sammensetninga av kretsene ved valget 2017 er satt opp i tabellen under. Kommunereformen 2014–2018 og regionreformen 2014–2018 førte til betydelige endringer, og det er usikkert om dette vil påvirke kretsene i valget 2021.

Nr. Krets Kommuner i kretsen
1 Nuortaguovllu válgabiire/Østre valgkrets Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke.
2 Ávjovári válgabiire/Ávjovári valgkrets Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke.
3 Davveguovllu válgabiire/Nordre valgkrets Nordkapp, Måsøy, Kvalsund, Hammerfest, Alta, Hasvik og Loppa i Finnmark fylke og Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms fylke.
4 Gáiseguovllu válgabiire/Gáisi valgkrets Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Lenvik, Berg, Torsken, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke.
5 Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire/Vesthavet valgkrets Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Skånland, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
6 Åarjel-Saepmie/Sørsamisk valgkrets veeljemegievlie Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, begge Trøndelags-fylker, kommunene Surnadal, Rindal og Sunndal i Møre- og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Hedmark fylke
7 Lulli-Norgga válgabiire/Sør-Norge valgkrets De kommunene i Møre og Romsdal og Hedmark fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Sogn og Fjordane, Hordaland, Rogaland, begge Agder-fylker, Telemark, Vestfold, Buskerud, Oppland, Akershus, Østfold og Oslo.

Partier og lister

De to listene som har vært dominerende er Arbeiderpartiet (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi). De har til sammen fått flertall i alle valg, men har valgt å danne sametingsråd hver for seg ved hjelp av andre støttepartier.

Sammensetninga etter valget i 2013 er:

Siden 2016 har Sametingsrådet vært en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.

Sametingsrådet, politisk sammensetning

  • 2017-2021: Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet (Ap) er de største partiene representert i Sametinget, med henholdsvis 18 og 7 av totalt 39 representanter. I perioden 2017 – 2021 består Sametingsrådet av president Aili Keskitalo (NSR), samt de fire rådsmedlemmene Henrik Olsen (NSR), Mikkel Eskil Mikkelsen (NSR), Silje Muotka (NSR) og Berit Marie Eira (JSL) som skal alternere med Ellinor Marita Jåma (Åarjel-Saemiej Gïelh) med to år hver seg, der Eira startet.
  • 2013-2017:


Sametingspresidenter

Navn Innsatt Forlot stillinga Parti
Ole Henrik Magga (1947–) 1989 1997 Norske Samers Riksforbund
Sven-Roald Nystø (1956–) 1997 2005 Norske Samers Riksforbund
Aili Keskitalo (1968–) 2005 2007 Norske Samers Riksforbund
Egil Olli (1949–) 2007 2013 Arbeiderpartiet
Aili Keskitalo (1968–) 2013 2016 Norske Samers Riksforbund
Vibeke Larsen (1971–) 2016 2017 Arbeiderpartiet
Vibeke Larsen (1971–) 2017 2017 Uavhengig
Aili Keskitalo (1968–) 2017 sittende Norske Samers Riksforbund

Struktur

Sametingets 39 medlemmer møtes normalt i plenum fire ganger i året. I forkant av plenumsmøtene holdes det komitémøter.

Fem av representantene velges som plenumsledelse. I februar 2010 vedtok et knapt flertall i plenum at disse fem medIemmene i Sametingsrådet skulle tre ut av plenum og erstattes av varaer. Ordningen trådte i kraft fra juni-møtet i 2010. I tillegg til å lede plenumsmøtene utpeker Sametingsrådet deltakere til møter og konferanser hvor Sametinget er representert. I 2013 ble Jørn Are Gaski fra Arbeiderpartiet leder for organet, mens Anita Persdatter Ravna fra NSR ble nestleder. Normalt er det opposisjonen som har plenumsledervervet, men da en koalisjon leda av Arbeiderpartiet overtok sametingsrådet i 2016 ble den tradisjonen brutt da Gaski fortsatte i vervet.

Sametingspresidenten velges av og blant plenum. Vibeke Larsen ble valg til president i 2016. Presidenten peker ut sametingsrådet. I praksis gjøres dette på grunnlag av avtaler som er inngått på forhånd. Ut over presidenten er rådsmedlemmene siden 2016 Mariann Wollmann Magga (AP), Inger Eline Eriksen (Árja) og Lars Filip Paulsen (Høyre).

Alle representanter er også medlem av en av fagkomiteene. De er plan- og finanskomiteen, oppvekst-, omsorg og utdanningskomiteen og kulturkomiteen. Det finnes i tillegg et kontrollutvalg og en valgkomité. Sistnevnte har ansvar for å gi innstilling til valg av representanter til organer i og utafor Sametinget.

Alle sametingsrepresentanter er medlem av en fagkomité som arbeider med en bestemt type saker. Komiteene møtes før møtene i plenum avholdes, og gir innstilling på saker til plenum.

Sametingets ungdomspolitiske utvalg ble oppretta i 2003. Medlemmene utpekes av sametingsrådet. Leder per 2017 er Anná Káisá Partapuoli. Sametingets eldreråd ble oppretta i 2013, og ledes per 2017 av Inga Karlsen.

Sametinget har også en klagenemnd for tilskuddssaker, som ble oppretta i 2011.

Administrasjonen ledes av sametingsdirektøren, per 2017 Rune Fjellheim.

Mandatfordeling på kretsene
Valgkrets 2017 2021
1 Østre 5 5
2 Ávjovári 8 7
3 Nordre 6 6
4 Gáisi 5 6
5 Vesthavet 5 5
6 Sørsamisk 4 4
7 Sør-Norge 6 6

Virkeområde

Etter sameloven skal Sametinget har «alle saker som etter tingets oppfatning særlig berører den samiske folkegruppe» som sitt virkeområde. Det kan avgi uttalelser om alle saker som berører dette, og legge fram saker for offentlige myndigheter og private institusjoner. Staten kan delegere myndighet til forvaltning av midler til samiske formål og gi tinget beslutningsmyndighet i andre saker.

Når en sak berører Sametingets virkeområde bør andre offentlige organer gi Sametinget mulighet til å uttale seg før en beslutning tas. Dette er nedfelt i konsultasjonsavtalen fra 2005. Sametinget har ikke vetorett. Som del av konsultasjonsavtalen er det halvårlige møter mellom statsråden med ansvar for samiske saker og sametingspresidenten.

Sametinget er representert i styret til Finnmarkseiendommen (Finnmárkuopmodat, FeFo), som forvalter størstedelen av Finnmarks areal i henhold til Finnmarksloven. Tinget oppnevner tre styremedlemmer, mens Finnmark fylkesting gjør det samme. En av Sametingets styremedlemmer skal representere reindrifta.

Samisk Utviklingsfond (SUF), som ble etablert i 1975, ble underlagt Sametinget i 1989. Det ble i 2009 erstatta av Sametingets tilskuddsordninger til næringsutvikling. Ordningen dekker per 2017 seksten kommuner og ti delområder av kommuner. Det legges særlig vekt på tradisjonelle samiske næringer.

Fiskeriet er ikke formelt underlagt Sametingets myndighet, men tinget arbeider for å få en mer lokal forankring av forvaltninga. Dersom det blir oppretta en fjordfiskenemnd for Nord-Norge har Sametinget og fylkestingene rett til å oppnevne medlemmer. Det ble i 2012 åpna for å opprette ei slik nemnd, men det har per 2017 ikke blitt gjennomført.

Reindrifta ligger ikke under Sametingets myndighet, men under Landbruks- og matdepartementet. Sametinget oppnevner tre medlemmer til reindriftstyret, mens departementet oppnevner de andre fire.

Litteratur