Sametinget: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Sametinget]]''' (nordsamisk ''Sámediggi'', lulesamisk ''Sámedigge'', sørsamisk ''Saemiedigkie'') er et folkevalgt organ som ble etablert i 1989 for å sikre at den [[samer|samiske]] befolkninga i Norge har reell representasjon og medvirkning. Tinget erstatta [[Norsk Sameråd]], og har myndighet med hjemmel i ''[[sameloven]]'' av 1987. Hovedsetet er i [[Karasjok]]. Sametinget ble vedtatt oppretta den 12. juni 1987. Det første [[sametingsvalget 1989|sametingsvalget]] ble gjennomført sammen med [[stortingsvalget 1989]], og Sametinget ble åpna av [[Olav V]] den 9. oktober 1989.
==Beliggenhet==
Opprinnelig var Sametinget i Kautokeino, men i 2000 åpna den nye samtingsbygningen i Karasjok. Den er tegna av arkitektene [[Stein Halvorsen (arkitekt)|Stein Halvorsen]] og [[Christian Sundby (arkitekt)|Christian Sundby]], og rommer tingsalen, kontorer, møterom og [[Samisk spesialbibliotek]].
I tillegg til sametingsbygningen i Karasjok er det kontorer på [[Diehtosiida]] i [[Kautokeino kommune|Kautokeino]], [[Varangerbotn]] i [[Nesseby kommune|Nesseby]], [[Saemien Sijte]] i [[Snåsa kommune|Snåsa]], [[Árran lulesamiske senter]] på [[Drag]], [[Senter for nordlige folk]] i [[Kåfjord kommune|Kåfjord]], [[Evenskjer]] i [[Skånland kommune|Skånland]] og i [[Tromsø]].
==Valg==
Valg til Sametinget avholdes hvert fjerde år, sammen med stortingsvalgene.
De som står i Sametingets valgmanntall har stemmerett. Kriteriene for bli innskrevet der må man erklære at man oppfatter seg som samisk, og at man enten er barn av en person som står eller sto i manntallet, eller at man er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som hadde samisk som hjemmespråk, eller at man selv har hatt samisk som hjemmespråk. I forkant av sametingsvalget i 2013 var det en kraftig økning i antall personer i manntallet, fra 5500 til 15 019. Valgdeltagelsen var i 2013 på 66,9 prosent. Ved det første valget var den på 75,1 prosent. Selv om andelen som avlegger stemme har sunket, har antall avgitte stemmer økt i og med at manntallet nå omfatter langt flere personer.
Det er sju valgkretser:
* Nuortaguovlu (Østkretsen).
* Ávjovárri.
* Davveguovlo (Nordkretsen).
* Gáissaguovlu (Tindkretsen).
* Viesttarmearra (Vesthavet.
* Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet).
* Lulli-Norga (Sør-Norge).
Fram til 2009 var det tretten valgkretser, som fulgte fylkesgrenser. Etter endringene i 2009 følger man ikke lenger fylkesgrensene, men i stedet samiske kulturelle grenser, kommunegrenser og en utjevnende fordeling av de som står i valgmanntallet.
==Partier og lister==
De to listene som har vært dominerende er [[Arbeiderpartiet]] (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi). De har til sammen fått flertall i alle valg, men har valgt å danne sametingsråd hver for seg ved hjelp av andre støttepartier.
Sammensetninga etter valget i 2013 er:
* [[Arbeiderpartiet]] (10)
* [[Árja]] (4)
* [[Fastboendes liste]] (1)
* [[Flyttsamelista]] (1)
* [[Fremskrittspartiet]] (2)
* [[Høyre]] (2)
* [[Nordkalottfolket]] (3)
* [[Norske Samers Riksforbund]] (13, hvorav 2 er fra felleslister NSR/Samefolkets Parti)
* [[Samer sørpå]] (1)
* [[Åarjel-Saemiej Gïelh]] (2).
Siden 2016 har Sametingsrådet vært en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.
== Sametingspresidenter ==
{| class="wikitable"
{| class="wikitable"
|+
|+
Linje 8: Linje 55:
|-
|-
|
|
|'''Ole Henrik Magga'''(1947–)
|'''Ole Henrik Magga''' (1947–)
|1989
|1989
|1997
|1997
Linje 14: Linje 61:
|-
|-
|
|
|'''Sven-Roald Nystø'''(1956–)
|'''Sven-Roald Nystø''' (1956–)
|1997
|1997
|2005
|2005
Linje 20: Linje 67:
|-
|-
|
|
|'''Aili Keskitalo'''(1968–)
|'''Aili Keskitalo''' (1968–)
|2005
|2005
|2007
|2007
Linje 26: Linje 73:
|-
|-
|
|
|'''Egil Olli'''(1949–)
|'''Egil Olli''' (1949–)
|2007
|2007
|2013
|2013
Linje 32: Linje 79:
|-
|-
|
|
|'''Aili Keskitalo'''(1968–)
|'''Aili Keskitalo''' (1968–)
|2013
|2013
|2016
|2016
Linje 38: Linje 85:
|-
|-
|
|
|'''Vibeke Larsen'''(1971–)
|'''Vibeke Larsen''' (1971–)
|2016
|2016
|2017
|2017
Linje 44: Linje 91:
|-
|-
|
|
|'''Vibeke Larsen'''(1971–)
|'''Vibeke Larsen''' (1971–)
|2017
|2017
|2017
|2017
Linje 50: Linje 97:
|-
|-
|
|
|'''Aili Keskitalo'''(1968–)
|'''Aili Keskitalo''' (1968–)
|2017
|2017
|sittende
|sittende
|Norske Samers Riksforbund
|Norske Samers Riksforbund
|}
|}
'''[[Sametinget]]''' (nordsamisk ''Sámediggi'', lulesamisk ''Sámedigge'', sørsamisk ''Saemiedigkie'') er et folkevalgt organ som ble etablert i 1989 for å sikre at den [[samer|samiske]] befolkninga i Norge har reell representasjon og medvirkning. Tinget erstatta [[Norsk Sameråd]], og har myndighet med hjemmel i ''[[sameloven]]'' av 1987. Hovedsetet er i [[Karasjok]]. Sametinget ble vedtatt oppretta den 12. juni 1987. Det første [[sametingsvalget 1989|sametingsvalget]] ble gjennomført sammen med [[stortingsvalget 1989]], og Sametinget ble åpna av [[Olav V]] den 9. oktober 1989.
==Beliggenhet==
Opprinnelig var Sametinget i Kautokeino, men i 2000 åpna den nye samtingsbygningen i Karasjok. Den er tegna av arkitektene [[Stein Halvorsen (arkitekt)|Stein Halvorsen]] og [[Christian Sundby (arkitekt)|Christian Sundby]], og rommer tingsalen, kontorer, møterom og [[Samisk spesialbibliotek]].
I tillegg til sametingsbygningen i Karasjok er det kontorer på [[Diehtosiida]] i [[Kautokeino kommune|Kautokeino]], [[Varangerbotn]] i [[Nesseby kommune|Nesseby]], [[Saemien Sijte]] i [[Snåsa kommune|Snåsa]], [[Árran lulesamiske senter]] på [[Drag]], [[Senter for nordlige folk]] i [[Kåfjord kommune|Kåfjord]], [[Evenskjer]] i [[Skånland kommune|Skånland]] og i [[Tromsø]].
==Valg==
Valg til Sametinget avholdes hvert fjerde år, sammen med stortingsvalgene.
De som står i Sametingets valgmanntall har stemmerett. Kriteriene for bli innskrevet der må man erklære at man oppfatter seg som samisk, og at man enten er barn av en person som står eller sto i manntallet, eller at man er barn, barnebarn eller oldebarn av en person som hadde samisk som hjemmespråk, eller at man selv har hatt samisk som hjemmespråk. I forkant av sametingsvalget i 2013 var det en kraftig økning i antall personer i manntallet, fra 5500 til 15 019. Valgdeltagelsen var i 2013 på 66,9 prosent. Ved det første valget var den på 75,1 prosent. Selv om andelen som avlegger stemme har sunket, har antall avgitte stemmer økt i og med at manntallet nå omfatter langt flere personer.
Det er sju valgkretser:
* Nuortaguovlu (Østkretsen).
* Ávjovárri.
* Davveguovlo (Nordkretsen).
* Gáissaguovlu (Tindkretsen).
* Viesttarmearra (Vesthavet.
* Åarjiel-Saepmie (Sørsameområdet).
* Lulli-Norga (Sør-Norge).
Fram til 2009 var det tretten valgkretser, som fulgte fylkesgrenser. Etter endringene i 2009 følger man ikke lenger fylkesgrensene, men i stedet samiske kulturelle grenser, kommunegrenser og en utjevnende fordeling av de som står i valgmanntallet.
==Partier og lister==
De to listene som har vært dominerende er [[Arbeiderpartiet]] (Bargiidbellodat) og Norske samers riksforbund (Norgga Sámiid Riikkasearvi). De har til sammen fått flertall i alle valg, men har valgt å danne sametingsråd hver for seg ved hjelp av andre støttepartier.
Sammensetninga etter valget i 2013 er:
* [[Arbeiderpartiet]] (10)
* [[Árja]] (4)
* [[Fastboendes liste]] (1)
* [[Flyttsamelista]] (1)
* [[Fremskrittspartiet]] (2)
* [[Høyre]] (2)
* [[Nordkalottfolket]] (3)
* [[Norske Samers Riksforbund]] (13, hvorav 2 er fra felleslister NSR/Samefolkets Parti)
* [[Samer sørpå]] (1)
* [[Åarjel-Saemiej Gïelh]] (2).
Siden 2016 har Sametingsrådet vært en koalisjon av Arbeiderpartiet, Árja og Høyre.
== Sametingspresidenter ==
==Struktur==
==Struktur==