Samferdsel, kultur og teknologi: Forskjell mellom sideversjoner

{{forside|Samferdsel, kultur og teknologi}}

<onlyinclude>

Prosjektgruppens brede faglige sammensetning og lange arbeidserfaring har gjort det mulig for gruppen å analysere samferdsel, kultur og teknologi både hver for seg, i deres innbyrdes sammenheng og hvordan samfunnsutviklingen blir påvirket av samferdsel og hvordan samfunnsutviklingen virker tilbake på samferdsel. For å kunne vise dette ærgjerrige analyseopplegget i et historisk og dynamisk utviklingsforløp har gruppen valgt å dele prosjektet inn i fire utviklingsperioder:

* [[Samkult 2]] fra 1814 til 1905 – Norge i personalunion med Sverige.

* [[Samkult 3]] fra 1905 til 1960 – Norge som uavhengig stat.

Som startår for moderne samferdsel har gruppen valgt 1647 da Postverket ble opprettet. Den gangen hadde landet knapt kjørbare veier i det hele tatt.

* [[Samkult 2]] ble lagt ut i 2016.

* [[Samkult 3]] er startet i 2017.

Gruppen har til nå lagt ut rundt 30 nettbaserte artikler, de fleste med en serie underavsnitt og lenker til annet relevant stoff. Samkult er søkbar både på Google og andre søkemotorer.

[[Fil:Hovedbanens annonse i Aftenposten 1875. Koppang-Rena..png|miniatyr|Togtidene for Koppang-Rena blir annonsert i Aftenposten av Norsk Hoved-Jernbane i 1875, dvs fem år før det var sammenhengende jernbane dit. <br />

<small>Kilde Jernbanemuseet.</small>]]

== Samkult ==

* Under [[Samkult 2]] ([[1814]]-[[1905]]) behandles unionstiden med Sverige. I denne perioden ble dampskip, tog, telegraf og telefon tatt i bruk, noe som førte til revolusjon i samferdselsforhold og i transportløsninger. Posten gjennomgikk en dramatisk utvikling både administrativt, organisatorisk og teknologisk. Dessuten var de politiske omveltningene og den industrielle revolusjonen i det demokratiske Norge på [[1800-tallet]] vesentlig forskjellig fra forholdene i det eneveldige Danmark-Norge. Gruppen har derfor følt et behov for å kunne sammenligne forholdene i unionstiden med Sverige med utviklingen under unionstiden med Danmark.  

* Prosjektavsnittet [[Samkult 3]] omhandler tiden fra [[1905]] til [[1960]], en periode hvor det skjedde mye både for Norge som nasjon og i samferdselssektoren spesielt. Perioden innbefattet også dramatiske hendelser gjennom to verdenskriger. Året 1960 er valgt som milepæl fordi en da sto på spranget til en ny æra, preget av jetalderen, frislipp i bilsalget og en gryende datateknologisk hverdag.

=== Gruppens sammensetning ===

Gruppen ble startet i [[2009]] av de tidligere kollegene Dag Bjørnland, Nils Skarra og Erik Brand Olimb. Etter Brand Olimbs død i 2010 har andre kommet til, og i 2018 består gruppen av [[Bruker: Dag Bjørnland|Dag Bjørnland]], Sidsel Sandelien, Geir Paulsrud, Bjørn Foss, Ivar Erlend Stav, [[Bruker: Lars Roede|Lars Roede]], [[Bruker:NilSkarra|Nils Skarra]] og [[Bruker: Steinar Bunæs|Steinar Bunæs]] med sistnevnte som prosjektleder. Helge Sognli, avdelingsleder ved Lillehammer Museum og Postmuseet, inngår i en ressursgruppe tilknyttet prosjektet. <br />

<gallery>

</gallery>

=== Samkultsymposiet 2018 ===

Symposium 66.JPG|Christian Wesenberg, Birgitte Akerhaugen og Anders Godal Holt.

</gallery>

== Samferdselsrariteter ==

Prosjektet Samkult har siden [[2009]] arbeidet med samvirket mellom samferdsel, kultur og teknologi. Gruppen har hele tiden hatt de seriøse, historiske sammenhenger i fokus, og mener i stor grad å ha lykkes med dette.

=== Aktuelle samferdselssitater hvor skepsis er gjort til skamme: ===

==== Om en mulig jernbane 1839 ====

I august 1880 var nysgjerrige og skeptiske drammensere samlet i Børsen, Drammen for å se og høre Alexander Graham Bell, og for å se oppfinnelsen hans. Ifølge Drammen Byleksikon var det etter å ha hørt den første telefonsamtalen rittmester Jacob Borch uttalte: «Ja, mine herrer, det er et meget morsomt leketøy, men noen praktisk betydning får det aldri!».

Trygve Elias Solheim skriver i bladet Samferdsel i 2007:

Offisielt ble Gressholmen aldri omtalt som hverken flyplass eller sjøflyhavn — den første norske hovedflyplassen het “Oslo flyvehavn”. Da Stortinget behandlet en bevilgningssak på kr 15.000 til Gresshoolmen uttalt en representant fra Nordland slik: «Dette er ingen statssak, men en sak for Oslo kommune alene. Det blir bare Oslos beboere som får gleden av å se flyene starte og lande på havnen når de spaserer langs Festningskaien». En annen representant skal ha uttalt: «Det er urimelig å tenkja seg ei dagleg flyrute. At det vert noko framtidstransportmedel for folk og varor, kan eg aldri få inn i hovudet».

Første norske televisjonssending.jpg|Første norske televisjonssending. 12. januar 1954.

Tømmerslep på Øyeren fram til 1985.jpg|Tømmerslep med opptil 300.000 stokker på Øyeren fram til 1985.

</gallery>

{{Samkult}}