Samfunnshuset (Steinkjer)
Samfunnshuset (Steinkjer) ble Norges første samfunnshus, og sto ferdig i 1952. Som Nord-Trøndelags største hus fikk bygget status, også utenfor byens grenser. Arkitekt var Sverre Olsen, Steinkjer. Samfunnshuset i Steinkjer kom til å bli et folkets og kommunens hus. Det var en unik storstue Steinkjer fikk i 1952: Ikke bare landets første samfunnshus; men også nasjonens andre svømmehall utenfor Oslo. Dette prosjektet kom til å danne modell for etterkrigstidens samfunnshusbygging.
Funkis
Huset er et typisk «funkis»-bygg, som rammer inn nordre og østre side av torget. Her var bibliotek, svømmehall, badstue og karbadavdeling, kino og festsal med flott scene. Husets særegne utforming er skapt av arkitekt Sverre Olsen, som hadde egen praksis i Steinkjer fra 1940. Anlegget består av tre sammenbygde blokker, i en slags S-form. Festsalen har store vinduer mot torget, som går i ett med førsteetasjens kontorvinduer. Bystyresalen ble markert med et utbygg; som et utsiktspunkt over byen, framhevet med eikestaver under vinduene. Både nordvestblokken og midtblokken er utført i pusset teglstein, mens kino- og teatersalblokken har fuget teglstein. Hovedvestibylen; inngangen til festsalen og kinoen er tydelig markert med mørk fasadestein.
Mange funksjoner
Bygget har to etasjes høyde mot torget, og fire etasjes høyde mot elven. Midtblokken er noe høyere enn de andre delene. Den nordvestlige blokken var kontorer for kommunens administrasjon: Kemneren i første etasje, mens ordfører, rådmann, sosialkontor, bystyre og formannskap hadde tilhold i andre etasje. Bystyresalen (med utsikt mot byen) var også rettslokale, og i underetasjen var altså landets første svømmehall nord for Dovre. Svømmehallen ble offisielt åpna mandag 24. november 1952. Midtblokken besto av kontorer for trygdekassen, Arbeider-Avisa og Samorganisasjonen i første etasje, og festsal i andre etasje. Midtblokkens underetasje inneholdt biblioteket, et hobbyrom og møterom. I den sørøstlige blokken var kino- og teatersalen.
Lang byggetid
Huset sto ferdig i november 1952. Men råbygget sto der allerede i oktober 1950. Vi som var fredsbarn av 1946 skjønte lite av den kampen mot naturen som hadde foregått fra 1948. Men vi er fortalt at de kompliserte grunnarbeidene i elvebunnen og svikt i sementforsyningen skal ha vært momenter som forsinket prosjektet. Men allerede i juli 1951 ble kommunekontorene ferdig, i oktober samme året tok man i bruk bystyre- og formannskapsal. Festsalen ble brukt første gang i november 1951. Det var kino- og teatersalen som ble sist ferdig; i mars 1953. Da hadde også badet vært i bruk fra november 1952.
Arbeiderbevegelsens organisatorer
Det var arbeiderbevegelsens stedlige organer, Arbeiderpartiet og Samorganisasjonen i Steinkjer som fikk til dette unike samarbeidet med kommunen, og da Justisdepartementet fikk sin vilje gjennom; om å danne et Aksjeselskap ble sakene ordnet, raskt og effektivt. Samfunnshus et i Steinkjer ble en modell for andre samfunnshus utover det ganske land i 50- og 60-åras Norge.
Kilde
Kristiansen, Gunnar E.: Livet i småbyen Steinkjer på 1950-tallet – Steinkjer SAGA nr 1. 2008