Sebbelows Stiftelse
Sebbelows Stiftelse ligger i dag i Jens Bjelkes gate 75 og er et familiehjem med 13 leiligheter og fellesfunksjoner. Stiftelsen sto bak landets første mødrehjem for ugifte mødre og som åpnet i 1892 og er fortsatt i drift.
Sebbelow
Utdypende artikkel: Christian August Sebbelow
Stiftelsen ble opprinnelig opprettet i 1867 som et hjem for ugifte mødre gjennom en testamentarisk gave fra prokurator Christian August Sebbelow (1805-1886).
Sebbelow var en velstående mann uten direkte arvinger, og da han døde etterlot han det meste av sin formue på rundt en halv million kroner (tilsvarende 2020 rundt 40 millioner) til Sebbelows Stiftelse. Denne skulle bli et tilfluktssted for ugifte mødre og deres barn før og etter fødselen.
Det tok tre år å gjøre opp Sebbelows bo etter hans død, men i 1889 kunne man komme i gang med arbeidet, først å utarbeide statutter for stiftelsen.
Formål
Ved stiftelsen hadde den følgende formål:
- å være et tilfluktsted for gravide, ugifte førstegangsfødende kvinner,
- å gi husvære og livsopphold til mor og barn den første tiden etter fødselen,
- å hjelpe moren til å få seg arbeid, eller med å sette bort barnet slik at hun ikke «kastet seg ut i nye Fristelser».
Ledelse
Statuttene ble godkjent 7. mars 1890 og samme år ble det første styret oppnevnt av «Christiania magistrat og formandskap». Styret besto av Diakonisseanstaltens forstanderinne Cathinka Guldberg, medisinaldirektør, senere stadsfysikus i Kristiania og overlege på Ullevål sykehus Gotfred Eugen Bentzen og høyesterettsadvokat og tidligere ordfører i Kristiania Karl Lous.
Alle tre ble sittende i styret fram til sin død, og Guldberg ble ved sin død i 1919 erstattet av Kristine Munch.
I februar 1891 mottok styret de testamenterte legatmidlene og 30 år gamle diakonissen Margit Kvammen ble et halvt år senere ansatt som stiftelsens første bestyrer og hadde denne funksjonen i de neste 33 år. Siden dette var den første i sitt slag i Norge, ble hun sendt på studiereise til utlandet ved hjelp av Cathinka Guldbergs kontakter i den tyske diakonissetjenesten for å lære hvordan lignende institusjoner organiserte sin virksomhet. Blant annet tilbrakte hun tre måneder ved Berta Ljungstras' «Versorgungshaus» for ugifte mødre i Bonn som ble stiftet i 1868. Hun besøkte også andre byer i Tyskland, Sverige og Danmark. Senere ble det flere studiereiser, med opphold i Sveits, Italia, England og Amerika.
Mens Margit Kvammen kvalifiserte seg til sin livsoppgave, gikk styret igang med å finne tomt og hus til virksomheten. De søkte en tilbaketrukket bygning med en fri beliggenhet og som hadde utvikingsmuligheter.
Steder
Lovisenberg
I 1892 ble eiendommen Løkkeberg solgt i tre like store deler, en til Sebbelows Stiftelse og de to andre delene til Diakonisseanstalten og en til Kristiania kommune som skolehage.
Den gamle trevillaen 1892–1917
Det sto en gammel trevilla på den delen av Løkkeberg som stiftelsen overtok, slik at den nye virksomheten slapp å måtte bygge nytt før en fikk gjort seg nødvendige erfaringer med om en ville få tillit og nå fram til målgruppa og hvilke behov en ville få. Samtidig kunne tomta få plass til et nybygg. Den gamle trevillaen ble rehabilitert og innredet til formålet og den første moren og hennes datter flyttet inn på Stiftelsen 14. desember 1892[1], og fikk ha personalet alene i seks dager før ytterligere en mor og hennes barn flyttet inn. På nyåret kom det flere, slik at ved sommeren 1893 var alle ni plasser fylt opp.[2]
Mødrene kunne være på stiftelsen i seks måneder, noe som i 1898 ble utvidet til 12 måneder.
Lovisenberggata 6 1901–1970
Etter fem års drift kunne styret konkludere med at virksomheten dekket et behov for et slikt «tilfluktsted» i hovedstaden og det ble lagt planer for en ny bygning med kapasitet på 20 mødreplasser på tomta.
Kristianiakrakket i 1899 gjorde all byggevirksomhet vanskelig i flere år for hele hovedstaden. Alternativet for stiftelsen ble da å kjøpe naboeiendommen i Lovisenberggata 6 med en trebygning med en tilbaketrukket beliggenhet med gode omgivelser og en tomt på tilsammen 35 dekar som ga muligheter for et nybygg. Den store tomta gjorde en framtidig styrkelse av stiftelsens kapital ved salg av tomter etter hvert som byen ekspanderte nordover, og i mellomtiden kunne man få leieinntekter ved utleie av jordbruksarealer og uthus.
Den innkjøpte trevillaen i nr. 6 ble restaurert og fikk plass til 16 mødre med barn. Stiftelsen flyttet inn i 1901 og den gamle trebygningen ble leid bort til Bernhard Mathiesens barnehjem, som fortrinnvis tok imot barn fra Stiftelsen.
Fram til 1902 var Stiftelsen det eneste mødrehjemmet her i landet.
Murbygningen 1903–1970
Stiftelsen fikk 1903 en ny bygning på tomta, en toetasjes myrbygning med mansardtak, arkitekt for denne var Ove Ekman.
Filialen i Mossegata 1912–1914
I 1912 utvidet stiftelsen tilbudet med en filial i [3] 10 på Sagene. Denne filialen hadde plass til 12 mødre med barn og målgruppen var mødre som hadde arbeid som de kunne gå tilbake til 14 dager etter fødselen.
To ansatte passet barna på dagtid, og mødrene betalte selv for oppholdet.
Kapasitet
Da filialen i Mossegata åpnet, fikk stiftelsen for noen år sin største kapasitet. Da var det 16 plasser i den gamle trevillaen, 15 plasser i murhuset og 12 i Mossegata, tilsammen 43 plasser.
Men allerede i 1917 førte den vanskelige matsituasjonen og de harde økonomiske tidene i landet på grunn av første verdenskrig til at stiftelsen måtte innskrenke driften og øke leieinntektene. Diakonisseanstalten fikk leie den gamle trevillaen på Løkkeberg, og antall plasser ble redusert til 15 i nybygget og 12 i filialen.
I 1919 ble det også nødvendig å selge 10 dekar av tomten til Sosialdepartementet som etablerte Serumsinstituttet, senere Statens Institutt for Folkehelse, idag Folkehelseinstituttet på stedet. Fra samme år økte man antall beboere i hovedhuset til nærmere det dobbelte ved å sette inn flere senger på rommene.
Bredvedt
Etter et makeskifte med staten holdt stiftelsen 1970–2006 til i Bredtvetveien 2b i en ny bygning, bygget for formålet som åpnet 1972, arkitekt var Peter Andreas Munch Mellbye.
Etter at stiftelsen flyttet fra bygningen i 2006 har den blitt benyttet av Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt til en avdeling med lavere sikkerhetsnivå.
Tøyen
Stiftelsen flyttet i 2006 til nye lokaler i nyoppført gård i Jens Bjelkes gate 75.
Noter
- ↑ Den første moren som fikk plass var den nesten 22 år gamle Marie som kom fra en liten husmannsplass nær Elverum. Hun en av ni søsken og reiste til hovedstaden for å få huspost umiddelbart etter konfirmasjonen. 20 år gammel hadde hun sin sjette post, denne hos en familie i Underhaugsveien, og hun forlovet hun seg med den par år eldre snekkersvennen Jon fra Brumunddal som arbeidet for en snekker nede i byen. Etter et år ble hun imidlertid gravid, men verken hun eller Jon hadde stilling som gjorde at de hadde egen bolig, og han hadde derfor verken økonomiske eller praktiske muligheter for å ta seg av mor og barn. Husfruen beholdt Marie i tjenesten så lenge hun kunne gjøre nytte for seg, men da barnet var født kunne hun ikke bli der lengre. Hjem til foreldrene kunne hun ikke dra. Redningen ble søster Inger i menighetens fattigpleie som hadde hørt om et nytt tilbud for ugifte mødre.
- ↑ Tjenestejenter utgjorde 35 prosent av de yrkesaktive kvinnene i Kristiania i 1900, men var sterkt overrepresentert blant de mødre som fikk plass på stiftelsen de første tiårene, av de som fikk plass i 1890-årene var 86 prosent tjenestejenter. Disse var neste alle utenbysfra, 13 prosent fra Sverige, som var mer enn dobbelt så mange som andelen av folk født i Sverige utgjorde i Kristiania.
Tjenestejentene manglet som regel familie og annet kontaktnett rundt seg da de som gravide mistet både jobb og bolig, skammen og også pengemangel gjorde det umulig å reise hjem til foreldrene. De resterende 14 prosent av beboerne i 1890-åra fordelte seg med 10 prosent i andre yrker og fire prosent hjemmeboende døtre. - ↑ Mossegata skiftet navn til Skiensgata i 1941 da Mosseveien fikk sitt navn.
Kilder
- Vår historie på stiftelsens nettside
- Fehn, Inger-Lise Stjernholm: Kom ikke til meg med en lausunge! Om ugifte mødre som søkte tilflukt på mødrehjemmet Sebbelows Stiftelse i perioden 1892 til 1946. Hovedfagsoppgave i sosialt arbeid 2003. Høgskolen i Oslo, avdeling for økonomi, kommunal- og sosialfag i samarbeid med Norges teknisk – naturvitenskaplige universitet i Trondheim.
- Sebbelows Stiftelse i Oslo byleksikon