Sem (Øvre Eiker)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Sem
Sem utenfor Hokksund - WF235.jpg
Foto: Widerøes flyveselskap (1961).
Sokn: Haug
Fylke: Buskerud
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 73
Postnummer: 3300 Hokksund



Navnet

Beliggenhet og topografi

Opprinnelse og forhistorie

Arkeologiske funn og kulturminner

Høymiddelalderen (1050-1350)

Det finnes lite kunnskap om gårdens historie i denne perioden, men både de rike arkeologiske funnene fra førhistorisk tid og gårdens posisjon i nyere tid gjør det rimelig å anta at dette har vært en av dse største og viktigste gårdene i bygda også i høymiddelalderen. Tord Pedersen skriver i Drammens byhistorie at Sem var en gammel kongsgård som hadde tilhørt kronen «far den eldste tid», uten at han dokumenterer dette nærmere.[1]

Adelsmannen Svein Basse, som omkring midten av 1200-tallet ble landsforvist under kong Håkon Håkonsson, har blitt knyttet til Sem, men det er vanskelig å finne primærkilder som kan bekrefte dette.[2]

Seinmiddelalderen (1350-1500)

I 1388 ble adelsmannen Benedikt Nikolausson, tidligere slottsfogd på Akershus, forlenet med Eker len, og han residerte som lensherre på Sem i mer enn 50 år. Lenet omfattet Eiker, Modum og Tverrdalene (Sigdal, Eggedal og Krødsherad), samt inntektene av skipstoll og kongskjøp ved Drammensfjorden. Det ble utdelt av dronning Margrethe som pant for en pengesum som kronen hadde lånt av Benedikt.[3]

Sem ble også brukt som residens av Torgaut Bengtsson, som etterfulgte faren som lensherre i 1442. Gården ble sannsynligvis også benyttet av Gaute Toraldsson Kane, som nevnes som «sysselmann» på Eiker i 1446 og 1448.[4]

Rundt midten av 1400-tallet ble Eiker igjen underlagt Akershus len. Sem trolig blitt disponert av lensherren og muligens brukt som residens for hans betrodde menn. Det er imidlertid ikke kjent hvem som bodde på gården i denne perioden.

1541-1602: Adelsslekten Litle

1541-1551: Peder Hanssøn

Våren 1541 ervervet lensherren i Akershus, Peder Hanssøn, Sem som sin private eiendom. Dette var ledd i et systematisk oppkjøp av jord-og skogeiendommer i nedre del av Drammensvassdraget, der Peder Hanssøn og hans etterkommere fikk en dominerende posisjon i sagbruksdrift og trelasthandel. Han valgte Foss som hovedgård, men Sem hadde også en framtredende posisjon.

1551-1602: Hans Pederssøn

Da sønnen, Hans Pederssøn, ble utnevnt til rikskansler i 1592, brukte hans Sem som sin setegård, mens moren, Ingeborg Nilsdatter Gyldenløve residerte på Foss. I 1595 var han vertskap for biskop Jens Nilssøn, og besøket er skildret i biskopens reiseopptegnelser:

«Der effter gick Hans Pederssen och bispen hiem i prestegaarden och gick Hans op met bispenn paa hans kammer, och der skenchte bispen hannem 3 eller 4 maarskin och 6 hermelin. Siden lod Hans sin tiennere hente en liden stenflaske aquæ vitæ och skienchte bispen, och igaar skienchte hand bispen en liden tønne syltedt Ingefær. »

1602-1648: Krongods og lensherreresidens

I 1602 bestemte kong Christian IV at Eiker på nytt skulle skilles ut som eget len, med Sem som lensherreresidens. Han tvang derfor igjennom et makeskifte med Hans Pederssøn, og han besøkte selv Sem i mars 1602 og utnevnte en kommisjon som skulle ha ansvar for denne saken. Hans Pederssøn flyttet til Foss, men seinere samme sommer begynte han på nytt å bruke Sem som residens. Da kong Christian fikk bud om at kansleren «nu nyelig er inddragen paa gaarden og den igjen indtaget» vendte tilbake, og makeskiftet ble undertegnet på Akershus den 17. september. Deretter dro kongen til Sem, der han boende og i seks uker - fra omkring 20. september til 4. november. Hans Pederssøn døde samme høst.[5]

I tillegg til hovedgården, som var verdsatt til 11 skippund tunge, omfattet makeskiftet ni andre gårder på Eiker: Berg, Spæren, Fåsen, Lille Fåsen, Store Hals, Lille Hals Skjøl, Store Kolberg og Lille Kolberg. Dette «Semsgodset» omfattet mye skog, samt Semssagene ved Vestfossen med tilhørende vannrettigheter. Fram til omkring 1720 utgjorde dette et samlet gods.

1603-1614: Lorens von Hadelen

I 1603 ble opprettelsen av Eker len gjennomført, og Lorens von Hadelen ble utnevnt til lensherre. Han hadde alle faste inntekter fra lenet «fritt og kvitt, samt inntektene fra Drammen tollsted. I tillegg hadde han ansvaret både for driften Semssagene og for oppbyggingen av det Egerske bergverk med smeltehytte i Vestfossen. Av allmuen på Eiker ble han imidlertid anklaget for overgrep og maktmisbruk, og i desember 1613 ble han stevnet for Herredagen. Dette førte til at han ble avsatt som lensherre, i tillegg til at han ble idømt store bøter.

1614-1618: Klaus von Ahnen

Etterfølgeren, Klaus von Ahnen, var lensherre og bodde Sem fra 1614 til 1618

1618-1626: Harvig Huitfeldt og Bente Jonsdatter Skak

Deretter residerte Hartvig Huitfeldt som lensherre fra 1618 til 1626.


1648-1652: Hannibal Sehested

Fra matrikler og panteregister

Matrikkel 1647 xxxxgård med landskyld x lispund eller x riksdaler
Gammel matrikkel MN xxx med skyld xx lispund
Matrikkel 1838 MN xx med skyld x riksdaler x skilling
Matrikkel 1887 Gnr.xxx med skyld xx mark xx øre
Areal og antall bruk 2009


Nyere historie

Bedrifta A/S Norsk Ytong lå på området til 2000.

Deling av gården fra omkring 1800

Bruksnummer i 1887-matrikkelen

Se også

Referanser

  1. ↑ Pedersen, s.56
  2. ↑ Ek 2006
  3. ↑ Pedersen, s.61
  4. ↑ Moseng, s.111-113
  5. ↑ Pedersen, s.137ff



Kilder




Eiker Leksikons logo.jpeg Sem (Øvre Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sem_(Øvre_Eiker)&oldid=888460»