Sigrid Besteland: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{Hundreåringer}} - fyller i dag, og like sprek!)
(meir seinare)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Sigrid Besteland.jpg|Sigrid Besteland|Ole Birger Lien/''Setesdølen''|25. juni 2011}}
{{thumb|Sigrid Besteland.jpg|Sigrid Besteland|Ole Birger Lien/''Setesdølen''|25. juni 2011}}
'''[[Sigrid Besteland|Sigrid A. Besteland]]''' (fødd 13. april 1916) frå [[Hylestad]] i [[Valle kommune]] er dotter til tradisjonsberaren og spelemannen [[Andres Knutson Rysstad]] (1893–1984) og kona Helga Targjeisdotter f. Besteland (1895–1981). I 1951 vigde Sigrid med Knut Niklosson Besteland (1914–1998), son av sylvsmeden og bonden Niklos Sigurdsson Helle (1875–1935) og Anne Gunnarsdotter Straume (1879–1943).  
'''[[Sigrid Besteland|Sigrid A. Besteland]]''' (fødd 13. april 1916) frå [[Hylestad]] i [[Valle kommune]] er dotter til tradisjonsberaren og spelemannen [[Andres Knutson Rysstad]] (1893–1984) og kona Helga Targjeisdotter f. Besteland (1895–1981). I 1951 vigde Sigrid med sylvsmeden Knut Niklosson Besteland (1914–1998), son av sylvsmeden og bonden Niklos Sigurdsson Helle (1875–1935) og Anne Gunnarsdotter Straume (1879–1943), og flytte til [[Nordbø (Besteland, 71/16)|Nordbø]] på [[Besteland (Hylestad)|Besteland]] mest på grensa til [[Bygland kommune]]. Dei fekk tvo born, Niklos K. (f. 1953) og Helga (f. 1956).  


Sigrid er det eldste av dei fem borna til Andres og Helga, og det er mykje musikk i slekta hennar. Far hennar var spelemann, nett som far sin Knut Torleivson Åkre (1861–1937) frå Valle. Andres var læremeisteren til [[Hallvard T. Bjørgum]] og far hans [[Torleiv H. Bjørgum|Torleiv]]. Det var og spelemannsblod på morssida, der var spelemannen [[Knut Jonsson Heddi]]. Han var onkel til Sigrid si gome på farssida, Sigrid Andresdotter Heddi.
Sigrid er det eldste av dei fem borna til Andres og Helga, ho hadde tre yngre systre og ein bror, og det er mykje musikk i slekta hennar. Far hennar var spelemann, nett som far sin [[Knut Torleivson Åkre (1861–1937)|Knut Torleivson Åkre]] frå Valle. Andres var læremeisteren til [[Hallvard T. Bjørgum]] og far hans [[Torleiv H. Bjørgum|Torleiv]]. morssida var onkelen til Sigrid si gome på farssida, Sigrid Andresdotter Heddi, ein kjend spelemann – [[Knut Jonsson Heddi (1857–1938)|Knut Jonsson Heddi]].  


Ho begynte tidleg å spele [[hardingfele]], men trivdes ikkje med å tevla på kappleik, men det gjorde syster hennar Ingebjørg. Heime skal de ha hatt ei fele som ungane hadde på deling. I 1930-åra spela Sigrid konsert saman med meisterspelemannen og bureisaren [[Jørgen Tjønnstaul]] på [[Rysstad]], og ho fortalde at den lange mannen stod mest på kanten av scenen ho var redd han skulle bikka over og detta ned. Når ho ikkje spela var ho i teneste fleire stader i og rundt Kristiansand. Ein periode arbeidde Sigrid og på [[Vallarheim Turiststasjon]].
Ho begynte tidleg å spele [[hardingfele|fele]]. Heime skal de ha hatt ei fele som ungane hadde på deling. I 1930-åra spela Sigrid på same konserten som meisterspelemannen og bureisaren [[Jørgen Tjønnstaul]] frå Telemark på [[Rysstad]]. Ho fortalde seinare at den lange mannen gjekk så opp i musikken der han stod mest på kanten av scenen, at ho var redd han skulle bikka over og detta ned. Tjønnstaulen skal ha overnatta hos Knut Jonsson Heddi den gongen, og spelemannen [[Daniel Sanden-Warg]] fortel at dei sov i same kvila, noko som viste kor gode vener dei var. Daniel fortalde og at det skal ha vore Sigrid og den nest yngste av systrene, [[Ingebjørg Rysstad (f. 1919)|Ingebjørg]], som spela mest. Sigrid spela helst med, men ho var og den beste av dei i ungdomen. Ingebjørg som likte å tevla, ho deltok på fleire [[kappleik]]ar.
Sjølv var Sigrid i teneste fleire stader mellom anna på [[Vallarheim Turiststasjon]] i Valle, og på fleire stader rundt Kristiansand.  


Spelemannen [[Daniel Sanden-Warg]] fortalde ein historie om korleis det kunne gå føre seg at Sigrid lærde meir om felespel av grandonkelen:
Daniel fortalde ein historie om korleis det kunne gå føre seg at Sigrid lærde meir om felespel av grandonkelen, [[Knut Jonsson Heddi]]:
{{sitat|Hu va jo deir oppe [på heia] som budeie i ungdome, som so mange aire kvende, og Knut Jonsson han  hengde der oppe i lange periodar, på Rauestoyl, trur eg de heit. Å der va'an å skraiv å draiv med rjupefangst å fisje. Så de va'kje reint sjelda' at han stakk innom desse heira, buende der heile tida, budeiane å så, og fekk vel noko mate å boitte ti se graute å mjokk å forsjiligt, å spela før da te dans å so, sleike ting. Å då fortalde Sigrei atte i alle fall ai gang at han - eg trur ikkje at Sigrei lærde noko direkte av å Knut altså frå fingje, menneh ho voks opp rett inn me ståga så ongane låga der attaføre å hoyrde når han spela, Knut Jonsson å ao fairen, An-dris, som konna ailt. Så å seie, de mi vite, a reportoare 'ass Knut. Såee, da ha vel båe hu og Ingjebjør, syster-enni.}}  
{{sitat|Hu va jo deir oppe [på heia] som budeie i ungdome, som so mange aire kvende, og Knut Jonsson han  hengde der oppe i lange periodar, på Rauestoyl, trur eg de heit. Å der va'an å skraiv å draiv med rjupefangst å fisje. Så de va'kje reint sjelda' at han stakk innom desse heira, buende der heile tida, budeiane å så, og fekk vel noko mate å boitte ti se graute å mjokk å forsjiligt, å spela før da te dans å so, sleike ting. Å då fortalde Sigrei atte i alle fall ai gang at han - eg trur ikkje at Sigrei lærde noko direkte av å Knut altså frå fingje, menneh ho voks opp rett inn me ståga så ongane låga der attaføre å hoyrde når han spela, Knut Jonsson å ao fairen , An-dris, som konna ailt, så å seie, de mi vite, a reportoare 'ass Knut. Såee, da ha vel båe hu og Injebjør, syster-enni.<br />
[...] Det ho sa om 'an Knut Jonsson, de va' atte han kunna komme innom, osså spela føre då, å hu spela for hand, å viss det var nokko gali så reta han på di, der å då. Om han spela vel då di takji reitt, eller som han meinte at de syll gjerast, og så hermde ho. [...] 'An sointe endi a tak i ein slåtte som heitte [[Skuldalsbruri|Skuldalsbrurei]]. I dei slåtte så e dea takter på bas og på kvarte der de e slags veldige didringas, asså trilla. Så eg forstod det som om at 'an sointe 'en de takji kosse dei syll gjerast, at 'an leiksom syll kleive opp ette finglebainet med dai trillo der. Å di der takje ska symbolisere den der Skuldalsbrurei, de va e jente som droknast, og detti syll då på en måti ... illostrere dei byljon i vatne' då. Så de e so noko byljetook på terse. Å Sigrei lære dei då, direkte av å Knut.}}


I 1951 gifta ho seg med Knut N. Besteland. Dei fekk barna Niklos K. Besteland og Helga Besteland.  
Etter at ho vart gipte i 1951 tok ho seg av familien, og hjalp ektemaken noko med sylvarbeid. Etter at Sigrid flytte til [[Besteland (Hylestad)|Besteland]] kom veslesystra Ingebjørg jamt til [[Nordbø (Besteland, 71/16)|Nordbø]], der dei to lydde på «[[Folkemusikktimen]]» i hop. Dei var båe grueleg interessera i folkemusikk, og dreiv med spel. Då Ingebjørg vart gipt med Knut Olsson Rysstad la ho bort fela, men tok ho fram att på slutten av 1970-, kanskje tidleg i 1980-åra.
 
==Hundreårsdagen==
Hundreårsdagen 13. april 2016 feira Sigrid på Valle bygdeheim med familie og vener. Etter at Solveig Kyrvestad, leiaren for bygdeheimen, ynskte velkomen kom ordførar [[Steinar Kyrvestad]] med helsing frå kongen, innramma diplom og blomar frå [[Valle kommune]]. Middagen var setesdalssuppe og lefse, og føre marsipankaka og kaffien kom var det konsert med spelemennene Hallvard T. Bjørgum og [[Gunnar Stubseid]]. Ikkje berre spela dei «Brureslag» som Dreng Ose hadde lært av [[Eivind D. Aakhus (1854&ndash;1937)|Eivind D. Aakhus]] i Amerika, slåtten «Sylvdråpen», «Hulderslåtten» etter [[Andres K. Rysstad (f. 1893)|Andres K. Rysstad]] og «[[Skjoldmøyslaget]]» etter Dreng Ose, nei &ndash; dei fortalde og mellom anna at Sigrid og Knut hadde dansa som brur og brudegom under Landskappleiken i Kristiansand i 1951, om felespelaren og kjempekvenda Ingebjørg Uppstad som gipte seg til Ose i Bygland. Spelemennene presentera og felone dei spela på, «Sigrid» som var 155 år gamal og hadde upplevd både [[Myllarguten]], [[Lars Fykerud]] og Eivind D. Aakhus, medan den trollstilte «Sæterjenta» etter Olav Hegland berre var 105 år gamal. Det at Sigrid sjølv skulle handtera fela var uventa, men då Hallvard T. Bjøgum utfordra henne spela ho for fyrste gongen på mange år ein  [[gangar]]: «[[Bestelanden]]». Ho fekk mykje applaus for det.


==Kjelder==
==Kjelder==
Linje 15: Linje 20:
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5104&idx_id=5104&uid=ny&idx_side=-85 Aust-Agder fylke, Hylestad i Valle, Klokkerbok nr. B 2 (1875-1921), Fødte og døpte 1917, side 84.] Venstre side, nr. 9.
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=5104&idx_id=5104&uid=ny&idx_side=-85 Aust-Agder fylke, Hylestad i Valle, Klokkerbok nr. B 2 (1875-1921), Fødte og døpte 1917, side 84.] Venstre side, nr. 9.
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=39030&idx_id=39030&uid=ny&idx_side=-64 Aust-Agder fylke, Hylestad i Valle, Klokkerbok nr. B 3 (1921-1948), Konfirmerte 1931, side 82.] Nr. 3.
*[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=39030&idx_id=39030&uid=ny&idx_side=-64 Aust-Agder fylke, Hylestad i Valle, Klokkerbok nr. B 3 (1921-1948), Konfirmerte 1931, side 82.] Nr. 3.
*Samtale med Daniel Sanden-Warg på [[Agder Folkemusikkarkiv]] ([[bruker:Siri J|Siri Johannessen]])
 
*Samtale med sonen Niklos K. Besteland 20. mars 2013 (Harald Haugland)
*Samtale med Daniel Sanden-Warg 16. mars 2016 på [[Agder Folkemusikkarkiv]] ([[bruker:Siri J|Siri Johannessen]])
*Samtale med Sigrid Besteland 12. april 2016 (Harald Haugland og [[bruker:Siri J|Siri Johannessen]])
*Samtale med Sigrid Besteland 12. april 2016 (Harald Haugland og [[bruker:Siri J|Siri Johannessen]])
*Opptak av feiringa på Valle bygdeheim 13. april 2016


;Andre kjelder
;Andre kjelder
Linje 23: Linje 31:
*[[Haugsgjerd, Sigurd]]: «Landskappleik med Jørgen Tjønnstaul: Sigrid (95) spela på konsert med han for 70&ndash;80 år sidan», s. 3, ''[[Setesdølen]]'' 28. juni 2011
*[[Haugsgjerd, Sigurd]]: «Landskappleik med Jørgen Tjønnstaul: Sigrid (95) spela på konsert med han for 70&ndash;80 år sidan», s. 3, ''[[Setesdølen]]'' 28. juni 2011
*Lien, Ole Birger: «-Aller mest saknar eg fela!», s. 6, ''Setesdølen'' 2015
*Lien, Ole Birger: «-Aller mest saknar eg fela!», s. 6, ''Setesdølen'' 2015
*Munnleg informasjon frå sonen Niklos K. Besteland 20. mars 2013
* [http://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Sigrid_Besteland&oldid=128387 «Sigrid Besteland» på] ''[[Setesdalswiki]]''
* [http://www.setesdalswiki.no/w/index.php?title=Sigrid_Besteland&oldid=128387 «Sigrid Besteland» på] ''[[Setesdalswiki]]''



Sideversjonen fra 16. apr. 2016 kl. 20:49

Sigrid Besteland
Foto: Ole Birger Lien/Setesdølen (25. juni 2011).

Sigrid A. Besteland (fødd 13. april 1916) frå Hylestad i Valle kommune er dotter til tradisjonsberaren og spelemannen Andres Knutson Rysstad (1893–1984) og kona Helga Targjeisdotter f. Besteland (1895–1981). I 1951 vigde Sigrid med sylvsmeden Knut Niklosson Besteland (1914–1998), son av sylvsmeden og bonden Niklos Sigurdsson Helle (1875–1935) og Anne Gunnarsdotter Straume (1879–1943), og flytte til NordbøBesteland mest på grensa til Bygland kommune. Dei fekk tvo born, Niklos K. (f. 1953) og Helga (f. 1956).

Sigrid er det eldste av dei fem borna til Andres og Helga, ho hadde tre yngre systre og ein bror, og det er mykje musikk i slekta hennar. Far hennar var spelemann, nett som far sin Knut Torleivson Åkre frå Valle. Andres var læremeisteren til Hallvard T. Bjørgum og far hans Torleiv. På morssida var onkelen til Sigrid si gome på farssida, Sigrid Andresdotter Heddi, ein kjend spelemann – Knut Jonsson Heddi.

Ho begynte tidleg å spele fele. Heime skal de ha hatt ei fele som ungane hadde på deling. I 1930-åra spela Sigrid på same konserten som meisterspelemannen og bureisaren Jørgen Tjønnstaul frå Telemark på Rysstad. Ho fortalde seinare at den lange mannen gjekk så opp i musikken der han stod mest på kanten av scenen, at ho var redd han skulle bikka over og detta ned. Tjønnstaulen skal ha overnatta hos Knut Jonsson Heddi den gongen, og spelemannen Daniel Sanden-Warg fortel at dei sov i same kvila, noko som viste kor gode vener dei var. Daniel fortalde og at det skal ha vore Sigrid og den nest yngste av systrene, Ingebjørg, som spela mest. Sigrid spela helst med, men ho var og den beste av dei i ungdomen. Ingebjørg som likte å tevla, ho deltok på fleire kappleikar. Sjølv var Sigrid i teneste fleire stader mellom anna på Vallarheim Turiststasjon i Valle, og på fleire stader rundt Kristiansand.

Daniel fortalde ein historie om korleis det kunne gå føre seg at Sigrid lærde meir om felespel av grandonkelen, Knut Jonsson Heddi:

Hu va jo deir oppe [på heia] som budeie i ungdome, som so mange aire kvende, og Knut Jonsson han hengde der oppe i lange periodar, på Rauestoyl, trur eg de heit. Å der va'an å skraiv å draiv med rjupefangst å fisje. Så de va'kje reint sjelda' at han stakk innom desse heira, buende der heile tida, budeiane å så, og fekk vel noko mate å boitte ti se graute å mjokk å forsjiligt, å spela før da te dans å so, sleike ting. Å då fortalde Sigrei atte i alle fall ai gang at han - eg trur ikkje at Sigrei lærde noko direkte av å Knut altså frå fingje, menneh ho voks opp rett inn me ståga så ongane låga der attaføre å hoyrde når han spela, Knut Jonsson å ao fairen då, An-dris, som konna ailt, så å seie, de mi vite, a reportoare 'ass Knut. Såee, da ha vel båe hu og Injebjør, syster-enni.

[...] Det ho sa om 'an Knut Jonsson, de va' atte han kunna komme innom, osså spela føre då, å hu spela for hand, å viss det var nokko gali så reta han på di, der å då. Om han spela vel då di takji reitt, eller som han meinte at de syll gjerast, og så hermde ho. [...] 'An sointe endi a tak i ein slåtte som heitte Skuldalsbrurei. I dei slåtte så e dea takter på bas og på kvarte der de e slags veldige didringas, asså trilla. Så eg forstod det som om at 'an sointe 'en de takji kosse dei syll gjerast, at 'an leiksom syll kleive opp ette finglebainet med dai trillo der. Å di der takje ska symbolisere den der Skuldalsbrurei, de va e jente som droknast, og detti syll då på en måti ... illostrere dei byljon i vatne' då. Så de e so noko byljetook på terse. Å Sigrei lære dei då, direkte av å Knut.

Etter at ho vart gipte i 1951 tok ho seg av familien, og hjalp ektemaken noko med sylvarbeid. Etter at Sigrid flytte til Besteland kom veslesystra Ingebjørg jamt til Nordbø, der dei to lydde på «Folkemusikktimen» i hop. Dei var båe grueleg interessera i folkemusikk, og dreiv med spel. Då Ingebjørg vart gipt med Knut Olsson Rysstad la ho bort fela, men tok ho fram att på slutten av 1970-, kanskje tidleg i 1980-åra.

Hundreårsdagen

Hundreårsdagen 13. april 2016 feira Sigrid på Valle bygdeheim med familie og vener. Etter at Solveig Kyrvestad, leiaren for bygdeheimen, ynskte velkomen kom ordførar Steinar Kyrvestad med helsing frå kongen, innramma diplom og blomar frå Valle kommune. Middagen var setesdalssuppe og lefse, og føre marsipankaka og kaffien kom var det konsert med spelemennene Hallvard T. Bjørgum og Gunnar Stubseid. Ikkje berre spela dei «Brureslag» som Dreng Ose hadde lært av Eivind D. Aakhus i Amerika, slåtten «Sylvdråpen», «Hulderslåtten» etter Andres K. Rysstad og «Skjoldmøyslaget» etter Dreng Ose, nei – dei fortalde og mellom anna at Sigrid og Knut hadde dansa som brur og brudegom under Landskappleiken i Kristiansand i 1951, om felespelaren og kjempekvenda Ingebjørg Uppstad som gipte seg til Ose i Bygland. Spelemennene presentera og felone dei spela på, «Sigrid» som var 155 år gamal og hadde upplevd både Myllarguten, Lars Fykerud og Eivind D. Aakhus, medan den trollstilte «Sæterjenta» etter Olav Hegland berre var 105 år gamal. Det at Sigrid sjølv skulle handtera fela var uventa, men då Hallvard T. Bjøgum utfordra henne spela ho for fyrste gongen på mange år ein gangar: «Bestelanden». Ho fekk mykje applaus for det.

Kjelder

Førstehandskjelder
  • Samtale med sonen Niklos K. Besteland 20. mars 2013 (Harald Haugland)
  • Samtale med Daniel Sanden-Warg 16. mars 2016 på Agder Folkemusikkarkiv (Siri Johannessen)
  • Samtale med Sigrid Besteland 12. april 2016 (Harald Haugland og Siri Johannessen)
  • Opptak av feiringa på Valle bygdeheim 13. april 2016
Andre kjelder
  • Valle kommune, Gards- og ættesoge Hylestad, band 1, side 61, Valle kommune, 1985. ISBN 82-991334-0-8
  • Cappelens musikkleksikon. 6 : Schweitzer - Åvik: «Spelemenn» s. 131, Oslo : Cappelen, 1980 Digital versjonNettbiblioteket
  • Haugsgjerd, Sigurd: «Landskappleik med Jørgen Tjønnstaul: Sigrid (95) spela på konsert med han for 70–80 år sidan», s. 3, Setesdølen 28. juni 2011
  • Lien, Ole Birger: «-Aller mest saknar eg fela!», s. 6, Setesdølen 2015
  • «Sigrid Besteland» på Setesdalswiki


Tree.ring.arp.jpg På Lokalhistoriewiki skriver vi artikler om hundreåringer. Vi oppfordrer historielag og enkeltpersoner til å bli med på denne dugnaden. Vi ønsker både bilder og tekst om personene.
Flere artikler og bilder finner du i denne alfabetiske oversikten.