Sigrun Berg

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Fra Sigrun Bergs vevstue i 1964

Sigrun Karoline Matina Berg (født 18. mai 1901 i Kristiania, død 18. mai 1982 i Oslo) var kunsthåndverker med egen vevstue. Hun var en ledende skikkelse i norsk tekstilkunst i etterkrigstida, ikke minst er hun kjent for skjerfa hun produserte, som var svært populære på 1970-tallet. Produktene hennes holdt høy standard, og bidro til å gjøre norsk design kjent også utenlands.

Familie

Sigrun Berg var datter av høyesterettsjustitiarius Paal Berg (1873–1968) og Caroline Juliane («Car») Debes Berg (1877–1944). Hun ble gift i 1926 med lege Per Kristian Lund Wendelbo (1900–1993), ekteskapet oppløst i 1932. Hun var mor til botanikk-professor Per Wendelbo (1927–1981).

Liv og virke

Sigrun Bergs vevstue, Damstredet 20 i Oslo (midt i bildet).
Foto: Chris Nyborg (2013)

Sigrun Berg var elev ved Statens håndverks- og kunstindustriskole 1918–1919, men utdannet seg deretter til jordmor ved Rikshospitalets kvinneklinikk, hvor hun møtte sin ektemann, legen Per Wendelbo. De flyttet etter hvert til Trysil, hvor hun startet sin karriere som vever. 1934–1935 gikk hun på Kunstakademiet under Axel Revold, og i 1936 flyttet hun til Rauland. Samme år debuterte hun med et maleri på Høstutstillingen.

I 1947 startet Berg sin egen vevstue. Den lå først på Blommenholm, deretter på Hadeland, så på Frysja og til slutt i Damstredet 20 i Oslo. Vevstua ble også et viktig senter for opplæring. Hennes produkter av nyskapende karakter og kvalitet satte en standard som preget mange norske håndverkere, designere og tekstilkunstnere. Særlig kjent ble hun for sin produksjon av plagg og sjal.

Berg var i en årrekke også konsulent og designer for flere fabrikker og bedrifter, som De forenede ullvarefabrikker, Røros Tweed, A/S Solberg Spinderi og Haldens Bomuldspinderi & Væveri. Hun sto også for flere store offentlige utsmykkingsoppdrag, blant annet 10 store ryetepper til Bodø domkirke i 1956 og utsmykkingen av Håkonshallen i Bergen i 1958 (sammen med Synnøve Anker Aurdal og Ludvig Eikaas.)

Kilder og litteratur

Utgående lenker