Paal Berg
Paal Olav Berg (født 12. januar 1873 i Hammerfest, død 24. mai 1968) var jurist og politiker (Venstre). Han var blant sin generasjons fremste jurister, var statsråd to ganger, mangeårig høyesterettsjustitiarius, og var Hjemmefrontens leder under siste del av andre verdenskrig. Berg var virksom helt til han var i 80-årene, hans siste oppdrag var som Norges første medlem av menneskerettskommisjonen i Strasbourg i siste halvdel av 1950-tallet.
Familie
Paal Berg var sønn av tollkasserer Marius Ørbek Berg (1829–1904) og Annette Karoline Rotnes (1838–91), som begge kom fra Nes i Akershus. Han ble gift i 1898 med Caroline («Car») Juliane Debes (1877–1944), og var far til blant andre tekstilkunsteren Sigrun Berg (1901-82). Paal Bergs tante, Agnes, søster av hans mor, var gift med ordfører og gårdbruker Haakon Tveter (1844-1930) på Søndre Østensjø gård i Aker.
Liv og virke
Paal Berg vokste opp i Hammerfest og i Fredrikstad. Faren var tollkasserer i Hammerfest fra 1869 til 1887, da han fikk tilsvarende embete i Fredrikstad. Berg tok examen artium i 1890 i Fredrikstad, før han flyttet til Kristiania for å studere. Han ble cand.jur. i 1895 med rent laud.
Berg var edsvoren fullmektig (dommerfullmektig) hos sorenskriveren i Larvik og advokatfullmektig hos høyesterettsadvokat Gustav Blom i Kristiania, før han studerte videre med universitetsstipend i Berlin og London 1899–1900. I 1902 ble han høyesterettsadvokat.
Berg var assessor (dommer) i Kristiania byrett til 1907, deretter sekretær for den norsk-svenske reinbeitekommisjon. I 1909 gikk han tilbake til byretten, hvor han ble utnevnt til ordinær assessor 1912. I 1913 ble han ekstraordinær assessor i Høyesterett, og fast utnevnt i embetet i 1918.
I 1929 ble Berg utnevnt til høyesterettsjustitiarius, som han var til 1946. Han var formann i Arbeidsretten, som han også var med på å legge grunnlaget for, fra 1916 til 1948.
Berg var sosialminister i Gunnar Knudsens andre regjering 1919-20. 1924-26 var han justisminister i Johan Ludwig Mowinckels første regjering.
Under Bergs ledelse opprettet Høyesterett Administrasjonsrådet i 1940. Han deltok også i Riksrådsforhandlingene med tyskerne sommeren 1940. Berg var leder for Hjemmefrontens ledelse i siste del av den tyske okkupasjonen, 1944/45. Da hadde han vært en del av motstandsbevegelsen gjennom Kretsen siden 1941.
Etter frigjøringen fikk Berg i oppdrag å danne regjering. Da dette ikke lykkes, gikk oppdraget til Einar Gerhardsen.
Etter at Berg gikk av som Høyesterettsjustistiarius i 1946, var han riksmeglingsmann i tre år fram til 1948. Han satt også som norsk representant i Europarådets menneskerettskomnisjon 1954-60.
Berg var forkjemper for målsaken, selv om han selv skrev på riksmål. I 1912 ble han medlem av det første styret for Det Norske Teatret, han ble viseformann (Hulda Garborg var styreformann), og satt til 1914. Som sosialminister i 1920 fremmet han en av de første lovene av større betydning skrevet på landsmål, Lov um ulukkestrygding for fiskarar.
Bosteder
I folketellingen for Kristiania i 1900 er Berg registrert som kst. byretsassessor med adresse Elisenbergveien 14. I folketellingen for Kristiania for 1910 er han registrert som byretsassessor på adressen Erling Skjalgssons gate 18. Fra 1915 til 1941 bodde han i Thomas Heftyes gate 23 på Frogner i Kristiania. Mellom 1941 og 1947 bodde han i en leiet leilighet i Markalleen 45 på Strand i Bærum kommune, og deretter i et nybygget hus, tegnet for ham av Arnstein Arneberg, på adressen Gamle Drammensvei 142 på Blommenholm, også i Bærum kommune.
Berg følte seg hele livet knyttet til foreldrenes hjemtrakter i Nes i Akershus, og allerede som student på begynnelsen av 1890-talllet overtok han en familieeiendom i Nes, Drognes seterskog, på østsiden av Glomma, litt sør for Årnes, som morfaren hadde kjøpt i 1847. Her oppførte han en hytte som han kalte Børsonstua.
Ettermæle
Paal Berg døde 24. mai 1968 og ble bisatt 31. mai fra Haslum krematorium i Bærum på Statens bekostning, med hele det offisielle Norge til stede, inkludert kong Olav V.
Han er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Tittelen Høyesterettsjustitiarius er benyttet på gravminnet. Gravminnet befinner seg på et område av gravlunden, nær Borgen t-banestasjon, der flere av de gravlagte har tilknytning til motstandskampen under krigen, blant andre Martin Linge, Arvid Storsveen og Gunnar Sønsteby.
I forbindelse med en minneseremoni i Høyesterett 25. mai 1968 holdt høyestrettsjustitiarium Terje Wold en minnetale, som Aftenposten refererte i sin utgave 27. mai (utdrag):
| Gjennom sitt lange liv kom Paal Berg, med sine store evner, sine solide, gode kunnskaper og sin personlighet til å spille en stor rolle på mange av samfunnslivets områder. Han var sterkt sosialt interessert. … Men fremfor alt vil høyesterettsjustisiarius Paal Berg bli minnet for sin innsats under krigen, og for den måte han den gang i den vanskelige og utsatte stilling han inntok, ledet Høyesterett. Under hans ledelse nedla alle Høyesteretts dommere sine embeter i protest mot tyskerne og nazistenes overgrep. | ||
I innledningen til sin omfattende biografi om Paal Berg fra 2012 skriver Per E. Hem blant annet:
| Berg stod oppi forskjellige typer samfunnskonflikter gjennom mesteparten av første del av det 20. århundret. Det var for så vidt et paradoks, ettersom han personlig nærmest var en konfliktsky person. Han kunne si fra om hva han mente, men slett ikke alltid, og han vakte til tider irritasjon for at han holdt kortene så tett til brystet - eller for at han ikke alltid stod fram som leder når han var forventet å gjøre det. Heller ikke alle var fornøyd med at han fra 1945 og i årene som fulgte, i toneangivende kretser ble gjenstand for en meget sterk beundring for det han hadde utrettet under krigen. Etter sin død i 1968 forsvant rimelig nok Paal Berg mer og mer fra offentlighetens søkelys, og idag er han nærmest å betrakte som en av 1900-tallets glemte samfunnsentreprenører. | ||
Utenfor Høyesteretts bygning i Oslo står en byste av Berg. Den er laget av Anne Raknes, avduket i 1990 på Kronprinsesse Märthas plass, og flyttet til Høyesterett i 2001.
I 1946 ble Berg tildelt storkors av St. Olavs Orden. I 1952 fikk han, sammen med Carl Joachim Hambro, Borgerdådsmedaljen i gull.
Veier oppkalt etter Paal Berg:
I 1988 fikk et fjell i Antarktis navn etter Paal Berg; Paalnibba (2711 m.o.h.). Fjellet er en del av Heimefrontfjella i Dronning Maud Land, hvor navngivningen er hjemmefrontsrelatert.
Kilder og referanser
- Aftenposten 27. mai og 1. juni 1968.
- Per E. Hem: Megleren. Paal Berg 1873-1968. Aschehoug 2012.
- Peter Lødrup i Norsk biografisk leksikon om Paal Berg.
- Paal Olav Berg i folketelling 1900 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Paal Olav Berg i folketelling 1910 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Om Paalnibba hos Norsk Polarinstitutt