Sigurd Nes: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
({{bm}})
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Sigurd Nes''' (Sigurd Telnes) - Bygdedikter f. i [[Seljord]] [[1846]] d. 17 mars [[1915]]. Sønn av Nils Sigurdsson Forberg (1815-74) og Ingebjørg Jørgensdotter Telnes (1825-1916). Han var bror til den mer kjente [[Jørund Telnes]] som var en populær dikter og lokalpolitiker i Seljord.  
'''[[Sigurd Nes]]''' (Sigurd Telnes) - Bygdedikter f. i [[Seljord]] [[1846]] d. 17 mars [[1915]]. Sønn av Nils Sigurdsson Forberg (1815-74) og Ingebjørg Jørgensdotter Telnes (1825-1916). Han var bror til den mer kjente [[Jørund Telnes]] som var en populær dikter og lokalpolitiker i Seljord.  


Sigurd hadde ikke høyere utdanning som sin bror, men, gikk vinteren 1871-72 på et kurs som ble holdt for konfirmert ungdom på [[Kosi]] i Seljord. Han ble gift med Anne Eivindsdotter Nordgarden fra Seljord. De bodde både først på Telnes, så på Sundbø i Flatdal, og til siste på Nes i Seljord. Han tok navnet Sigurd Nes og er mest kjent under det. Som sin bror Jørund var han opptatt av det nasjonale, av folkehøgskolen og [[Grundtvig]] sitt menneskesyn. Han mente som Gruntvig at: …«Kristendommen må bli folkelig for at folket skal bli kristeligt».
Sigurd hadde ikke høyere utdanning som sin bror, men, gikk vinteren 1871-72 på et kurs som ble holdt for konfirmert ungdom på [[Kosi]] i Seljord. Han ble gift med Anne Eivindsdotter Nordgarden fra Seljord. De bodde både først på Telnes, så på Sundbø i Flatdal, og til siste på Nes i Seljord. Han tok navnet Sigurd Nes og er mest kjent under det. Som sin bror Jørund var han opptatt av det nasjonale, av folkehøgskolen og [[Grundtvig]] sitt menneskesyn. Han mente som Gruntvig at: …«Kristendommen må bli folkelig for at folket skal bli kristeligt».


Sigurd  hadde mange tillitsverv i bygda og kom ikke til å utgi så mye av det han skrev. Han fikk ofte publisert diktene sine i blader. Han ga ut en liten bok sammen med broren med tittelen «Kvæde». Han skrev først på landsmål, senere skrev han riksmål.   
Sigurd  hadde mange tillitsverv i bygda og kom ikke til å utgi så mye av det han skrev. Han fikk ofte publisert diktene sine i blader. Han ga ut en liten bok sammen med broren med tittelen ''Kvæe''. Han skrev først på landsmål, senere skrev han riksmål.   


Sigurd Nes var glad i folkediktning og folkemusikk
Sigurd Nes var glad i folkediktning og folkemusikk. I dag er vel diktsyklusen «Draum», det mest kjent. Her skildrer han striden mellom den gamle og den nye tid. I denne syklusen møter vi [[Ljose-Signe]], [[Glima]] og [[Tårånn i Tråppin]]. Den kjente hardingfelespelemannen [[Torkjell Haugerud]] har komponert en lydarslått til diktet.
I dag er vel diktsyklusen «Draum», det mest kjent. Her skildrer han striden mellom den gamle og den nye tid. I denne syklusen møter vi [[Ljose-Signe]], [[Glima]] og [[Tårånn i Tråppin]]. Den kjente hardingfelespelemannen [[Torkjell Haugerud]] har komponert en lydarslått til diktet.


==Kilder==
==Kilder==
 
Midttun, Olav: omtale av Sigurd Nes i ''Norsk biografisk leksikon'' bind bind XVI. Oslo 1969.
Fyregangsmenn i Telemark kring 80-åri. ''Rui, Lavrants:Sigurd Telnes''. Vardens prenteverk, Skien 1932
Rui, Lavrants: artikkel om Sigurd Telnes i ''Fyregangsmenn i Telemark kring 80-åri''. Skien 1932.


{{DEFAULTSORT:Nes, Sigurd}}
{{DEFAULTSORT:Nes, Sigurd}}

Sideversjonen fra 3. mar. 2017 kl. 12:55

Sigurd Nes (Sigurd Telnes) - Bygdedikter f. i Seljord 1846 d. 17 mars 1915. Sønn av Nils Sigurdsson Forberg (1815-74) og Ingebjørg Jørgensdotter Telnes (1825-1916). Han var bror til den mer kjente Jørund Telnes som var en populær dikter og lokalpolitiker i Seljord.

Sigurd hadde ikke høyere utdanning som sin bror, men, gikk vinteren 1871-72 på et kurs som ble holdt for konfirmert ungdom på Kosi i Seljord. Han ble gift med Anne Eivindsdotter Nordgarden fra Seljord. De bodde både først på Telnes, så på Sundbø i Flatdal, og til siste på Nes i Seljord. Han tok navnet Sigurd Nes og er mest kjent under det. Som sin bror Jørund var han opptatt av det nasjonale, av folkehøgskolen og Grundtvig sitt menneskesyn. Han mente som Gruntvig at: …«Kristendommen må bli folkelig for at folket skal bli kristeligt».

Sigurd hadde mange tillitsverv i bygda og kom ikke til å utgi så mye av det han skrev. Han fikk ofte publisert diktene sine i blader. Han ga ut en liten bok sammen med broren med tittelen Kvæe. Han skrev først på landsmål, senere skrev han riksmål.

Sigurd Nes var glad i folkediktning og folkemusikk. I dag er vel diktsyklusen «Draum», det mest kjent. Her skildrer han striden mellom den gamle og den nye tid. I denne syklusen møter vi Ljose-Signe, Glima og Tårånn i Tråppin. Den kjente hardingfelespelemannen Torkjell Haugerud har komponert en lydarslått til diktet.

Kilder

Midttun, Olav: omtale av Sigurd Nes i Norsk biografisk leksikon bind bind XVI. Oslo 1969. Rui, Lavrants: artikkel om Sigurd Telnes i Fyregangsmenn i Telemark kring 80-åri. Skien 1932.