Sigurd Nes

Sigurd Nes (Sigurd Telnes, Sigurd Sundbø, fra 1885 Nes) – (født 1846 i Seljord, død 1915) var gardbruker og bygdedikter. Han var sønn av Nils Sigurdsson Forberg (1815-74) og Ingebjørg Jørgensdotter Telnes (1825-1916) og bror til den mer kjente Jørund Telnes som var en populær dikter og lokalpolitiker i Seljord.

Sigurd hadde ikke høyere utdanning som sin bror, men, gikk vinteren 1871-72 på et kurs som ble holdt for konfirmert ungdom på Kosi i Seljord. Han ble gift med Anne Eivindsdotter Nordgarden fra Seljord. De bodde både først på Telnes, så på Sundbø i Flatdal, og til siste på Nes i Seljord. Han tok navnet Sigurd Nes og er mest kjent under det. Som sin bror Jørund var han opptatt av det nasjonale, av folkehøgskolen og Grundtvig sitt menneskesyn. Han mente som Gruntvig at: …«Kristendommen må bli folkelig for at folket skal bli kristeligt».

Sigurd hadde mange tillitsverv i bygda og kom ikke til å utgi så mye av det han skrev. Han fikk ofte publisert diktene sine i blader. Han ga ut en liten bok sammen med broren med tittelen Kvæe. Han skrev først på landsmål, senere skrev han riksmål.

Sigurd Nes var glad i folkediktning og folkemusikk. I dag er vel diktsyklusen «Draum», det mest kjent. Her skildrer han striden mellom den gamle og den nye tid. I denne syklusen møter vi Ljose-Signe, Glima og Tårånn i Tråppin. Den kjente hardingfelespelemannen Torkjell Haugerud har komponert en lydarslått til diktet.

Kilder

• Midttun, Olav: omtale av Sigurd Nes i Norsk biografisk leksikon bind XVI, s. 128. Oslo 1969.
• Rui, Lavrants: artikkel om Sigurd Telnes i Fyregangsmenn i Telemark kring 80-åri. Skien 1932.