Skribenter
15 705
redigeringer
Avsnitt utvidet
(Lenkefix, samt småpirk) |
(Avsnitt utvidet) |
||
| Linje 23: | Linje 23: | ||
I alle år; fra 1924 var han Troms NKPs «første mann»; sto først på partiets liste til Stortingsvalg. | I alle år; fra 1924 var han Troms NKPs «første mann»; sto først på partiets liste til Stortingsvalg. | ||
== | == Tyskerne tar over i Harstad == | ||
<br />I Harstad hørte man lyden av en masse fly som gikk nordover. Det var okkupasjonstroppene til [[Finnmark]] og [[Troms]]. Samtidig foregikk en intens forsyning av alle slags tropper som fulgte etter de egentlige besettelsestroppene. Det var administrasjonstropper, SS-tropper, som hadde til oppgave å renske landskapet for politiske motstandere, det var gendarmer, til å holde orden og det var et uendelig hav av etappetropper og forsyningstropper, både for krigsmarinen og landtroppene. | |||
[[6. juni]] [[1940]] ankom den første besettelsestroppen til Harstad. Før tyskerne fikk etablert seg ordentlig, gikk kommuneforvaltningen som vanlig, selv om alle var usikre på hva fremtiden ville bringe. Sigurd Simensen, som var formann i [[bygningsråd]]et, henvendte seg til departementet med spørsmål om tyskerne var undergitt vanlige reguleringsbestemmelser, da tyskerne straks begynte å bygge slik de ville, uten hensyn til reguleringsbestemmelsene. Departementet svarte at man fikk gjøre det best mulige ut av situasjonen. | |||
Bygningsrådet hadde ingen midler til å tvinge tyskerne til å holde seg til reguleringsbestemmelsene, noe de da heller ikke gjorde. Det ble bygd kjøkkenbrakke på skoleplassen og det ble bygd ut i gaten på mange steder. Det var det samme hva man besluttet. | |||
'''Arrestasjon''' | |||
<br />En av de første dagene etter at SS-troppene ankom byen, kom de anstigende hjem til Simensens leilighet i [[Albert Stangnes]]` hus i [[St.Olavs gate]] kl 0500 om morgenen. Det var fem menige, en løytnant og en oberløytnant. Vakter ble satt foran begge inngangene, og ingen fikk komme verken inn eller ut. Sønnen i huset, som hadde inngangsdør like utenfor kjøkkendøren og som kunne tysk, var den første de traff på. Han spurte om familien kunne få noen minutter til å kle på seg. Dette gikk de med på, men etter en kort tids forløp sprengte de seg forbi ham og inn. Simensen hadde nettopp fått buksene på, men var ellers barbent og i bare skjorten. De undersøkte skrivebordskuffene, men fant intet av interesse, så konfererte de med en 1iste de hadde i hånden og forlot huset like plutselig som de var kommet. Familien fikk kledd seg, for de ventet at tyskerne ville komme tilbake. Og ganske riktig, etter en stunds forløp kom alle sammen. Nå måtte han bli med dem i bilen. De kjørte til arresten og satte ham inn i en celle. Han fikk blyant og papir og bedt om å skrive ned historien til [[NKP]] i Harstad. Da skal Simensen ha skrevet at partiet var et helt legalt parti som deltok i alle valg, at det ikke var noe stort parti, men at det hadde sine representanter i mange av de kommunale råd og utvalg. | |||
'''Ingen bistand fra politiet''' | |||
<br />Simensen søkte å komme i forbindelse med politimesteren og fikk ham i telefonen fra politistasjonen. Kunne det ordnes slik at det i alle fall var en norsk politimann med når tyskerne foretok sine rassiaer? Nei, politimesteren kunne intet gjøre. «Det hele fikk gå som det kunne». | |||
'''Forhør''' | |||
<br />Kl 1900 kom de samme: løytnanten og oberløytnanten og tok ham med i bilen, opp til [[Harstad Arbeidersamfund]]. «Samfundet» hadde vært opptatt av engelskmennene til kantine og forlystelseshus, så de gikk opp på «læseværelset» i andre etasje, hvor det blant var oppbevart et bilde av Lenin. Dette makulerte de og kastet det likegyldig inn i bilen. Da de fikk se pianoet, begynte løytnanten å synge «Internasjonalen», mens han pekte på pianoet. Simensen skal da ha ristet på hodet og svingt med armene for å illudere dansemusikk. Like plutselig som det hele begynte, gjorde tyskerne tegn om at han kunne gå. | |||
'''Ny situasjon''' | |||
<br />Nokså overrasket gikk han hjem, men var selvsagt klar over at det ikke ville være slutt med dette. Og ganske riktig, han ble uten videre gjort kjent med at han var satt utenfor alle kommunale instanser og at han ikke måtte møte noen steder. | |||
Slik ble Sigurd Simensen den første i Harstad som ble satt utenfor, men det gikk ikke så lenge før alle gamle partier ble forbudt, og da ble jo alle satt utenfor. | |||
'''Husarrest og tvagsarbeid''' | |||
Under hele okkupasjonstiden hadde Simensen husarrest i Harstad, men han fikk arbeide for tyskerne; han ble med på byggingen av [[Banak flyplass]] i [[Finnmark]]. Arbeidet besto i å legge doble rørgater i to meters dybde rundt hele flyplassen, pga frostskadene som ellers kunne oppstå i det tundralignende landskapet. Grøftene ble gravd med hakke og spade av tildels helt ukvalifiserte folk, med de forskjelligste livserfaringer. Også i de perioder av året han var der, virket han som en tillitsmann for arbeiderne som i større og mindre grad var "utskrevet" til jobben. | |||
'''Harstads rådmann og ordfører''' | |||
I [[1946]]–[[1947|47]] var han byens ordfører, da hadde han sittet i kommunestyret fra [[1926]] og det fortsatte han med til ut på [[1950-tallet]]. Men han var og byens [[rådmann]] i to perioder på til sammen ett år. Han nøt stor respekt også blant sine politiske motstandere. | |||
== Publikasjoner == | == Publikasjoner == | ||