Simon Moe: Forskjell mellom sideversjoner

m
→‎Oppfinneren Simon Moe: Gull på Harstadutstillingen 1911
mIngen redigeringsforklaring
m (→‎Oppfinneren Simon Moe: Gull på Harstadutstillingen 1911)
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 3: Linje 3:
'''Simon Andreas Moe''', født [[10. juni]] [[1870]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død i [[Oslo]] 23. desember 1958, var maskiningeniør og Harstads ordfører i [[1910]], innvalgt i bystyret på Borgerpartiets liste. Han var  aktiv politiker i flere byer og gjorde seg også bemerket som oppfinner av systemer for sikkerheten til sjøs, som ble belønnet med [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.  
'''Simon Andreas Moe''', født [[10. juni]] [[1870]] i [[Bamble kommune|Bamble]], død i [[Oslo]] 23. desember 1958, var maskiningeniør og Harstads ordfører i [[1910]], innvalgt i bystyret på Borgerpartiets liste. Han var  aktiv politiker i flere byer og gjorde seg også bemerket som oppfinner av systemer for sikkerheten til sjøs, som ble belønnet med [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.  


Han var sønn av Gunder Jacobsen Moe og var først gift med Lovise, f. Grønning ([[1875]]-[[1920]]), og etter hennes død med Constance, f. Stoltenberg. Han hadde fire barn. Den eldste sønnen het Gunder Moe og var født i Harstad [[24. apri]]l [[1903]].(Sønnen Simon Moe jr, født i [[Harstad]] [[19. februar]] [[1908]], omkom i en brann i et fotoatelier i Hegdehaugsveien i Oslo [[1938]].)
Han var sønn av Gunder Jacobsen Moe og var først gift med Louise, f. Grønning ([[1875]]-[[1947]]), og etter hennes død med Constance, f. Stoltenberg ([[1899]]-[[1987]]). (Hun var bl.a. lærer i stemmebruk ved Oslo Taleskole og ble [[Oslo storkringkaster]]s første hallodame i [[1932]].) Moe hadde fire barn. Den eldste sønnen het Gunder Moe og var født i Harstad [[24. apri]]l [[1903]].(Sønnen Simon Moe jr, født i [[Harstad]] [[19. februar]] [[1908]], omkom i en brann i et fotoatelier i Hegdehaugsveien i Oslo [[1938]].)


Moe var utdannet ingeniør ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]], og ifølge folketellingen [[1900]] bosatt i [[Trondheim]] dette året. I [[1903]] etablerte han seg i Harstad som frittstående ingeniør i skipsteknikk og hadde oppdrag for flere dampskipsselskap i landsdelen, bl.a. for Veritas og [[Tromsø Amts Dampskibsselskab]] (senere [[TFDS]]). Året etter ble han ansatt som lokal «Besigtigelsesmand» for [[Det norske Veritas]] med Harstad som bopel.  
Moe var utdannet ingeniør ved [[Trondhjems Tekniske Læreanstalt]], og ifølge folketellingen [[1900]] bosatt i [[Trondheim]] dette året. I [[1903]] etablerte han seg i Harstad som frittstående ingeniør i skipsteknikk og hadde oppdrag for flere dampskipsselskap i landsdelen, bl.a. for Veritas og [[Tromsø Amts Dampskibsselskab]] (senere [[TFDS]]). Året etter ble han ansatt som lokal «Besigtigelsesmand» for [[Det norske Veritas]] med Harstad som bopel.  


== En betydelig kapasitet for Harstad by ==
== En betydelig kapasitet for Harstad by ==
Simon Moe var varaordfører under [[Carl Dahl]]. Da Dahl måtte tre tilbake ved utgangen av [[1909]] (trolig på grunn av overtakelse av ny stilling), rykket han opp da det gjensto bare ett år av valgperioden.
Simon Moe var varaordfører under [[Carl Johan Glückstad Dahl|Carl Dahl]]. Da Dahl måtte tre tilbake ved utgangen av [[1909]] (trolig på grunn av overtakelse av ny stilling), rykket han opp da det gjensto bare ett år av valgperioden.


Moe var medlem av flere komiteer som arbeidet med å forberede større saker som ble gjennomført i hans tid i Harstad. Han hadde en særlig sentral oppgave som fagperson i elektrisitetskomiteen da [[Harstad kommune]] i [[1909]] skulle anlegge elektrisitetsverk med utgangspunkt i Nedre fall i [[Gausvikelva]]. Det ble startet et eget selskap til formålet – [[Harstad Elektrisitetsverk]] - og Simon Moe ble med i det første styret sammen med to andre ingeniører (som også ble ordførere i byen), [[Th. Smith Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]], med sistnevnte som styreformann. Resultatet av dette arbeidet var at strømmen ble tilkoblet i Harstad [[19. september]] [[1910]].
Moe var medlem av flere komiteer som arbeidet med å forberede større saker som ble gjennomført i hans tid i Harstad. Han hadde en særlig sentral oppgave som fagperson i elektrisitetskomiteen da [[Harstad kommune]] i [[1909]] skulle anlegge elektrisitetsverk med utgangspunkt i Nedre fall i [[Gausvikelva]]. Det ble startet et eget selskap til formålet – [[Harstad Elektrisitetsverk]] - og Simon Moe ble med i det første styret sammen med to andre ingeniører (som også ble ordførere i byen), [[Th. Smith Sunde]] og [[Nicolai Saxegaard]], med sistnevnte som styreformann. Resultatet av dette arbeidet var at strømmen ble tilkoblet i Harstad [[19. september]] [[1910]].
Mens Moe var i Harstad var han også salgsrepresentant for Bolinder motorer for distriktene Trondenes, Bjarkøy, Dyrøy og Ibestad. Dette på et tidspunkt da båtmotorer for alvor slo gjennom som drivkraft for fiskeflåten.


== Dampskipsdirektør i Trømsø ==
== Dampskipsdirektør i Trømsø ==
Linje 26: Linje 28:


== Oppfinneren Simon Moe ==
== Oppfinneren Simon Moe ==
Moe var en innsiktsfull ingeniør og var spesielt opptatt av å forbedre sikkerheten om bord på båter. En av hans oppfinnelser som vakte oppsikt rundt i verden var konstruksjonen av et mekanisk utsettingsapparat for livbåter – «Patent-daviten». Han konstruerte også skates og krokarrangementer for livbåter. Den siste av sine mange oppfinnelser gjorde han bare en måned før han døde. For sin innsats for berging av liv til sjøs ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.
Moe var en innsiktsfull ingeniør og var spesielt opptatt av å forbedre sikkerheten om bord på båter. En av hans oppfinnelser som vakte oppsikt rundt i verden var konstruksjonen av et mekanisk utsettingsapparat for livbåter – «Patent-daviten». Under [[Harstadutstillingen 1911]] deltok han med modell og bilder av disse patenterte skipsdavitene, hvorfor han fikk utstillingens gullmedalje. Han konstruerte også skates og krokarrangementer for livbåter. Den siste av sine mange oppfinnelser gjorde han bare en måned før han døde. For sin innsats for berging av liv til sjøs ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull.


== Tillitsverv ==
== Tillitsverv ==
Linje 57: Linje 59:
*Lokalhistorisk institutt ved Tromsø museum
*Lokalhistorisk institutt ved Tromsø museum
*''[[Harstad Tidende]]'' 13. april 1905 og 1. april 1909.
*''[[Harstad Tidende]]'' 13. april 1905 og 1. april 1909.
*''[[Harstad Tidende]]'' 11. januar 1909
*''[[Haalogaland]]'' 17. august 1910
*''[[Haalogaland]]'' 17. august 1910
*Trondhjemsteknikernes Matrikkel 1870-1915
*Trondhjemsteknikernes Matrikkel 1870-1915
*Aftenposten: 14. februar 1931 (Notis) - 25. desember 1958 (Dødsannonse) - Aftenposten 30. desember 1958 (Nekrolog)
*Aftenposten: 14. februar 1931 (Notis) - Aftenposten: 25. desember 1958 (Dødsannonse) - Aftenposten 30. desember 1958 (Nekrolog)
*Aftenposten: 19. februar 1932 (Notis om hallodame) - Aftenposten: 23. mai 1947: (Dødsannonse Louise Moe) - Aftenposten: 23. mai 1947: (Dødsannonse Constance Moe)
*Reseach av Knut Saue, Harstad 2010.
*Reseach av Knut Saue, Harstad 2010.
*{{hbr1-1|pf01036945005048|Simon Moe}}


{{DEFAULTSORT:Moe, Simon}}
{{DEFAULTSORT:Moe, Simon}}
[[Kategori:Ordførere i Harstad kommune]]
[[Kategori:Ordførere]]
[[Kategori:Harstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Fødsler i 1870]]
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]  
[[Kategori:Dødsfall i 1958]]  
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Ingeniører]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Høyrepolitikere]]
[[Kategori:Personer fra Harstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer fra Bamble kommune]]
[[Kategori:Bamble kommune]]
[[Kategori:Personer fra Tromsø kommune]]
[[Kategori:Tromsø kommune]]
[[Kategori:Personer fra Trondheim kommune]]
[[Kategori:Trondheim kommune]]
[[Kategori:Personer fra Moss kommune]]
[[Kategori:Moss kommune]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
{{bm}}
Skribenter
52 110

redigeringer