Sjøredning i Klepp kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: <onlyinclude>'''''Klepp kommune''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfa...)
 
({{bm}})
 
(12 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>'''''Klepp kommune''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrendt midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert. La oss se litt historisk på dette.''</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb|Klopstein2.jpg|Klopsteinen er grensestein mellom [[Klepp kommune|Klepp]] og [[Hå kommune|Hå]] kommuner.|Gunnar Borvik}}
'''[[Sjøredning i Klepp kommune|Klepp kommune]]''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.''</onlyinclude>


''Til deg du havsens marm<BR>
{{sitat|Til deg du havsens marm<BR>                          
om strand med galdresong,<BR>
om strand med galdresong,''<BR>
du gav meg gru i redde barm<BR>
du gav meg gru i redde barm''<BR>
så mang ein gong.<BR>''
så mang ein gong.''<BR>''
(Arne Garborg.)<BR>
(Arne Garborg)<BR>}}


''Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev.»)<BR><BR>
{{sitat|Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev»)<BR>}}


I Snorre sine kongesagaer kan ein lesa om Gudrød Ljome som ein vinter var i gjestebod hos sin fosterfar, Tjodolf i Kvine.
I Snorres ''Harald Hårfagre saga'' kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos  
Han hadde ei fullrusta skute og ville fara nord til Rogaland. Men det vart storm og Tjodolf kvad:
sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad:
Far `kje frå her før den flate farveg åt skipa jamnast.
Den store sjøen steinar opp på stranda, Gudrød, slengjer.
Vent, vidgjetne konge, til veret seg betre lagar.
Bi her til dess me får bør.
No er brim og brot om Jæren.


Gudrød hadde hastverk, og ville ikkje venta. Då dei kom utfor Jæren, gjekk skipet under og alle drukna.
{{sitat|Far ikke snekkers flatvoll''<BR>
Dette er berre eit av dei mange skipa som forliste på jærkysten i gamle dagar. Me som veks opp ved sjøen, får høyra dei gamle fortelja om stormar og skipsforlis frå den tida det gjekk under eit eller fleire skip kvar vinter. Då kan ein tyenkja seg kva hjelpemidlar dei sjøfarande hadde i den tida. Fyrane vart opplyste av talglys og lampar, men mest steinkol. Først mot slutten av 18. århundre kom rundbrennarlampen. Tåkelur og sjømerke var det og smått med. Dei hadde ikkje kystradiostasjonar eller anna vèrvarsel. Skipa hadde ikkje tekniske hjelpemiddel, så som radar eller mottakar for radiofyr.
herfra før den bedres;<BR>''
Amtmann de Fine (1745) nemner Jærens rev « -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber.»
ikke på storsjøen, Gudrød!''<BR>
havet velter jo steiner;''<BR>
her skal du vente, herre''<BR>
til verste vind er over;''<BR>
bli hos oss til det stilner!''<BR>
Det bryter nå utfor Jæren''<BR>}}
 
Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.  
 
Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten, har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på [[Fyret på Feisteinen|Feisteinen]], som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonen å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.  
Amtmann [[Bendix de Fine]] (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."
 
==Se også==
*[[Refve redningsstasjon]]
 
==Kilder==
* Hødnebø og Magerøy ''Snorres kongesagaer 1'' s. 72.
* Klepp Historielag Årshefte 2001.
 
[[Kategori:Klepp kommune]]
[[Kategori:Sjøredning|Klepp]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 15. mai 2019 kl. 07:28

Klopsteinen er grensestein mellom Klepp og Hå kommuner.
Foto: Gunnar Borvik

Klepp kommune har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.

Til deg du havsens marm

om strand med galdresong,
 du gav meg gru i redde barm
 så mang ein gong.
 (Arne Garborg)

Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.
(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev»)

I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til Rogaland. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad:

Far ikke snekkers flatvoll

herfra før den bedres;
ikke på storsjøen, Gudrød!
 havet velter jo steiner;
 her skal du vente, herre
 til verste vind er over;
 bli hos oss til det stilner!
 Det bryter nå utfor Jæren

Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.

Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten, har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på Feisteinen, som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonen å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.

Amtmann Bendix de Fine (1745) nemner Jærens rev " -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."

Se også

Kilder

  • Hødnebø og Magerøy Snorres kongesagaer 1 s. 72.
  • Klepp Historielag Årshefte 2001.
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Sjøredning_i_Klepp_kommune&oldid=1287620»