Sjøredning i Klepp kommune: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
({{bm}}) |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>''' | <onlyinclude>{{thumb|Klopstein2.jpg|Klopsteinen er grensestein mellom [[Klepp kommune|Klepp]] og [[Hå kommune|Hå]] kommuner.|Gunnar Borvik}} | ||
'''[[Sjøredning i Klepp kommune|Klepp kommune]]''' har i underkant av 2 mil i kystlinje. [[Revtangen]] og [[Jærens rev]] ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.''</onlyinclude> | |||
{{sitat|Til deg du havsens marm<BR> | |||
om strand med galdresong,<BR> | om strand med galdresong,''<BR> | ||
du gav meg gru i redde barm<BR> | du gav meg gru i redde barm''<BR> | ||
så mang ein gong.<BR>'' | så mang ein gong.''<BR>'' | ||
(Arne Garborg | (Arne Garborg)<BR>}} | ||
{{sitat|Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå.'' <BR>(Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev»)<BR>}} | |||
I Snorres | I Snorres ''Harald Hårfagre saga'' kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos | ||
sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til [[Rogaland fylke|Rogaland]]. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad: | |||
{{sitat|Far ikke snekkers flatvoll''<BR> | |||
herfra før den bedres;<BR>'' | |||
ikke på storsjøen, Gudrød!''<BR> | |||
havet velter jo steiner;''<BR> | |||
her skal du vente, herre''<BR> | |||
til verste vind er over;''<BR> | |||
bli hos oss til det stilner!''<BR> | |||
Det bryter nå utfor Jæren''<BR>}} | |||
Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen. | |||
Amtmann de Fine (1745) nemner Jærens rev ''"-- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber." | Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten, har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på [[Fyret på Feisteinen|Feisteinen]], som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonen å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker. | ||
Amtmann [[Bendix de Fine]] (1745) nemner Jærens rev ''" -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber." | |||
Se også | ==Se også== | ||
*[[Refve redningsstasjon]] | |||
==Kilder== | |||
* Hødnebø og Magerøy ''Snorres kongesagaer 1'' s. 72. | |||
* Klepp Historielag Årshefte 2001. | |||
[[Kategori:Klepp kommune]] | |||
[[Kategori:Sjøredning|Klepp]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 15. mai 2019 kl. 07:28
Klepp kommune har i underkant av 2 mil i kystlinje. Revtangen og Jærens rev ligger omtrent midt på denne stripen. Farvannet har i all tid vært fryktet av de sjøfarende. Sjøredningen ble etter hvert organisert.
| Til deg du havsens marm om strand med galdresong, | ||
| Det finnest en langt mer enn tusen år gammel sti i Norge, den som hustruer, barn og kjærester har tråkket dit opp hvor utsynet over havet er videst. Derfra speidet de etter dem som dro ut på de store, blå vidder, ofte forgjeves. - Alt for mange vendte aldri tilbake. Havet hadde tatt dem. Alltid har det salte hav tatt sin skatt, stundom var den så tung at den var knapt til å bære. Tusener og tusener ganger har det skjedd, sørpå, vestpå, nordpå. (Leif B.Lillegaard: «Orkan over Jærens rev») | ||
I Snorres Harald Hårfagre saga kan en lese om Gudrød Ljome som en vinter var i gjestebud hos sin fosterfar Tjodolv i Kvine. Han hadde ei skute med fullt mannskap og ville seile nordover til Rogaland. Det satte inn med storm, og Tjodolv kvad:
| Far ikke snekkers flatvoll herfra før den bedres; | ||
Gudrød drog likevel, hva så enn Tjodolv sa; men da de kom ut for Jæren, gikk skipet under, og de druknet alle sammen.
Dette er bare ett forlis på Jæren kjent fra riktig gammel tid. Folk som har vokst opp på kysten, har fra de eldre generasjonene hørt mye om storm og skipsforlis. Det var ikke uvanlig at det vintertid kunne komme ikke bare ett skip rekende inn på strendene. I 1859 ble det bygget og satt i drift et fyr på Feisteinen, som hører Klepp kommune til. Før det var det stusselig med støtte til navigasjonen å finne på Jærkysten. Etterhvert kom det både tåkelurer og sjømerker.
Amtmann Bendix de Fine (1745) nemner Jærens rev " -- er ellers saa bekiendt der ud af, at der gaaer sielden eet eller toe Aar forbi at ioe derpaa strander Skiber."
Se også
Kilder
- Hødnebø og Magerøy Snorres kongesagaer 1 s. 72.
- Klepp Historielag Årshefte 2001.