Skedsmokorset: Forskjell mellom sideversjoner
(spire) |
(Omarbeidet, lagt til tekst og bilder.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skedsmo Meieri.jpg|Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.|Ukjent/MiA}} | |||
== | '''Skedsmokorset''' er [[Skedsmo kommune]]s opprinnelige sentrum. [[Skedsmo kirke]] ble reist her allerede rundt år [[1200]], og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Etter hvert kom også kommunehuset like ved. [[Kongeveien]] til [[Trondheim]] passerte gjennom, etter at den kom over [[Nitelva]] ved sundstedet Nitsund. Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under [[Posthistorie i Skedsmo]]. Veikrysset mellom [[Trondheimsveien (Kjeller)|Trondheimsveien]] og Gjerdrumsveien utgjorde en alternativ sentrumsdannelse en snau kilometer unna. Dette veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Navnet Skedsmo kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke. | ||
'''Historie'''<br /> | |||
Fra istiden har det ligget igjen et stort ra ved Berger nordøst for tettbebyggelsen. Herfra er det hentet ut store forekomster av sand og grus til hele hovedstadsområdet. Rett ved ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. | |||
Nyere utgravninger ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] danner i dag en naturlig kjerne i dette. | |||
I de siste tiårene er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I dag antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere. | |||
<gallery widths=250 heights=250> | |||
Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke. | |||
Steen skole 17. mai 1910.jpg.jpg|Elever ved Steen skole lytter til 17.mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen. | |||
Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra 1940. | |||
Skedsmo kom. sandtak.png|Skedsmo kommunale sandtak 1935. | |||
</gallery> | |||
==Kilder== | |||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. 630 s. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | |||
* ''Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave''. Oslo 1972. | * ''Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave''. Oslo 1972. | ||
| Linje 8: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Skedsmokorset| ]] | [[Kategori:Skedsmokorset| ]] | ||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
{{spire1}} | {{spire1}} | ||
Sideversjonen fra 25. jun. 2018 kl. 16:10
Skedsmokorset er Skedsmo kommunes opprinnelige sentrum. Skedsmo kirke ble reist her allerede rundt år 1200, og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Etter hvert kom også kommunehuset like ved. Kongeveien til Trondheim passerte gjennom, etter at den kom over Nitelva ved sundstedet Nitsund. Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under Posthistorie i Skedsmo. Veikrysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien utgjorde en alternativ sentrumsdannelse en snau kilometer unna. Dette veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Navnet Skedsmo kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke.
Historie
Fra istiden har det ligget igjen et stort ra ved Berger nordøst for tettbebyggelsen. Herfra er det hentet ut store forekomster av sand og grus til hele hovedstadsområdet. Rett ved ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge.
Nyere utgravninger ved Huseby gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. Skedsmo Bygdemuseum Huseby danner i dag en naturlig kjerne i dette.
I de siste tiårene er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I dag antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere.
Skedsmo kirke.
Elever ved Steen skole lytter til 17.mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen.
Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra 1940.
Skedsmo kommunale sandtak 1935.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave. Oslo 1972.
|
