Skedsmokorset: Forskjell mellom sideversjoner
m (Teksterstatting – «[[Kategori:Skedsmo kommune» til «Kategori:Lillestrøm kommune [[Kategori:Skedsmo») |
(Redigering.) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Skedsmo Meieri.jpg|Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Skedsmo Meieri.jpg|Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.|Ukjent/MiA}} | ||
== Skedsmokorset == | |||
Navnet [[Skedsmokorset]] brukes i dag som betegnelse på hele området fra grensen mot [[Gjerdrum]] ned mot Ris og [[Kjeller]]. Men om vi går etter alder må vi starte med [[Skedsmo kirke]]s nærområde. | |||
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}} | {{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke.|Stig Ervland/Skedsmo kommune}} | ||
== Skedsmo kirkes omgivelser == | |||
Kirken ble reist allerede i år [[1180]], og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. [[Kongeveien]] til [[Trondheim]] passerte gjennom, etter at den kom over [[Nitelva]] ved sundstedet [[Nitsund]]. Dagens pilgrimsled til [[Nidaros]] følger den gamle [[kongevei]]traseen. | |||
Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under [[Posthistorie i Skedsmo]]. | |||
De viktigste bygningene rundt kirken finnes der fortsatt: | |||
* Prestegården hvor i dag prosten i [[Nedre Romerike prosti]] holder til. | |||
* En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag [[Romerike Historielag]]. [[Skedsmo historielag|Skedsmo Historielag]] har egne lokaler i annen etasje i samme hus. | |||
* Sten skole fra [[1844]] er ikke lenger i bruk som skole. | |||
* Kommunelokalet fra [[1840-årene]] er også i annen bruk. | |||
* [[Skedsmo Sparebank]]s lokale Tingvoll, bygd [[1930]], disponeres av ulike foreninger. | |||
Etter krigen kom Sten-Tærud skole i 1953 som en avløsning av de tidligere Sten og Tærud skoler. | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Fil:Skedsmo gamle prestegård.jpg|Prestegården hvor i dag prosten i [[Nedre Romerike prosti]] holder til. | |||
Romerike Historielags hus.jpg|Romerike Historielags hus til venstre. Prestegården med prostens bolig til høyre. | |||
Steen skole 17. mai 1910.jpg.jpg|Elever ved Sten skole lytter til 17. mai-talen i [[1910]]. Noen er mer opptatt av fotografen. | |||
Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra [[1940]]. | |||
Kommunehuset ved Skedsmo kirke.png|Kommunehuset for Skedsmo ved Skedsmo kirke var kommunens hovedsete før Skedsmo Rådhus ble oppført i Strømmen [[1956]]. | |||
</gallery> | |||
Rundt kirken finner vi også en god del andre ting av interesse: | |||
* Olavsstatuen av [[Olav Digre]]. Han slo først raumerne ved Nitja i 1022, og deretter vant han slaget ved [[Stiklestad]] i [[1030]]. Bautaen ble først reist på Hellerudsletta i [[1934]], men flyttet til Skedsmo kirke ved dennes 800-årsjubileum i [[1980]]. | |||
* Steiner fra førkristen tid flankerer bautaen, se [[Tavle om steiner Skedsmo |Tavle om steiner Skedsmo]] | |||
* Milestein for pilgrimsleden til Nidaros, se Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke. | |||
* Bauta over Eidsvoldmannen [[Peter Blankenborg Prydz]]. | |||
* Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz. | |||
<gallery widths=175 heights=175> | |||
Steinstøttene Skedsmo.jpg|Olavsbautaen flankert av to steiner fra førkristen tid. | |||
Tavle om steiner Skedsmo.jpg|Midlertidig tavle med omtale av de to steiner fra førkristen tid. | |||
Milestein Skedsmo pilgrimsleden .jpg|Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke. | |||
Peter Blankenborg Prydz1.jpg|Innskrift på minnestøtte for Peter Blankenborg Prydz. Eidsvoldsmann og offiser i Nordenfjelske Infanteriregiment. | |||
Peter Blankenborg Prydz2.jpg|Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz, norsk offiser og eidsvollsmann. | |||
</gallery> | |||
== Mer om Skedsmokorset == | |||
Veikrysset mellom [[Trondheimsveien (Kjeller)|Trondheimsveien]] og Gjerdrumsveien utgjorde tidlig en alternativ sentrumsdannelse til kirkeområdet, bare en kilometer unna. Her var det livlig trafikk i begge retninger. Veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Men navnet Skedsmo er enda eldre. Det kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke. | |||
Motstandsarbeidet under [[andre verdenskrig]] er omtalt under [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]]. | Motstandsarbeidet under [[andre verdenskrig]] er omtalt under [[Milorgaktivitetene i Skedsmo]]. | ||
Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I 2020 antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere. | |||
Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I | |||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
| Linje 18: | Linje 53: | ||
Kafé Gimle ca 1965.jpg|Kafé Gimle lå i Trondheimsveien, mindre enn 200 meter fra krysset som ga Skedsmokorset sitt navn. | Kafé Gimle ca 1965.jpg|Kafé Gimle lå i Trondheimsveien, mindre enn 200 meter fra krysset som ga Skedsmokorset sitt navn. | ||
Skedsmokorset veiskilt 1963.jpg|Skedsmokorset veiskilt 1963. | Skedsmokorset veiskilt 1963.jpg|Skedsmokorset veiskilt 1963. | ||
Skedsmo kom. sandtak.png|Skedsmo kommunale sandtak 1935. | Skedsmo kom. sandtak.png|Skedsmo kommunale sandtak 1935. | ||
</gallery> | </gallery> | ||
{{thumb|Skedsmokorset Poststempler.jpg|Poststempler fra Skedsmokorset.|Ukjent/Facebook}} | |||
Nyere utgravninger ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby]] gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] danner i dag en naturlig kjerne i dette. | |||
=== Berger sandtak === | |||
Ved Berger nordøst for tettbebyggelsen har det siden istiden ligget igjen et ra med store grusforekomster. Les mer om dette under [[Sandtakene på Berger i Skedsmo]]. | |||
Rett ved Berger ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av [[Sør-Norge]]. Les mer om geoparken her: [[Geoparken i Skedsmo kommune]]. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
Sideversjonen fra 15. mai 2020 kl. 18:58
Skedsmokorset
Navnet Skedsmokorset brukes i dag som betegnelse på hele området fra grensen mot Gjerdrum ned mot Ris og Kjeller. Men om vi går etter alder må vi starte med Skedsmo kirkes nærområde.
Skedsmo kirkes omgivelser
Kirken ble reist allerede i år 1180, og det dannet seg snart et knutepunkt rundt. Kongeveien til Trondheim passerte gjennom, etter at den kom over Nitelva ved sundstedet Nitsund. Dagens pilgrimsled til Nidaros følger den gamle kongeveitraseen.
Bygda fikk etter hvert flere postgårder, disse er omtalt under Posthistorie i Skedsmo.
De viktigste bygningene rundt kirken finnes der fortsatt:
- Prestegården hvor i dag prosten i Nedre Romerike prosti holder til.
- En eldre fredet sidebygning til prestegården tilhører i dag Romerike Historielag. Skedsmo Historielag har egne lokaler i annen etasje i samme hus.
- Sten skole fra 1844 er ikke lenger i bruk som skole.
- Kommunelokalet fra 1840-årene er også i annen bruk.
- Skedsmo Sparebanks lokale Tingvoll, bygd 1930, disponeres av ulike foreninger.
Etter krigen kom Sten-Tærud skole i 1953 som en avløsning av de tidligere Sten og Tærud skoler.
Prestegården hvor i dag prosten i Nedre Romerike prosti holder til.
Romerike Historielags hus til venstre. Prestegården med prostens bolig til høyre.
Elever ved Sten skole lytter til 17. mai-talen i 1910. Noen er mer opptatt av fotografen.
Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra 1940.
Kommunehuset for Skedsmo ved Skedsmo kirke var kommunens hovedsete før Skedsmo Rådhus ble oppført i Strømmen 1956.
Rundt kirken finner vi også en god del andre ting av interesse:
- Olavsstatuen av Olav Digre. Han slo først raumerne ved Nitja i 1022, og deretter vant han slaget ved Stiklestad i 1030. Bautaen ble først reist på Hellerudsletta i 1934, men flyttet til Skedsmo kirke ved dennes 800-årsjubileum i 1980.
- Steiner fra førkristen tid flankerer bautaen, se Tavle om steiner Skedsmo
- Milestein for pilgrimsleden til Nidaros, se Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke.
- Bauta over Eidsvoldmannen Peter Blankenborg Prydz.
- Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz.
Olavsbautaen flankert av to steiner fra førkristen tid.
Midlertidig tavle med omtale av de to steiner fra førkristen tid.
Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke.
Innskrift på minnestøtte for Peter Blankenborg Prydz. Eidsvoldsmann og offiser i Nordenfjelske Infanteriregiment.
Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz, norsk offiser og eidsvollsmann.
Mer om Skedsmokorset
Veikrysset mellom Trondheimsveien og Gjerdrumsveien utgjorde tidlig en alternativ sentrumsdannelse til kirkeområdet, bare en kilometer unna. Her var det livlig trafikk i begge retninger. Veikrysset ga etter hvert navnet til stedet – fra gammelt "veier som krysser". Men navnet Skedsmo er enda eldre. Det kommer av norrønt Skeiðismór, av skeið, 'bane til kappløp eller -ridning', mo, 'tørr sandslette'. Hesterittene eller hestekampene foregikk på slettene ved Skedsmo kirke.
Motstandsarbeidet under andre verdenskrig er omtalt under Milorgaktivitetene i Skedsmo. Siden andre verdenskrig er det etablert store boligfelt i Prestegårdshagen, Åsenhagen, Tæruddalen, Vardåsen, Holt-Vestvollen og Brånåsen. I 2020 antas at områdene under Skedsmokorset har mer enn 17.000 beboere.
Skedsmokorset. Trondheimsveien nordover til høyre. Gjerdrumsveien mot venstre.
Hvilestedet rett ved krysset Skedsmokorset ble i mange år drevet av Marta Isingrud, og ble etter hvert bare kalt "Marta Korset".
Kafé Gimle lå i Trondheimsveien, mindre enn 200 meter fra krysset som ga Skedsmokorset sitt navn.
Skedsmokorset veiskilt 1963.
Skedsmo kommunale sandtak 1935.
Nyere utgravninger ved Huseby gård har avdekket en rekke rester av eldre bosetning, og underbygger vissheten om at Skedsmos historiske sentrum – opprinnelig kalt Skeidismo – lå i området rundt kirken. Skedsmo Bygdemuseum Huseby danner i dag en naturlig kjerne i dette.
Berger sandtak
Ved Berger nordøst for tettbebyggelsen har det siden istiden ligget igjen et ra med store grusforekomster. Les mer om dette under Sandtakene på Berger i Skedsmo. Rett ved Berger ligger i dag Norges eneste geopark, der det er vist fram en rekke eksempler på steiner som i istiden er blitt fraktet hit fra store deler av Sør-Norge. Les mer om geoparken her: Geoparken i Skedsmo kommune.
Kilder
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo 1929. 630 s. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Gyldendals store konversasjonsleksikon, tredje utgave. Oslo 1972.