Skribenter
10 736
redigeringer
m
→Retterstedet på Skedsmokorset
m (Lagt inn fotodato.) |
|||
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
{{thumb|Skedsmo kirke E.PNG|Skedsmo kirke. Romerike Historielag nede til høyre.|Roy Robin Mortensen}} | {{thumb|Skedsmo kirke E.PNG|Skedsmo kirke. Romerike Historielag nede til høyre.|Roy Robin Mortensen}} | ||
{{thumb|Skedsmo Meieri.jpg|Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.|Ukjent/MiA}} | {{thumb|Skedsmo Meieri.jpg|Samvirkelaget og Skedsmo Meieri lå i krysset som ga navnet til stedet. Foto 1930.|Ukjent/MiA}} | ||
{{thumb |Brånås 1964.PNG|Brånåsgårdene med Brånåsdalen og første etappe av E-6 fra Hvam til Berger 1964.|Roar Berg}} | |||
== Skedsmokorset == | == Skedsmokorset == | ||
| Linje 30: | Linje 31: | ||
Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra [[1940]]. | Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Huset blir kalt Tingvoll. Fotografi fra [[1940]]. | ||
Kommunehuset ved Skedsmo kirke.png|Kommunehuset for Skedsmo ved Skedsmo kirke var kommunens hovedsete før Skedsmo Rådhus ble oppført i Strømmen [[1956]]. | Kommunehuset ved Skedsmo kirke.png|Kommunehuset for Skedsmo ved Skedsmo kirke var kommunens hovedsete før Skedsmo Rådhus ble oppført i Strømmen [[1956]]. | ||
Nordvollen, Skedsmo.jpg|Nordvollen gård, Skedsmo. | |||
</gallery> | </gallery> | ||
== Skedsmovollen == | |||
Området rundt Skedsmo kirke har vært møtested for de som bodde i nabolaget allerede i førkristen tid. Her finner vi gravhauger fra yngre jernalder, og arkeologiske funn viser at det har vært sammenhengende bosetning fra bronsealderen, 1800 – 500 f. kr, og fram til vår tid. Her har folk levd på et sted med lettdrevet sandjord, og med god utsikt over vannveiene i øst og vest. Et gammelt navn på området er Gjoleid, og det betyr landet mellom elvene, [[Nitelva]] i vest og [[Leira (elv)|Leira]] i øst. På dette stedet møttes våre forfedre til årlige offerfester, til kappleik og hestekamper. Det var her de de møttes til ting, hvor folk ble dømt for lovbrudd, og tvister om rettigheter til jakt og landområder ble tatt opp til doms. Lov og orden er fundamentet for ethvert samfunn. | |||
«Skedsmo» kommer av «skeid» som betyr «runde» eller «tur». Det var på denne sletta, eller moen, hestene ble sluppet om våren og hvor unge gutter måtte bestå den store manndomsprøven: Å ri en runde på banen på en usadlet hest uten å falle av. Da var du en mann. Ordet «skeid» eller «ski» går igjen i mange stedsnavn i Norge. Det minner oss om hestens sentrale stilling i forfedrenes liv. Ritualet foregikk på en åpen lekeplass, eller leikvoll, dette er opphavet til gårdsnavnet Løken. Like sør for kirken ligger Løken gård i dag. Inne på kirkegården står en høy bauta til minne om eidsvollsmannen [[Peter Blankenborg Prydz]]. Han var major og bodde på [[Nitsund]] gård. Peter Blankenborg Prydz var ikke valgt som representant for folket i Skedsmo, men som representant for Nordenfjeldske regiment som ett av armeens 9 infanteriregimenter. | |||
== Offersteinen == | |||
Offerfestene var knyttet til en stor stein som lå like ved kirken. Vi finner ikke spor av den i dag, bortsett fra i navnet Sten skole, som var den første skolen i området. | |||
Ofringen til de førkristne gudene var nært knyttet til jordbrukskulturen. Bønn og offergaver skulle sikre årets avling. Like ved Olavsbautaen finner i dag to steiner som er av historisk interesse. En rundslipt stein, som trolig er formet i jettegryte gjennom mange hundre år, ble funnet på kirkegården for noen tiår siden, og plassert ved siden av bautaen. Den kan være et fallos-symbol, eller fruktbarhetssymbol, som ble benyttet i forbindelse med offerritualene. Den andre steinen har tydelige riper, og man trodde først at det kunne være en runestein. Men ingen av strekene gir noen mening. Derfor heller man i dag til at steinen kan være en primitiv slipestein til bruk for spissing av piler for eksempel. | |||
== Olavsbautaen == | |||
Det største slaget i Lillestrøm kommunes historie fant sted i [[1022]]. I Olav den helliges saga kp. 114 i [[Snorre]] står det at Kong Olav kom med hæren sin ned gjennom [[Nittedal]], og raumerne, de som tilhørte Romerike, møtte ham ved elva Nitja, ikke langt fra Hellerud gård. Raumerne gikk straks til kamp, men de klarte ikke å drive kongshæren bort. De ble derfor «banket til bedring» som det heter i Snorre. I nynorskgaven «fekk dei svolk til dei folk». Til minne om dette historiske slaget ble det i 1934 reist et minnesmerke ved Hellerud gård. Det er i dag ikke fastslått nøyaktig hvor slaget sto, og derfor ble bautaen flyttet opp til Skedsmo kirke i forbindelse med kirkens 800-årsjubileum i [[1980]]. Etter slaget måtte raumerne bygge en kirke på det gamle offerstedet på Skedsmovollen. Først ble det bygget en trekirke, og rundt 1180 ble det reist en steinkirke, som ble utvidet til korskirke på [[1860-tallet]]. | |||
== Mer om Romerike Historielags hus == | == Mer om Romerike Historielags hus == | ||
| Linje 36: | Linje 50: | ||
Huset var hovedbygning på gården fram til rundt [[1840]]. Garden hadde da vært lensmannsgård siden [[1802]], lensmannen bodde da selv i huset. I [[1841]] ble Skedsmovollen sorenskrivergård, det var kanskje da det ble satt opp ny hovedbygning. Sidebygningen ble kontorbygning og senere forpakterbolig etter at gården ble prestegård. Den var bebodd til [[1980]], året før Romerike Historielag ervervet huset. | Huset var hovedbygning på gården fram til rundt [[1840]]. Garden hadde da vært lensmannsgård siden [[1802]], lensmannen bodde da selv i huset. I [[1841]] ble Skedsmovollen sorenskrivergård, det var kanskje da det ble satt opp ny hovedbygning. Sidebygningen ble kontorbygning og senere forpakterbolig etter at gården ble prestegård. Den var bebodd til [[1980]], året før Romerike Historielag ervervet huset. | ||
<gallery widths=175 heights=175> | <gallery widths=175 heights=175> | ||
| Linje 49: | Linje 55: | ||
Tavle om steiner Skedsmo.jpg|Midlertidig tavle med omtale av de to steiner fra førkristen tid. | Tavle om steiner Skedsmo.jpg|Midlertidig tavle med omtale av de to steiner fra førkristen tid. | ||
Milestein Skedsmo.jpg|Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke. | Milestein Skedsmo.jpg|Milestein for pilgrimsleden til Nidaros ved Skedsmo kirke. | ||
Peter Blankenborg Prydz1.jpg|Innskrift på minnestøtte for Peter Blankenborg Prydz. Eidsvoldsmann og offiser i Nordenfjelske Infanteriregiment. | Peter Blankenborg Prydz1.jpg|Innskrift på minnestøtte for [[Peter Blankenborg Prydz]]. Eidsvoldsmann og offiser i Nordenfjelske Infanteriregiment. | ||
Peter Blankenborg Prydz2.jpg|Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz, norsk offiser og eidsvollsmann. | Peter Blankenborg Prydz2.jpg|Familiegravsted for Peter Blankenborg Prydz, norsk offiser og eidsvollsmann. | ||
</gallery> | |||
== Retterstedet på Skedsmokorset == | |||
Den siste henrettelsen i Skedsmo fant sted i [[1868]]. En svensk forbryter hadde myrdet ei kone på en husmannsplass under Vestvollen gård, og litt etter ble han arrestert i [[Christiania]]. Han ble dømt til døden og brakt tilbake til Skedsmo, der det ble kunngjort dødsdom ved halshogging noen dager etter. Skedsmo Historielag har satt opp en minnetavle på stedet. Om du skanner QR-koden vil du få opp en muntlig fortelling som du også finner her: *[https://www.youtube.com/watch?v=9R3H4LCS8BM Henrettelsen]. | |||
<gallery> | |||
Rettersted tavle.JPG|Minnetavle for retterstedet på Skedsmokorset. Formgiver Svein Stidahl. | |||
Retterstedet nær Skedsmo kirke.JPG|Retterstedet lå i nærheten av Skedsmo kirke. Foto Steinar Bunæs | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 68: | Linje 82: | ||
Postnr 2020 A KulturNav.png|Postnummer 2020 Skedsmokorset postkontor i LISAs forretningsbygg rundt 1975. Kilde KulturNav. | Postnr 2020 A KulturNav.png|Postnummer 2020 Skedsmokorset postkontor i LISAs forretningsbygg rundt 1975. Kilde KulturNav. | ||
Postnr 2020 B KulturNav.png|Postnummer 2020 Skedsmokorset postkontor i MEGAs forretningsbygg rundt 1990. Kilde KulturNav. | Postnr 2020 B KulturNav.png|Postnummer 2020 Skedsmokorset postkontor i MEGAs forretningsbygg rundt 1990. Kilde KulturNav. | ||
Annonse fra Skedsmo Idrettslag i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946.jpg|Annonse fra Skedsmo Idrettslag i Akershus Arbeiderblad 22.02.1946. | |||
</gallery> | </gallery> | ||