Skibbåtsvær: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
({{bm}})
 
(3 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks matrikkelgård|
'''[[Skibbåtsvær]]''' er et nå fraflyttet [[leksikon:vær|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. Gammel [[landskyld]] skal ha vært på 18 mark fisk<ref>M. Jakobsen 1922, side 281.</ref>.  
navn=Skibbåtsvær|
bilde=Bebyggelse i Skibbåtsvær.jpg|
kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]|
fylke=[[Nordland]]|
gnr=20 [[Skibbåtsvær]]|
}}
---denne artikkelen er under arbeid!---
 
'''[[Skibbåtsvær]]''' er et fraflyttet [[leksikon:vær|vær]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra [[1701]]. [[Paul Solheim]] hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler.


== "Været" (bnr. 1) ==
== "Været" (bnr. 1) ==
"Schibbaadswærrit" er nevnt som [[husmann|husmannsplass]] i et [[manntallet 1701|manntall fra 1701]]. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.<ref>"Fogdens Manntall 1701", side 17.</ref> Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]].
"Schibbaadswærrit" er nevnt som [[husmann|husmannsplass]] i et [[manntallet 1701|manntall fra 1701]]. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.<ref>"Fogdens Manntall 1701", side 17.</ref> Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til [[1830]] var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var i følge Paul Solheim<ref>P. Solheim, u.å.</ref> en Peder Aronsen Leth, født ca [[1717]]. Mikal Jakobsen skriver<ref>1922, side 281.</ref> derimot at den første oppsitteren var Peder Nilsøn Leth "i aarene 1770-38" [sic]. Muligens er det samme personen. Deretter fulgte Ole Pedersøn (i 1739),  så (en annen?) Peder Nilsøn Leth og sønnen Peder Pedersøn (f. 1771, d. 1804)<ref>M. Jakobsen 1922, side 281.</ref>. Sistnevnte var gift med Dorthe Klæbo, og de hadde datteren Olivia<ref>P. Solheim, u.å.</ref>.


Enker og enkemenn giftet seg vanligvis fort om igjen før i tiden, og dødsfall i ung alder som følge av forlis eller komplikasjoner i forbindelse med barnefødsler kunne være svært høy. Det var således ikke uvanlig for unger å vokse opp med både stefar og stemor. Slik var det bl.a. for Olivia Leth, som skulle bli den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Etter at hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, døde i 1830 ble morens tredje mann, Peder Cold (opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]), sittende igjen med henne - Dorthes datter fra første ekteskap. Peder Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren Olivia døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med Olivias klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.  
Olivia Leth ble den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, var blitt gift og blitt enke enda en gang (med Peder Gabrielsen, d. 1811), før hun i 1815 ble gift for tredje gang med Petter Christian Cold, opprinnelig fra Hals i [[Vefsn]]<ref>M. Jakobsen 1922, side 281; P. Solheim, u.å. Solheim kaller ham "Peder".</ref>. Dorthe Klæbo døde i 1830, og Petter Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra [[Andøy (Herøy)|Andøy]]. Da han i [[1835]] eller [[1836]] kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med stedatterens klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.<ref>P. Solheim, u.å.</ref>


Cold giftet seg siden, for tredje gang, med Sirianna Johnsdatter, født på [[Herøyholmen]]. Sirianna døde i [[1879]] etter å ha falt ned fra stabburstrappen. Colds stesønn (sønn av Sirianna og hennes første mann skomaker Ole Schierve), Jon Andreas Olsen, bygslet gården fra [[1854]]. Jon Olsen var gift med Susanna Benjaminsdatter fra [[Teigstad]]. Jon og Susanna døde i henholdsvis [[1894]] og [[1895]]. De hadde da fått flere barn:
Cold giftet seg siden, for tredje gang, med Sirianna Johnsdatter, født på [[Herøyholmen]]. Sirianna døde i [[1879]] etter å ha falt ned fra stabburstrappen. Colds stesønn (sønn av Sirianna og hennes første mann skomaker Ole Schierve), Jon Andreas Olsen, bygslet gården fra [[1854]]. Jon Olsen var gift med Susanna Benjaminsdatter fra [[Teigstad]]. Jon og Susanna døde i henholdsvis [[1894]] og [[1895]]. De hadde da fått flere barn<ref>P. Solheim, u.å.</ref>:
* Petter, gift med Sirianna Lorentsdatter fra Teigstad. Petter omkom på havet.
* Petter, gift med Sirianna Lorentsdatter fra Teigstad. Petter omkom på havet.
* Bonsak, gift med Anne Lorentsen fra Teigstad. De bodde på [[Seløy]] og Teigstad. De hadde sønnen Louis som skulle bli gift med Astri Bastesen (se under). Bonsak omkom under vinterfiske ved [[Sandsundvær]] i [[1887]].
* Bonsak, gift med Anne Lorentsen fra Teigstad. De bodde på [[Seløy]] og Teigstad. De hadde sønnen Louis som skulle bli gift med Astri Bastesen (se under). Bonsak omkom under vinterfiske ved [[Sandsundvær]] i [[1887]].
Linje 23: Linje 14:
* Serine
* Serine


Serine Johnsdatter ble i 1872 gift med Baste Bastesen, fra gården Fyllingen i [[Hamre prestegjeld]]. Bastesen var kommet nordover som tømmermann under storsildårene på 1860-tallet. De bodde en tid i [[Bergen]], men Serine mistrivdes i byen og hadde såpass hjemlengsel at hun til slutt ble sengeliggende av det (!). De flyttet dermed nordover igjen. I [[1883]] fikk de kjøpt Skibbåtsvær av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig|C.M. Havig]]. Bastesen drev som [[småbruker]], [[fisker]] og [[tømmermann]]. Det sistnevnte kom sikkert godt med da husene på gården brant ned i [[1888]] eller [[1889]]. Beleilig nok strandet det en skute lastet med plank rett utenfor [[Lyngvær]] akkurat denne vinteren, slik at Baste fikk tilgang på store mengder billig materiale til gjenoppbyggingen.
Serine Johnsdatter ble i 1872 gift med Baste Bastesen, fra gården Fyllingen i [[Hamre prestegjeld]]. Bastesen var kommet nordover som tømmermann under storsildårene på 1860-tallet. De bodde en tid i [[Bergen]], men Serine mistrivdes i byen og hadde såpass hjemlengsel at hun til slutt ble sengeliggende av det (!). De flyttet dermed nordover igjen. I [[1883]] fikk de kjøpt Skibbåtsvær av [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig|C.M. Havig]]. Bastesen drev som [[småbruker]], [[fisker]] og [[tømmermann]]. Det sistnevnte kom sikkert godt med da husene på gården brant ned i [[1888]] eller [[1889]]. Beleilig nok strandet det en skute lastet med plank rett utenfor [[Lyngvær]] akkurat denne vinteren, slik at Baste fikk tilgang på store mengder billig materiale til gjenoppbyggingen<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. .


Etter å ha vært gift i 63 år, døde Serine i [[1935]] mens Baste gikk bort i [[1940]]. Paret hadde mange barn, men flere døde som små. Av de som vokste opp var:  
Etter å ha vært gift i 63 år, døde Serine i [[1935]] mens Baste gikk bort i [[1940]]. Paret hadde mange barn, men flere døde som små. Av de som vokste opp var<ref>P. Solheim, u.å.</ref>. :  
* Petra, gift med Kristian Bech Jensen født på [[Tenna]] eller [[Dragnes|Dragneset]]. Paret var bosatt på Gråøya i Skibbåtsvær hvor Kristian drev med dampskipsekspedisjon, handel og fiskeforretning.
* Petra, gift med Kristian Bech Jensen født på [[Tenna]] eller [[Dragnes|Dragneset]]. Paret var bosatt på Gråøya i Skibbåtsvær hvor Kristian drev med dampskipsekspedisjon, handel og fiskeforretning.
* Ingvald, gift med Karine Jakobsdatter fra Bergen, og flyttet dit i 1927.
* Ingvald, gift med Karine Jakobsdatter fra Bergen, og flyttet dit i 1927.
Linje 35: Linje 26:
* (Jakob) Gerhard
* (Jakob) Gerhard


Gerhard var først gift med Hansine E. Pettersen fra Erlandet, og siden med Mathilde Cornelie Dahl som var født på Kjerrøya (i Skibbåtsvær?). Gerhard bodde først på Moholmen sammen med Hansine. Etter hennes død i [[1907]] giftet han seg etter hvert med Mathilde, og de tok over Skibbåtsvær i [[1914]]. Gerhard drev med fiske og fiskeoppkjøp i tillegg til å drive gården. Mathilde døde i ……, Gerhard i ……. Sammen med Hansine hadde Gerhard fem barn: Johan, Askil, Gustav, Baste og Anna. Med Mathilde fikk han sønnene Harald og Alf, begge bosatt i Skibbåtsvær. Alf og kona Ruth overtok gården, men førstnevnte døde ganske ung.  
Gerhard var først gift med Hansine E. Pettersen fra Erlandet, og siden med Mathilde Cornelie Dahl som var født på Kjerrøya (i Skibbåtsvær?). Gerhard bodde først på Moholmen sammen med Hansine. Etter hennes død i [[1907]] giftet han seg etter hvert med Mathilde, og de tok over Skibbåtsvær i [[1914]]<ref>M. Jakobsen 1922, side 281; P. Solheim, u.å.</ref>. Gerhard drev med fiske og fiskeoppkjøp i tillegg til å drive gården. Mathilde døde i ……, Gerhard i ……. Sammen med Hansine hadde Gerhard fem barn: Johan, Askil, Gustav, Baste og Anna. Med Mathilde fikk han sønnene Harald og Alf, begge bosatt i Skibbåtsvær. Alf og kona Ruth overtok gården, men førstnevnte døde ganske ung<ref>P. Solheim, u.å.</ref>.  




Linje 48: Linje 39:
== Kilder ==
== Kilder ==
*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
*''Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring'', tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
*[[Paul Solheim|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall.
*Jakobsen, Mikal: ''Alstahaug Kanikgjeld", 1922.
 
*[[Paul Solheim|Solheim, Paul]]: ''Gårdshistorier''. Upublisert manuskript, uten årstall
 


[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Fiskevær]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 11. mai 2020 kl. 23:18

Skibbåtsvær er et nå fraflyttet vær nordvest i Herøy kommune på Helgelandskysten. Den eldste dokumenterte bosetningen er fra 1701. Paul Solheim hevder at folk kan ha vært bosatt der lenger tilbake i tiden, men kilder mangler[1]. Gammel landskyld skal ha vært på 18 mark fisk[2].

"Været" (bnr. 1)

"Schibbaadswærrit" er nevnt som husmannsplass i et manntall fra 1701. Det var da to husmenn i været, Knud Olsen, 66 år og Olle Knudsen, 34 år, med hver deres sønn. Kvinnene er ikke oppført i tellingen.[3] Vi vet at det fra en stund utpå 1700-tallet og frem til 1830 var slekten Leth som satt med Skibbåtsvær. Den første av disse var i følge Paul Solheim[4] en Peder Aronsen Leth, født ca 1717. Mikal Jakobsen skriver[5] derimot at den første oppsitteren var Peder Nilsøn Leth "i aarene 1770-38" [sic]. Muligens er det samme personen. Deretter fulgte Ole Pedersøn (i 1739), så (en annen?) Peder Nilsøn Leth og sønnen Peder Pedersøn (f. 1771, d. 1804)[6]. Sistnevnte var gift med Dorthe Klæbo, og de hadde datteren Olivia[7].

Olivia Leth ble den siste av slekten Leth på Skibbåtsvær. Hennes mor, Dorthe Klæbo Leth, var blitt gift og blitt enke enda en gang (med Peder Gabrielsen, d. 1811), før hun i 1815 ble gift for tredje gang med Petter Christian Cold, opprinnelig fra Hals i Vefsn[8]. Dorthe Klæbo døde i 1830, og Petter Cold giftet seg på nytt med Anne Jonasdatter fra Andøy. Da han i 1835 eller 1836 kom hjem fra en tur på fastlandet, fant han både kona og stedatteren døde. Olivia lå naken og druknet i tangen, mens kona lå ihjelfrosset, og med stedatterens klær over seg, på Gråøya. Antagelig hadde de to kvinnene rodd over dit etter brenntorv, og så mistet båten. Olivia har deretter antagelig forsøkt å svømme over til Skibbåtsvær etter å ha tullet stemoren inn i klærne sine.[9]

Cold giftet seg siden, for tredje gang, med Sirianna Johnsdatter, født på Herøyholmen. Sirianna døde i 1879 etter å ha falt ned fra stabburstrappen. Colds stesønn (sønn av Sirianna og hennes første mann skomaker Ole Schierve), Jon Andreas Olsen, bygslet gården fra 1854. Jon Olsen var gift med Susanna Benjaminsdatter fra Teigstad. Jon og Susanna døde i henholdsvis 1894 og 1895. De hadde da fått flere barn[10]:

  • Petter, gift med Sirianna Lorentsdatter fra Teigstad. Petter omkom på havet.
  • Bonsak, gift med Anne Lorentsen fra Teigstad. De bodde på Seløy og Teigstad. De hadde sønnen Louis som skulle bli gift med Astri Bastesen (se under). Bonsak omkom under vinterfiske ved Sandsundvær i 1887.
  • Sakkarias, gift med en Helmina – en enke fra Åsvær.
  • Per, gift med Gunda (?), datter av fyrvokteren på Sørholmen i Træna. Per var lenge bosatt på Slyngen i Åsvær, og viden kjent på Helgeland som ”Per los”.
  • Anton, først gift med Baarni Hansdatter fra Rolvsvåg i Os, siden med Ingrid Olsen fra Sandvika under Åkvik gård. Bodde på Svendholmen under Seløy.
  • Serine

Serine Johnsdatter ble i 1872 gift med Baste Bastesen, fra gården Fyllingen i Hamre prestegjeld. Bastesen var kommet nordover som tømmermann under storsildårene på 1860-tallet. De bodde en tid i Bergen, men Serine mistrivdes i byen og hadde såpass hjemlengsel at hun til slutt ble sengeliggende av det (!). De flyttet dermed nordover igjen. I 1883 fikk de kjøpt Skibbåtsvær av lensmann C.M. Havig. Bastesen drev som småbruker, fisker og tømmermann. Det sistnevnte kom sikkert godt med da husene på gården brant ned i 1888 eller 1889. Beleilig nok strandet det en skute lastet med plank rett utenfor Lyngvær akkurat denne vinteren, slik at Baste fikk tilgang på store mengder billig materiale til gjenoppbyggingen[11]. .

Etter å ha vært gift i 63 år, døde Serine i 1935 mens Baste gikk bort i 1940. Paret hadde mange barn, men flere døde som små. Av de som vokste opp var[12]. :

  • Petra, gift med Kristian Bech Jensen født på Tenna eller Dragneset. Paret var bosatt på Gråøya i Skibbåtsvær hvor Kristian drev med dampskipsekspedisjon, handel og fiskeforretning.
  • Ingvald, gift med Karine Jakobsdatter fra Bergen, og flyttet dit i 1927.
  • Sigfred, gift med Hilda Mikalsen fra Dønna, og bosatt på Sakrisøya i Skibbåtsvær. De flyttet senere til Øksningan.
  • Elfrida, gift med Gulle Gullesen fra Hauknes i Sjona hvor de også bodde.
  • Arne, ugift og død relativt ung.
  • Olaf, gift tre ganger, utdannet arkitekt og emigrerte til Amerika i 1924.
  • Astri, gift med Louis Johnsen.
  • (Jakob) Gerhard

Gerhard var først gift med Hansine E. Pettersen fra Erlandet, og siden med Mathilde Cornelie Dahl som var født på Kjerrøya (i Skibbåtsvær?). Gerhard bodde først på Moholmen sammen med Hansine. Etter hennes død i 1907 giftet han seg etter hvert med Mathilde, og de tok over Skibbåtsvær i 1914[13]. Gerhard drev med fiske og fiskeoppkjøp i tillegg til å drive gården. Mathilde døde i ……, Gerhard i ……. Sammen med Hansine hadde Gerhard fem barn: Johan, Askil, Gustav, Baste og Anna. Med Mathilde fikk han sønnene Harald og Alf, begge bosatt i Skibbåtsvær. Alf og kona Ruth overtok gården, men førstnevnte døde ganske ung[14].


Sandsundvær (bnr. 3)

Utdypende artikkel: Sandsundvær


Referanser

  1. ↑ P. Solheim, u.å.
  2. ↑ M. Jakobsen 1922, side 281.
  3. ↑ "Fogdens Manntall 1701", side 17.
  4. ↑ P. Solheim, u.å.
  5. ↑ 1922, side 281.
  6. ↑ M. Jakobsen 1922, side 281.
  7. ↑ P. Solheim, u.å.
  8. ↑ M. Jakobsen 1922, side 281; P. Solheim, u.å. Solheim kaller ham "Peder".
  9. ↑ P. Solheim, u.å.
  10. ↑ P. Solheim, u.å.
  11. ↑ P. Solheim, u.å.
  12. ↑ P. Solheim, u.å.
  13. ↑ M. Jakobsen 1922, side 281; P. Solheim, u.å.
  14. ↑ P. Solheim, u.å.


Kilder

  • Fogdens Manntall 1701 Herøe Fierring, tilrettelagt av Gerd Karin Lysholm. Herøy historielag, 1998.
  • Jakobsen, Mikal: Alstahaug Kanikgjeld", 1922.
  • Solheim, Paul: Gårdshistorier. Upublisert manuskript, uten årstall
Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Skibbåtsvær&oldid=1404772»