291 440
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb høyre|Skjærstad_Sildoljfabrikk_(9).jpg|Væsken som ble presset ut av silda under koking, rant først ut i en tank der olja fløt opp og ble overført til en ny tank. Bunnavfall og vann ble så fjernet. Slik ble olja ført over fra tank til tank inntil man var fornøyd med kvaliteten. |Gunnar Reppen|2015}} | {{thumb høyre|Skjærstad_Sildoljfabrikk_(9).jpg|Væsken som ble presset ut av silda under koking, rant først ut i en tank der olja fløt opp og ble overført til en ny tank. Bunnavfall og vann ble så fjernet. Slik ble olja ført over fra tank til tank inntil man var fornøyd med kvaliteten. |Gunnar Reppen|2015}} | ||
'''Skjærstad Sildoljefabrikk''' ble etablert i [[1922]], og var i drift frem til [[1928]]. Siden har den stått i fjæra på [[Skjærstad gård (Harstad)|Skjærstad gård]] i [[Harstad kommune|Harstad]] og ble | '''A/S Skjærstad Sildoljefabrikk''' ble etablert i [[1922]], og var i drift frem til [[1928]]. Siden har den stått i fjæra på [[Skjærstad gård (Harstad)|Skjærstad gård]] i [[Harstad kommune|Harstad]] og ble i [[1998]] en del av [[Sør-Troms museum]] som den eneste komplette sildoljefabrikken i landet fra denne tiden. Den har status som nasjonalt teknisk-industrielt kulturminne. Ved etableringen var disse styremedlemmer med ret til å tegne firmaet: Eivind Christensen, Skjærstad, Mathias Thorshaug, Harstad og Agnar Kaarbø, Harstad (styreformann). Av andre aksjonærer kan nevnes [[Reidar Kaarbø]]. Aksjekapitalen var på kr 45.000,00 fordelt på aksjer à kr. 1000,00. Det er ikke registrert konkurs eller opphør av firmaet. | ||
Fabrikken kunne betjenes av fem mann, og hadde utstyr som var moderne for sin tid. Noen av de tekniske løsningene var unike, og konstruktøren bak disse var ingeniør [[Agnar Kaarbø (1881-1962)|Agnar Kaarbø]], sønn av [[Rikard Kaarbø]] i Harstad. Han tegnet fabrikken og konstruerte også en kombinert koke- og presseanordning som ga kontinuerlig drift. Denne hoveddelen (kalt «Kaarbø-pressa») i produksjonen er så vidt man kjenner til den eneste i sitt slag. Det meste av det øvrige produksjonsutstyret var også produsert ved [[Kaarbøs Mek. Verksted|Harstad Mekaniske Verksted]]. Utstyret i andre sildoljefabrikker i distriktet var hovedsaklig produsert i Amerika. | |||
Driften av produksjonsanlegget var basert på dampteknologi og prosessen ble drevet av en dampmaskin på 17 hk. Via sentraldrift med remmer og trinser leverte den kraft til alle deler av produksjonen. | Driften av produksjonsanlegget var basert på dampteknologi og prosessen ble drevet av en dampmaskin på 17 hk. Via sentraldrift med remmer og trinser leverte den kraft til alle deler av produksjonen. | ||
Råstofftilgangen varierte med de lokale sildeinnsigene og driftssesongen varte fra september til frem mot jul. Kun i to sesonger, 1926 og 1928, gikk fabrikken for fullt. | Råstofftilgangen varierte med de lokale sildeinnsigene og driftssesongen varte fra september til frem mot jul. Kun i to sesonger, 1926 og 1928, gikk fabrikken for fullt. Kapasiteten var på 450 hl i døgnet. | ||
Den ferdige olja ble tappet på 200 liters eikefat og sildemelet ble fylt i 100 kilos striesekker. | Den ferdige olja ble tappet på 200 liters eikefat og sildemelet ble fylt i 100 kilos striesekker. | ||
| Linje 19: | Linje 21: | ||
== Andre sildoljefabrikker i Harstad-regionen == | == Andre sildoljefabrikker i Harstad-regionen == | ||
*Mercur | I 1923 var det 87 sildoljefabrikker i landet og 28 av dem lå i Nord-Norge, med Harstad som den største sildekommunen i landsdelen. I tillegg til fabrikken på Skjærstad var disse fabrikkene i virksomhet: | ||
*Kjøtta Sildoljefabrikk. | |||
*Kvedfjord | *A/S Senjens Olie- og Kraftfoderfabrik ble opprettet i 1909. Den brant imidlertid ned i 1913. Flere kilder sier at fabrikken ble oppført på Hestesletta, Gangsåsholmen, mens bilder viser at den stod på samme sted som A/S Mercur senere ble bygd. Dette stemmer også med eiendomsregistret for Gangsåseiendommene. | ||
*[[A/S Mercur]] ble etablert på Gangsås i [[1919]] med [[Ivar Frederiksen]] som direktør. Den var i lang tid landets største sildoljefabrikk og hadde tidvis 70-80 mann i arbeid. Bedriften ble slått konkurs i 1968. | |||
*Senja Sildoljefabrikk A/S på Kjøtta ble etablert i 1929 under navnet Harstad Sildoljefabrikk A/S. Totalskadet ved brann i 1932, men ble gjenreist av samme firma. Flere konkurser fulgte. Senja Sildoljefabrikk A/S overtok igjen i 1956 med [[Leif Bothner |Leif Bothner]] som disponent og Harstad Sparebank som eier drev anlegget i to sesonger frem til 1985 da firmaet ble avviklet. | |||
*A/S Kvedfjord Sildolje- og Kraftfoderfabrik var etablert på [[Borkenes]] 1918. Driften ble nedlagt i 1987. Selskapet eksisterer ennå i 2015. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | *[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter''. Harstad 2003 | ||
*Sør-Troms museum | *[[Sør-Troms museum]] | ||
*Harbitz, Georg Prahl: ''Fra havets sølv til kystens gull'', utgitt av Sildemelfabrikkenes Landsforening 1993 | |||
{{DEFAULTSORT:Skjærstad Sildoljefabrikk}} | {{DEFAULTSORT:Skjærstad Sildoljefabrikk}} | ||
| Linje 31: | Linje 37: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1922]] | [[Kategori:Etableringer i 1922]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1928]] | [[Kategori:Opphør i 1928]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Næringsmiddelindustri]] | ||
[[Kategori:Fabrikker]] | [[Kategori:Fabrikker]] | ||
[[Kategori:Sjøhus]] | [[Kategori:Sjøhus]] | ||
[[Kategori:Sør-Troms Museum]] | |||
[[Kategori:Museer]] | |||