Byråkrater, checkuser, editaccount, Grensesnittadministratorer, staff, Sidefjernere, Administratorer
25 486
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
m (layout og lenkefiks) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (9 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg|Skjærvasaga med ansatte. | <onlyinclude>{{thumb|0231-032 0015 Skjærvasaga 2.jpg|Skjærvasaga med ansatte. [[Kjerrat]]en til venstre, trallebaner til høyre. [[Nordre Stalsberg (Skedsmo)|Nordre Stalsberg]] i bakgrunnen.|Akershusmuseets fotosamling|1920}} | ||
'''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude> | '''[[Skjærvasaga]]''' i [[Skedsmo]] var i drift helt fram til [[1927]], mens de aller fleste sagene ved [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] la ned driften kort etter at dampsagene i [[Sagbruk i Lillestrøm|Lillestrøm]] kom i gang fra [[1859]] og årene etter. Det var [[Strømmen Trævarefabrik]] som eide saga de siste tiårene, og de tok da bare imot litt bondeskur, det vil si små partier tømmer fra bøndene omkring. Foruten eierne av tømmeret var det bare to sagmestere. Den ene het Ola Oksefjellet, den andre het Martinsen og bodde på Volla i Lillestrøm.</onlyinclude> | ||
I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga. | I mange år var det to [[oppgangssag]]er på Skjærvasaga, men rundt [[1900]] ble det den ene av dem erstattet med en sirkelsag. Skjærvasaga eide en slepebåt som dro tømmer fra [[Nittedal]] til Skjærva, den ble bare kalt Skjærvadamperen. I den krappe elvesvingen ved Nøkleberget nær stedet der [[Solvangen (Skedsmo)|Solvangen]] ligger i 2010 var det ofte problemer med å holde soppene med tømmer klar av land. Ekstramannskap med tømmerhaker måtte derfor bistå for å få tømmerslepet trygt igjennom passasjen. For å få tømmeret lett inn i saga var det bygd en [[kjerrat]] som dro stokkene opp til saga. | ||
Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt tømmerrenne. | Skjærvasaga mottok også tømmer fra et tømmerslepp rett nedenfor sagmesterboligen [[Taarnet]]. Tømmeret ble derfra ledet videre ned til saga. Forbi dammene var det anlagt [[tømmerrenne]]. | ||
Synnøve Claesson forteller at de som barn moret seg med å sitte på når bøndene fra [[Lørenskog]] kom kjørende med hest og slede gjennom Strømmen for å levere tømmer til Skjærvasaga. Hjem igjen måtte de som regel gå, men snart kom det en ny slede de fikk sitte på med. Synnøve må kunne kalles en rotekte strømling: Faren Alfred Johansen stammet fra [[Brynildsbakken (Skedsmo)|Brynildsbakken]] og moren Gina Henriette fra sagmesterboligen [[Stubberud (Skedsmo)|Stubberud]]. | Synnøve Claesson forteller at de som barn moret seg med å sitte på når bøndene fra [[Lørenskog]] kom kjørende med hest og slede gjennom Strømmen for å levere tømmer til Skjærvasaga. Hjem igjen måtte de som regel gå, men snart kom det en ny slede de fikk sitte på med. Synnøve må kunne kalles en rotekte strømling: Faren Alfred Johansen stammet fra [[Brynildsbakken (Skedsmo)|Brynildsbakken]] og moren Gina Henriette fra sagmesterboligen [[Stubberud (Skedsmo)|Stubberud]]. | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
[[Kategori:Strømmen]] | [[Kategori:Strømmen]] | ||
[[Kategori:Sagbruk | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | |||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | |||
[[Kategori:Skedsmo]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1927]] | [[Kategori:Opphør i 1927]] | ||
{{F1}} | |||