Skottland: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Etter at norske vikinger herjet øya Iona i år [[795]] kom det stadig flere norske innflyttere i løpet av [[800-tallet]] og årene som fulgte. Disse bosatte seg først på de ytre øyene som Hebridene, Skye og sørover til Man, deretter også på det skotske fastlandet, som Caithness og Sutherland. I generasjonene som fulgte ble de norske innflytterne inngiftet og assimilert med den opprinnelige befolkningen, spesielt i [[Galloway]] helt sør i Skottland. Nordmennene ble her kalt for ''gallgællere'' («de fremmede gælere»), og således ga navn til området. | Etter at norske vikinger herjet øya Iona i år [[795]] kom det stadig flere norske innflyttere i løpet av [[800-tallet]] og årene som fulgte. Disse bosatte seg først på de ytre øyene som Hebridene, Skye og sørover til Man, deretter også på det skotske fastlandet, som Caithness og Sutherland. I generasjonene som fulgte ble de norske innflytterne inngiftet og assimilert med den opprinnelige befolkningen, spesielt i [[Galloway]] helt sør i Skottland. Nordmennene ble her kalt for ''gallgællere'' («de fremmede gælere»), og således ga navn til området. | ||
== Norsk militær tilstedeværelse | == Norsk militær tilstedeværelse under andre verdenskrig == | ||
Eksempler på norsk militær virksomhet i Skottland under andre verdenskrig: | Eksempler på norsk militær virksomhet i Skottland under andre verdenskrig: | ||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
* [[Grieg]], kom til Norge med handelsmannen [[Alexander Grieg (1739–1803)|Alexander Grieg]] (1739–1803) som slo seg ned i [[Bergen]]. Han gikk over fra å skrive Greig til Grieg. | * [[Grieg]], kom til Norge med handelsmannen [[Alexander Grieg (1739–1803)|Alexander Grieg]] (1739–1803) som slo seg ned i [[Bergen]]. Han gikk over fra å skrive Greig til Grieg. | ||
* [[Kinck]], som kom til Norge med [[Peder Kinck (d. 1639)|Peder Kinck]] (omkr. 1570–1639), som bosatte seg på [[Bragernes]] i 1610. | * [[Kinck]], som kom til Norge med [[Peder Kinck (d. 1639)|Peder Kinck]] (omkr. 1570–1639), som bosatte seg på [[Bragernes]] i 1610. | ||
== Se også == | |||
* [[Reindrift i Skottland]] | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[https://snl.no/Skottland Store Norske leksikon om Skottland] | *[https://snl.no/Skottland Store Norske leksikon om Skottland] | ||
*[https://forsvaret.no/norgeikrig/flyv%C3%A5penet forsvaret.no om etableringen av det norske Luftforsvaret] | *[https://forsvaret.no/norgeikrig/flyv%C3%A5penet forsvaret.no om etableringen av det norske Luftforsvaret] | ||
[[Kategori:Storbritannia]] | [[Kategori:Storbritannia]] | ||
[[Kategori:Skottland| ]] | [[Kategori:Skottland| ]] | ||
{{artikkelkoord|55.953237|N|3.188496|V}} <!-- koordinater til hovedstaden Edinburgh--> | {{artikkelkoord|55.953237|N|3.188496|V}} <!-- koordinater til hovedstaden Edinburgh--> | ||
Sideversjonen fra 19. mai 2019 kl. 07:44
Skottland er en av nasjonene som utgjør Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland. Hoveddelen av territoriet ligger nord på De britiske øyer, og i tillegg tilhører en rekke mindre øyer Skottland. De viktigste øygruppene er Hebridene, Orknøyene og Shetland, som i middelalderen var del av Norgesveldet. Disse øyene ble på forskjellige tidspunkter i middelalderen avstått eller gitt som pant til Skottlands konge.
Tidlig norsk innvandring
Etter at norske vikinger herjet øya Iona i år 795 kom det stadig flere norske innflyttere i løpet av 800-tallet og årene som fulgte. Disse bosatte seg først på de ytre øyene som Hebridene, Skye og sørover til Man, deretter også på det skotske fastlandet, som Caithness og Sutherland. I generasjonene som fulgte ble de norske innflytterne inngiftet og assimilert med den opprinnelige befolkningen, spesielt i Galloway helt sør i Skottland. Nordmennene ble her kalt for gallgællere («de fremmede gælere»), og således ga navn til området.
Norsk militær tilstedeværelse under andre verdenskrig
Eksempler på norsk militær virksomhet i Skottland under andre verdenskrig:
Under andre verdenskrig utgjorde Den norske brigaden i Skottland hoveddelen av den norske hæren. Den hadde en brigades størrelse, og var forlagt til Dumfries i det sørlige Skottland.
I november 1941 ble Kompani Linge flyttet fra sør-England til det skotske høylandet, til et område som i dag ligger ved Aviemore i Cairngorms National Park. Kompaniet ble forlagt i tre bygninger noen kilometer fra hverandre: Drumintoul Lodge, Glenmore Lodge og Forest Lodge. Drumintoul Lodge var hovedkvarteret. Betegnelsen for disse tre stedene samlet var "STS 26" ("Special Training Schools" i regi av SOE). Det finnes et minnesmerke over Kompani Linge utenfor Glenmore Forest Park Visitor Center, i hjertet av området hvor man holdt til. Minnesmerket er reist av lokalbefolkningen.
Luftforsvaret, som ble opprettet i 1944, hadde mye av sin virksomhet i Skottland, blant annet ved flybasen Leuchars, hvor 333 skvadronen var stasjonert, og som også var utgangspunkt for den såkalte Stockholmsruten.
Et minnesmerke over Den norske brigaden i Skottland og andre norske hærenheter, i form av en stor, norsk stein, ble reist i Princes Street Gardens i Edinburgh i 1978, med takk for den skotske hjelpen til Norge under krigen.
Norske familier med bakgrunn fra Skottland
- Archer, kom til Norge med forretningsmannen William Archer (1786–1869), som etablerte seg i Larvik i 1825.
- Christie, kom til Norge med Andrew Davidson Christie (omkr. 1620–1694) fra Montrose i Skottland, som ble borger i Bergen i 1654.
- Dass, kom till Norge med handelsmannen Peter Dundas (d. 1653) som slo seg ned på Nord-Herøy.
- Grieg, kom til Norge med handelsmannen Alexander Grieg (1739–1803) som slo seg ned i Bergen. Han gikk over fra å skrive Greig til Grieg.
- Kinck, som kom til Norge med Peder Kinck (omkr. 1570–1639), som bosatte seg på Bragernes i 1610.
Se også
Kilder
Koordinater: 55.953237° N 3.188496° V