Slaget på Stange

Slaget på Stange var en trefning på StangeHedmarken i mars 1225, under ribbungenes opprør i borgerkrigstida. Den ble utkjempa mellom hedmarkinger som støtta Håkon IV Håkonsson og ribbungene under Sigurd Ribbung. Slaget endte i seier til ribbungene, som dermed kontrollerte Hedmarken med Hamar en periode.

Slaget er beskrevet i Håkon Håkonssons saga. Det fortelles at ribbungene hadde satt fyr på seksten krigsskip, inkludert kongens skip «Sættaspillir», på Ringerike og Hadeland. De kom seg så oppover i landet, og slapp unna forfølgerne. Sysselmennene på Hedmarken ba kongen om å komme opp dit, men Håkon valgte å sitte i Tønsberg over vinteren. Da Sigurd Ribbung fikk vite at kongen satt der, klargjorde han flokken sin for et angrep mot Hedmarken. I midten av mars gikk de mot Stange. Hedmarkingene hadde oppløst hærflokken, men det var vaktposter i området. De ringte med klokkene i Stange kirke for å varsle om angrepet. Dette er en interessant opplysning, for dagens Stange kirke må ha blitt oppført etter dette slaget, omkring 1250. Arkeologiske undersøkelser har vist at det er en eldre kirke under dagens, men inntil 1980-åra var denne bemerkninga det eneste man visste om den tidligere kirken.

Hedmarksbøndene tok til våpen og samla seg så raskt de kunne, og på Stange kom det til en blodig trefning. Hedmarkingene fylka seg to eller tre ganger, men ble tvunget på flukt av de godt trente og forberedte ribbungene. I tillegg til hovedkampene der bøndene fylka seg, var det også flere mindre trefninger mot grupper av væpna bønder. Gardene Ottestad og Hverven ble brent av ribbungene.

Da det var klart at ribbungene hadde overtaket ba biskop Hallvard om grid for bøndene. En del av bøndene, som hadde mista mange i sine rekker, flykta over den islagte Mjøsa mot Toten. Blant de som overlevde var Ivar på Skjedjuhov og Torgeir biskopsmann, som dro ned til Tønsberg og fortalte kongen om nederlaget.

Fordi det var en svært streng vinter kunne ikke Håkon ta opp kampen med en gang. Han måtte også til Bergen i påsken. I mellomtida ble det inngått forlik på Hedmarken. Bøndene måtte betale bøter for motstanden mot opprørerne i 1219, og Sigurd Ribbung sikra seg både Bispeborgen på Hamar og den strategisk viktige Helgøya. Først utpå høsten 1225 kom hertug Skule til Hamar med en stor hær. Ribbungene forskansa seg på Helgøya, og under forhandlinger om et forlik benytta de sjansen til å trekke seg over til Toten. De mista kontrollen over Hedmarken, men dominerte fortsatt vestsida av Mjøsa.

Kilder