Slepen: Forskjell mellom sideversjoner
m (tollsted underlagt Christiania) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya i Asker|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker|Slependen]]. | '''Slepen''' (tidligere skrevet ''Sleben'') i [[Asker kommune|Asker]] er nevnt [[1624]] som en av flere [[Leksikon:Ødegård|ødegårder]] som tilhørte og ble brukt under [[Leksikon:Setegård|setegården]] [[Nesøya i Asker|Nesøya]]. Gården kan ha vært selvstendig i [[høymiddelalderen]]. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og [[Oslo]]/[[Christiania]] fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av [[1800-tallet]] er ''Slæbene'' brukt om strekningen mellom Nesøya og [[Fornebu i Bærum|Fornebu]].<ref>Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.</ref> En slepevei som den over isen, het ''Slæpa'' ({{gno}}), og enden av slepeveien ble hetende ''Slepen'', nå kjent som [[Slependen i Asker|Slependen]]. | ||
Slepen var [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepen tollsted dekte kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]].{{trenger referanse}} | Slepen var [[tollsted]] fra [[1600-tallet]], underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra [[Bærum jernverk]] og kalk. Slepen tollsted dekte kyststrekningen fra grensa mellom [[Røyken kommune|Røyken]] og Asker til grensa mellom [[Bærum kommune|Bærum]] og [[Aker kommune|Aker]].{{trenger referanse}} | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
Sideversjonen fra 21. aug. 2008 kl. 08:28
Slepen (tidligere skrevet Sleben) i Asker er nevnt 1624 som en av flere ødegårder som tilhørte og ble brukt under setegården Nesøya. Gården kan ha vært selvstendig i høymiddelalderen. Navnet har sammenheng med at vintertransporten med hest og slede mellom Asker og Oslo/Christiania fra gammelt av gikk over fjordisen. På et kart fra begynnelsen av 1800-tallet er Slæbene brukt om strekningen mellom Nesøya og Fornebu.[1] En slepevei som den over isen, het Slæpa (Mal:Gno), og enden av slepeveien ble hetende Slepen, nå kjent som Slependen.
Slepen var tollsted fra 1600-tallet, underlagt Christiania, og blant de viktigste utskipningsvarene var jern fra Bærum jernverk og kalk. Slepen tollsted dekte kyststrekningen fra grensa mellom Røyken og Asker til grensa mellom Bærum og Aker.[trenger fotnote]
Litteratur
- Marthinsen, Liv og Harald Winge: Asker og Bærum til 1840, Universitetsforlaget (1983).
Referanser
- ↑ Kartet er gjengitt i Marthinsen og Winge (1983), s. 316-317.