Snertingdal nordre (Kongsvinger gnr. 56/13)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Snertingdal nordre
Snertingdal nordre under Sæter nordre 1962.jpg
Snertingdal nordre, tidligere husmannsplass og småbruk matrikulert som bnr 56/13 i Kongsvinger kommune.
Først nevnt: 1790
Utskilt: 1937
Sokn: Vinger
Fylke: Innlandet (Hedmark)
Kommune: Kongsvinger
Gnr.: 56
Bnr: 13
Type: Småbruk (tidligere husmannsplass)

Snertingdal er benevnelsen på flere bruk under Sæter nordre. Opprinnelig har det vært fire bebodde plasser som vi velger å omhandle hver for seg. Ingen av plassene er veldig gamle:

1.   Snertingdal, nordre plassen fra rundt 1790, senere utskilt som bnr 56/13 Haug

2.   Snertingdal, østre plassen fra rundt 1812, senere utskilt som 56/8 Snertingdal

3.   Snertingdal, vestre plassen fra rundt 1860, utskilt som 56/4 Sæter nordre

4.   Snertingdal, midtre plassen fra rundt 1875, utskilt som 56/22 Snertingdal midtre

Plassene inngår nå i fire småbruk. Navnet skal komme fra en soldat ved Kongsvinger festning fra Snertingdal ved Gjøvik som skal ha ryddet den første Snertingdalplassen som da lå under gården Haug. Her omtaler vi plass nr. 1 – den nordre plassen.

Snertingdal nordre var en husmannsplass under Sæter nordre i tidligere Vinger kommune og den eldste av de fire plassene i Snertingdal-grenda. Første kjente bruker av plassen var svenske Haagen Johnsen (1732 – 1817), gift med Mari Olsdatter (1741 – 1812). De fikk to døtre som begge ble på Snertingdal. Den eldste, Johanne, ble her på plassen som i 1812 ble delt. På den andre halvdelen, Snertingdal østre, finner vi den yngre søsteren Mari.

Johanne Haagensdatter(1775 – 1851) giftet seg i 1796 med enkemann og grenader Jakob Hermansen, og de overtok denne plassen som Jakob får bygslet i 1796. De fikk fire barn før Jakob døde 1813. Enka Johanne giftet seg året etter med garnisonsjeger Johan Toresen (1784 – 1856). Eldstesønnen Kristian flyttet til Fløitlien, mens yngstesønn Hans Jakob overtok her.

Hans Jakob Johansen var født 1820 og ble i 1840 gift med Tore Amundsdatter, født 1814 fra Botner i Brandval. De fikk 11 barn her mellom 1839 og 1858. I 1855 får Hans skjøte på en større eiendom like i øst som var utskilt samme år med en skyldmark på 48 øre, men han flytter ikke dit. Kanskje var bruket tiltenkt noen av barna. Som en kuriositet resulterte dette i at Hans både tituleres selveier og husmann (på egen plass).

I 1865 hadde plassen 1 hest, 4 kyr, 4 sauer og 1 gris. De satte 3 tønner poteter og avlingen besto av rug, bygg, havre og blandkorn. Ti år senere har de hest, 3 kyr, 5 sauer og 1 gris. Også nå setter de 3 tønner poteter, mens avlingen består av bygg, havre, erter og grasfrø. I mellomtiden (1872) kjøpte Hans denne plassen, men solgte tilbake til gårdeier And. H. Kiær & Co. i 1898. I 1872 fikk han også skjøte på skogsparsellen 56/9. Hans Jakob Johansen dør 1902 som husmann, og det er ingen av barna som overtar her. Snertingdal-eiendommen i øst – bnr 56/12 – selger enka i 1905 til Gulbrand Olsen, se den østre plassen, og skogsparsellen til Arne Næss.

Hit kom rundt 1905 Karelius Eriksen Kurud (1858 – 1919), og kona Bina Martinsdatter Hansrud i Brandval (1867 – 1937) som husmenn. De hadde sju barn og det var sønnen Fritjof som overtok plassen som husmann. Han fikk skjøte på plassen som i 1946 ble utskilt med bnr 13 med navnet Haug/Snertingdal. Han kjøpte samtidig bnr 55/2 Kvernen. Svogeren Kaare Ingvald Sagen (1899 – 1977) som var gift med Fritjofs søster Bergljot (1904 – 1979) var også bruker en tid, og i 1958 overføres skjøtet til deres sønn Finn Arne Sagen, født 1946.

Matrikkelutkastet av 1950:

56/13 Snertingdal 0 mark 07 øre Fritjof Snertingdal
55/2 Kvernen 0 mark 18 øre Fritjof Snertingdal

Kilder og litteratur

Folketellinger:

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Snertingdal_nordre_(Kongsvinger_gnr._56/13)&oldid=1527871»