Sognsvann

Sognsvann er en innsjø i Oslo. Den ligger nordøst for Vettakollen og rett vest for Sognsvann stasjon i ytterkanten av Kringsjå. Navnet kommer antagelig fra norrønt súga, som betyr «å suge». Vannet ligger på 183 moh., og har en flate på 0,39 km². Største dybde er på 16,9 meter i den vestre delen av vannet.

Sognsvann en sommerdag i 1970. Siden man slutta å bruke innsjøen som drikkevannskilde i 1967, har Sognsvann vært et populært badested og utfluktsmål.
Foto: Ukjent
Motiv fra Sognsvann.
Foto: Chris Nyborg (2014).

Vannet har avløp til Sognsvannsbekken i sørenden. Den utgjør Frognerelvas øvre løp. Det er flere tilløp, hvorav det viktigste er Pinabekken i nordvest. Andre tilløp er Valhallabekken i sørøst, Svartkulpbekken i øst og Godbekken i nordøst. Gjennom de to sistnevnte får Sognsvann tilløp fra henholdsvis Øvre og Nedre Blanksjø.

Fra 1876 til 1967 var Sognsvann en av byens drikkevannskilder. Da det ble åpna for bading ble det raskt et viktig badested. Sognsvannsbanen har endestasjon på Sognsvann, og har siden 1934 gjort det enkelt å komme til vannet. Området rundt innsjøen er friareal, og har vært i kommunalt eie siden 1908. Unntaket er et felt i sør som tilhører Gaustad sykehus. I tillegg til fritidsmulighetene rundt vannet er området også en port inn i Marka, blant annet med turvei og flere merka skogstier til Ullevålseter.

Kulturminner ved vannet

Fra 1500-tallet og fram til 1906-1907 drev Sogneberg Jernbrug gruver på både øst- og vestsida av vannet. Man kan også finne tufter fra de tre husmannsplassene Nordre Skjeggerud, Søndre Skjeggerud og Seteren, også kalt Sognseter som ligger litt lengre opp fra vannet. Disse plassene ble fraflyttet rett før første verdenskrig og senere revet.

Under okkupasjonen ble det reist en brakkeleir ved sørenden av vannet. Sognsvann leir var tiltenkt Førergarden, men ble i stedet tatt i bruk av tyskerne. Etter krigen ble den brukt til internering av sivile tyskere og personer av tysk familie som skulle deporteres fra Norge. Det lille røde trehuset i Sognsveien 230, oppført i 1943, er det eneste gjenværende huset fra leiret.

To kaféer som tidligere lå her, Nordli kafé og Skogheim kafé, ble revet da Norges Idrettshøyskoles bygninger ble oppført i 1960-åra, og har ikke etterlatt seg spor.'

Galleri

Kilder

Koordinater: 59.97489° N 10.72897° Ø