Sparbu Handelslag: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|11 Sparbu Handelslag ca 1930.jpg|Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930.|Ukjent fotograf| Bildet eies av [[Knut Mære]], Steinkjer}}

'''[[Sparbu Handelslag]]''' ble stiftet på [[Åsheim]] [[5. mai]] [[1927]]. Laget ble stiftet på ruinene av [[Sparbu Forbrukslag]] som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte [[Verdal Samvirkelag]] driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode.  

40 hadde tegnet seg for 60 kroner, som pliktig innskudd i det uansvarlige laget med skiftende kapital. 21 menn skrev under stiftelsesprotokollen. Nylaget åpnet butikken i Stasjonsvoll den [[16. mai]] 1927 og [[7. mai]] [[1928]] ble skjøtet på Stasjonsvoll overdratt med kjøpesummen kr. 38 000,- påtegnet.

Da så en privatperson vurderte å starte butikk besluttet styret i Sparbu Handelslag i februar 1938 på ny å ta saken opp, men også denne gang endte det med utsettelse. Men folket ved Leksdalsvatnet ville ha samvirkelag. Det ble Arne Juul som tok opp saken igjen; på årsmøtet den [[26. februar]] 1938. Nå ble det nedsatt en arbeidskomite der P. Waterholm, O. Sæheim, G. Aurstad og A. Juul ble med. Disse rapporterte tilbake til styret om at kjøpmann Moksnes gjerne ville overdra sin forretning på det vilkår at han fikk bestyrerstillingen. Styret behandlet saken i møte [[7. mars]] og gjorde vedtak om å rådføre seg med Verdal Samvirkelag. På en senere befaring fant man ikke tilbudet tilfredsstillende men derimot var det ei tomt ledig ved «korsen» som de festet seg ved. Tomta – på 1,6 mål ble overtatt for 400 kroner, NKLs arkitektkontor ble kontaktet og på medlemsmøte [[4. juli]] 1938 fikk styret fullmakt til å sette i verk bygging, så snart alt var i orden.

Ludvig Ystgård fikk jobben på sitt anbud på kr 14 000,-. Filialen sto ferdig innen fristens utløp 15. oktober til en totalkostnad for jordkjøp, bygging, vegarbeid og planering på 190 098 kroner. 7. september 1941 vedtok styret at filialen i Vassbygda skulle få uthus på 70 kvadratmeter. Birger Austheim fikk oppdraget med å sette opp bygget etter en kostnadsavtale på kr 1 162,80. I 1957 ble [[Vegmo Samvirkelag]] utskilt under eget firmanavn.

== 10 år ==

[[3. juli]] 1937 var det duket for jubileumsfest på Åsheim med celebre gjester, hvorav følgende er spesielt nevnt: Fra Verdal Samvirkelag møtte styreformann Johs. Dahl og disponent Johs. Minsaas, fra Mære Samvirkelag kom styreformann Jakob Wang og bestyrer Karl Leine med fruer, dessuten kom meieribestyrer [[Ludvig B. Opheim]] og Henry Bade med sine fruer samt Karl Barkhald. Hans Braset holdt festtalen, mens bestyrer Sigurd Berg hadde skrevet beretningsforedraget og ordnet med fotografering av forretningsbygget, styret og betjeningen som var sendt [[''Kooperatøren'']].  

== Krigstid ==

Da styret møttes [[7. september]] 1941 la bestyrer Brensholm fram resultatet for årets første åtte måneder, som viste at omsetningen var økt med godt og vel 50 500 kroner i forhold til samme periode året før. Forklaringen var store salg av høy, halm og poteter for [[Bøndernes Salgslag]]. Men det var vanskelig å få tak i varer. Varelageret minket stadig. Brensholm og flere av betjeningen hadde vært innkalt til forhør av [[Statspolitiet]], det bakenforliggende skal ha vært ulovlig oppsatte plakater og et V-tegn malt på bygningene. Førstebetjent Hans Fagerberg var blitt fengslet, og styret hadde utbedt seg en forklaring og redegjørelse på hvor lenge han måtte påregnes å sitte i forvaring. Om det drøyde lenge, måtte handelslaget ansette en ny betjent.  

== Filial på Hafstadkorsen? ==

I 1947 ville folket på [[Hafstadkorsen]] også ha samvirkelag. Johan Chr. Hafstad, Tormod Østerås og Petter Bjerkan skrev til Handelslaget på vegne av 55 interesserte familier som ville slutte seg til laget og bli medlemmer. Det påfølgende årsmøtet ga styret fullmakt til å utrede saken, og en måned seinere ble det oppnevnt en komité bestående av de tre nevnte samt bestyrer Brensholm, Torleif Opheim og Ole Haugdal fra Sparbu Handelslag. Med Hafstadkorsens nærhet til Mære Samvirkelag for øye, tok styret kontakt med nabolaget som resulterte i en formidabel snuoperasjon der formannen i komiteen ble anbefalt å henvende seg til Mære Samvirkelag om å oppføre en filial ved Hafstadkorsen, da strøket lå innenfor Mære S-lags område.

== 1950-åra ==

I [[1951]] startet en relativ bratt nedtur for Handelslaget. Kredittsalget – motsatsen til Rochdale-prinsippet om kun kontant salg, hadde nå grepet om seg. I et forsøk på å snu trenden gikk man igjen i forbund med s-lagene på Røra og Mære. Styrene vedtok en felles rentesats på 4% på utestående fordringer. I [[1952]] var omsetningen omtrent likt med omsetningen året før, men da driftsutgiftene steg med 1,7% i samme periode ble dette et faresignal som NKLs revisjonsavdeling fant å ville se nærmere på. Revisjonen fant at kredittsalget slett ikke var minket, det økte, noe lagets tidligere bestyrer Sigurd Berg, nå revisor hadde skarpe anmerkninger til. Styret påla bestyreren å redusere varebeholdningen med minst 80 000 kroner, dog slik at kolonial og formel ikke måtte lide. Derimot anmerket man at manufaktur måtte selges ut og ikke lagerføres, men kun leveres på bestilling.

== Modernisering ==

Midt på 1950-tallet begynte planene om å modernisere butikken som var blitt umoderne. I [[1958]] forelå planløsning fra [[NKLs arkitektkontor]], men saken ble utsatt- både på grunn av lav medlemsoppslutning på møter og styrets ubesluttsomhet. Ikke før i 7. mai [[1962]] flytta Handelslaget inn i nytt lokale. Totalkostnadene for nybygg og modernisering ble på kr. 232 678,07 mens inventar og utstyr kom på kr 38 542,95. Resultatet for 1963 viste at driftsomkostningene gikk ned med kr 17 743,34 og man fikk et overskudd på nær 38 000 kroner.  

== Samvirke med Samvirkelagene på Steinkjer, Mære og i Henning ==

== Nybygg ==

I [[1976]] starta planlegginga av ny forretningsgård. Det ble laga reguleringplan og laget engasjerte NKLs arkitekter, men ting tar tid i en demokratisk organisasjon. Fram til årsmøtet og 50-årsjubileet i 1977 var det enda ikke kommet et endelig vedtak om bygging, men jubilanten feiret seg på Åsheim – med [[Innherredssodd|sodd]], [[skjenning]], kaffe og «blautkak»! Så gikk tida – og det ble skrevet [[1981]] før saken om tomt til butikken kom opp igjen. Neste «store» vedtak i saka ble på styremøte i [[1984]] der man opprettholder tomtesaken på 7 dekar vis a vis [[Steinkjer kommune]]. På høsten samme år heller NKL kaldt vann i blodet på laget og foreslår en [[Prix-butikk]] i gammelbutikken. I [[1985]] startet omarbeidinga.

== Mer usikkerhet og nye problemer ==

Renoveringsvedtaket ble en ulykke for handelslaget. Kundene forsvant, og i [[1988]] vedtok man dertil å avslutte avtalen med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] om salg av landbruksvarer, som ikke ga de ønskede resultater. Regnskapet viste en nedgang i omsetningen på 7-8% og bruttofortjenesten var gått ned 3%. Revisor minte forsamlingen på at ved en eventuell fusjon var det gjerne det større laget som satte standarden. I [[1989]] økte det som kildene benevner «krisa i handelslaget». På årsmøtet i 1989 frykta man at et eventuelt Prix-konsept på Mære ville legge handelslaget dødt. Men laget var seiglivet, og i [[1992]] la man om drifta til [[S-Nærkjøp]]. Et nytt utspill overfor Verdal Samvirkelag ble gjort i [[1993]], men i desember samme år fusjonerte man inn under Samvirkelaget Steinkjer sine vinger.