Sparbu Handelslag: Forskjell mellom sideversjoner

I [[1977]] feiret man de første 50 år med sodd, kaffe og «blautkak» på Åsheim med inviterte gjester fra fjern og nær. Husa ble gamle de også, men det ble ingen bygging før i [[1984]] – ikke nybygg, men forretningen ble restaurert for 835 000 kroner og i [[1990]] framsto butikken i ny drakt etter planer fra NKL – som ble endret til [[S-nærkjøp]] før det hele kulminerte i fusjon med [[Samvirkelaget Steinkjer]].

== Stiftelsesmøte med bistand ==

Den 5. mai 1927 hadde 40 medlemmer tegnet seg og betalt hvert sitt innskudd på 60 kroner. Hvor mange som møtte på Åsheim hin torsdag kveld har man ikke klart å bringe på det rene. A. J. Landstad ledet møtet, og orienterte om forhistorien samt leste opp et brev fra Verdal Samvirkelag som tilbød driftskapital til vanlig bankrente op det vilkår at de fikk en mann med i styret så lenge de var alene om å forsyne laget med varer. Dertil satte de som vilkår at laget ble tuftet på rene kooperative prinsipper og at de selv besørget nødvendig kapital til forretningsgård.

Stiftelsesprotokollen ble undertegnet av

A. J. Landstad – [[Hans Braset]] – Karl Hagerup – Håkon Røli – Johan Hansen – Johan Kr. Skjei – Sigurd Berg – Ole Skjerve – Ole Smolan – Fritjof Hultgren – Petter Skjerve – Peter Skjølberg – O. Stedje – J. Myhr – Peter Hansen – Johan Aurstad – Ove Myhr – Lorns Opheim – [[Hans Ystgaard]] – Ludvig Ystgård og Ludv. B. Opheim.

Verdal S-lag vurderte og kom med en skisse, som ble framlagt på stiftelsesmøtet på Åsheim den 5. mai 1927.

Derfor var det at disponent [[Johannes Minsaas]] (stifteren av Verdal Samvirkelag) møtte som representant fra Verdal Samvirkelag på lagets første styremøte den 9. mai 1927. Møtet undertegnet en kontrakt mellom handelslaget og Verdal Samvirkelag om et driftskapitallån til markedsrente, og at de som lånyter skulle ha en mann med i styret så lenge Verdalslaget var alene om å forsyne laget med varer. Passussen om at handelslaget måtte bygge helt og fullt på kooperative prinsipper og at Sparbyggene sjøl måtte skaffe kapital til forretningsgården var også inntatt i kontrakten. Og som kompensasjon for den risiko Verdal S-lag påla seg skulle de ha 10% av mulig netto overskudd. Handelslaget ville bli løst fra overenskomsten i det lånet var tilbakebetalt.

== Aktivt styre ==

På det første styremøtet ble Sigurd Berg fra [[Røra]] ansatt som bestyrer. Han var Sparbu Forbrukslags siste bestyrer, og hadde før det vært  ansatt ved [[Trones Handelslag]], Verdal. Lagets neste styremøte ble avviklet bare fem dager seinere, og da var det kommet beskjed fra Verdal Samvirkelag om at deres representant til styret var Johs. Minsaas med Edv. Juul som vara.  

Som handelsbetjent ble ansatt Peter Hembre mens Bergljot Ramberg ble butikkdame. Som bakermester fikk [[Peder Hansen]] tillatelse til å hyre inn Paul Alstad som «dagkar» i bakeriet ved behov. Men brødbutikken skulle ikke opprettholdes; brødvarer skulle nå selges i «kolonialen».

== Ny butikk på Leira ==

Mandag 16. mai 1927 åpna handelslaget utsalg i forbrukslagets tidligere lokaler på eiendommen Stasjonsvoll. Husleia ble satt til 250 kroner per måned, som tilsvarer om lag 6.500 2009-kroner.  

Det starta godt, avtale om fast leveranse til gammelheimen ble nok en god medskøyt, men bakeriet viste seg snart å være overbemannet, så bakar Hansen fikk pålegg om innstramminger samtidig som det ble tatt opp forhandlinger med Saamvirkelagene på [[Mære]] og [[Steinkjer]] om en viss økning av brødprisene.

Etter harde forhandlinger med garantistene for Sparbu Forbrukslag kom man fram til en pris på eiendommen Stasjonsvoll på  kr. 38 000,-.  Handelslaget skulle da overta eiendommen per [[1. januar]] [[1928]]. Kjøpekontrakten ble undertegnet [[30. mars]] 1928, her framgår det at kjøper overtar 1. prioritets pantelån i [[Bøndernes Bank]] kr. 28 950,- og part av 2. prioritets til [[Sparbu Arbeiderbank]] kr. 4 500,-.  Skjøtet ble tinglyst 7. mai 1928.  

== Gode resultat – ny butikk ==

I [[1947]] var det imidlertid dags for modernisering igjen. [[Bakerovn]]en som ble installert i [[1937]] hadde sett sine beste dager. Baker Hansen og bestyrer Brensholm la fram forslag om ”«at det blir opprettet et elektrisk bakeri i bygningen på eiendommen Ilen». Styret gikk inn for å opprette fellesbakeri med samvirkelagene på Mære og Røra. (Samvirkelaget Steinkjer hadde fått eget bakeri i [[1936]]). Disse sluttet seg til ideen og på møte [[3 mars]] 1948 forelå en innstilling om stiftelse av et felles bakeri under navnet [[Produksjonslaget Samvirke]]. Bakeriet kom i drift fra mai 1949 med baker Johan Utvik som produksjonsleder for andelslaget. I [[1954]] kom [[Henning Samvirkelag]] inn som medeier og i 1957 sluttet [[Sandvollan Samvirkelag]] seg til. Da [[Røra Samvirkelag]] sluttet seg til Verdal Samvirkelag i [[1963]] og Mære og Sandvollan gikk opp i Samvirkelaget Steinkjer sto Henning S-lag og Sparbu Handelslag alene igjen i Produksjonslaget. I [[1967]] overtok Johan Utvik, leide bakeriet og drev for egen regning til han gikk over i annet yrke i [[1969]].

Produksjonslaget ble oppløst i [[1972]], da ble eiendommen overdratt til baker Reidar Svebakk Berg som hadde drevet på leiebasis fra 1969.

== Framgangen fortsatte ==

Ved utgangen av 1932 var alle banklån nedbetalt – handelslaget var gjeldfritt. Og omsetningen fortsatte å øke – med nær 8 000 kroner fra 1932 til 1933. Med økt omsetning fulgte økt slitasje, så Ludv. Ystgård fikk i oppdrag å lage nye reoler og ny disk i 1933 – til en kostnad av kr 230,-. Likevel; noen klarte ikke å gjøre opp for seg, og per utgangen av mai 1933 viste regnskapet at laget hadde fordringer på nær 3 700 kroner. I det vesentlige var det [[Fattigstyre]]t og gammelheimen som ikke hadde gjort opp for seg. De fikk beskjed om at vareleveransene ville opphøre etter [[1. juli]] om skylda per [[1. april]] ikke var betalt.

Da så en privatperson vurderte å starte butikk besluttet styret i Sparbu Handelslag i februar 1938 på ny å ta saken opp, men også denne gang endte det med utsettelse. Men folket ved Leksdalsvatnet ville ha samvirkelag. Det ble Arne Juul som tok opp saken igjen; på årsmøtet den [[26. februar]] 1938. Nå ble det nedsatt en arbeidskomite der P. Waterholm, O. Sæheim, G. Aurstad og A. Juul ble med. Disse rapporterte tilbake til styret om at kjøpmann Moksnes gjerne ville overdra sin forretning på det vilkår at han fikk bestyrerstillingen. Styret behandlet saken i møte [[7. mars]] og gjorde vedtak om å rådføre seg med Verdal Samvirkelag. På en senere befaring fant man ikke tilbudet tilfredsstillende men derimot var det ei tomt ledig ved «korsen» som de festet seg ved. Tomta – på 1,6 mål ble overtatt for 400 kroner, NKLs arkitektkontor ble kontaktet og på medlemsmøte [[4. juli]] 1938 fikk styret fullmakt til å sette i verk bygging, så snart alt var i orden.

Ludvig Ystgård fikk jobben på sitt anbud på kr 14 000,-. Filialen sto ferdig innen fristens utløp 15. oktober til en totalkostnad for jordkjøp, bygging, vegarbeid og planering på 190 098 kroner. 7. september 1941 vedtok styret at filialen i Vassbygda skulle få uthus på 70 kvadratmeter. Birger Austheim fikk oppdraget med å sette opp bygget etter en kostnadsavtale på kr 1 162,80. I 1957 ble [[Vegmo Samvirkelag]] utskilt under eget firmanavn.

== 10 år ==

[[3. juli]] 1937 var det duket for jubileumsfest på Åsheim med celebre gjester, hvorav følgende er spesielt nevnt: Fra Verdal Samvirkelag møtte styreformann Johs. Dahl og disponent Johs. Minsaas, fra Mære Samvirkelag kom styreformann Jakob Wang og bestyrer Karl Leine med fruer, dessuten kom meieribestyrer [[Ludvig B. Opheim]] og Henry Bade med sine fruer samt Karl Barkhald. Hans Braset holdt festtalen, mens bestyrer Sigurd Berg hadde skrevet beretningsforedraget og ordnet med fotografering av forretningsbygget, styret og betjeningen som var sendt [[''Kooperatøren'']].  

== Krigstid ==

Da styret møttes [[7. september]] 1941 la bestyrer Brensholm fram resultatet for årets første åtte måneder, som viste at omsetningen var økt med godt og vel 50 500 kroner i forhold til samme periode året før. Forklaringen var store salg av høy, halm og poteter for [[Bøndernes Salgslag]]. Men det var vanskelig å få tak i varer. Varelageret minket stadig. Brensholm og flere av betjeningen hadde vært innkalt til forhør av [[Statspolitiet]], det bakenforliggende skal ha vært ulovlig oppsatte plakater og et V-tegn malt på bygningene. Førstebetjent Hans Fagerberg var blitt fengslet, og styret hadde utbedt seg en forklaring og redegjørelse på hvor lenge han måtte påregnes å sitte i forvaring. Om det drøyde lenge, måtte handelslaget ansette en ny betjent.  

Statspolitiet «anmodet» Fagerborg, som kom tilbake [[10. oktober]], om å si opp jobben og ba ham samtidig om å forlate bygda etter at oppsigelsestida var utløpt. Saken skapte store problemer for Fagerborg, som ikke fikk tilbake jobben sin før i [[1945]], selv om han foreviste Statspolitiets «tillatelse til at han kunne fortsette».

En mer kuriøs sak var det da et av bygdas [[NS]]-medlemmer i februar [[1942]] ba om at Sparbu lag av N.S. kunne få en mann med i styret for Sparbu Handelslag. Da saken aldri ble reist på noe årsmøte, kan en anta at den ble avklart «i minnelighet».

== Arbeidstjenesten – inntekt og problem ==

Våren 1941 kom det første sveit med AT-gutter til Sparbu. De ble innkvartert på Åsheim og hadde depot og spisesal i den tidligere spinneribygningen, eid av Sparbu Handelslag. Leieavtalen med [[Nord-Trøndelag Arbeidsfylking]] løp fram til og med [[1948]], men i desember 1943 ble AT-guttene flyttet inn i nye brakker på [[Hamrem]], før de på vårparten 1944 ble sendt til oppdrag i [[Finnmark]]. Men etter krigen kom Arbeidsfylkingen igjen på banen med et skriv om at spinneribygningen fra 1. juli 1945 var overført «Avsnittskommandoen», [[Levanger]]. Kontrakten som i sin tid ble inngått til og med 1948 var med andre ord fortsatt bindende for Sparbu Handelslag. Problemet handelslaget nå sto overfor var at nemnda for den «Kvinnelige Husflidskole» i skriv av[[ 4. juni]] 1945 var tilbudt Spinneribygningen til skolehus. Husflidskole ble det ikke, men da [[Forsvaret]] friga bygningen sommeren [[1946]] kom det som en kjærkommen gave, i det man da slapp å investere de påtenkte 20 000 kronene til nytt lagerbygg som var så påkrevet.  

== Friluftsmøte ==

Årsmøtet 1944 var berammet til lørdag [[24. juni]], men da det ikke var husrom å oppdrive ble møtet avviklet i friluft, på [[Braset]]. Styrets formann, Hans Braset talte over temaet Rochdale-prinsippene, der han sammenlignet kooperasjonens grunnsyn med kristendommen. Bildebruken var også lett gjenkjennelig, så møtelyden hadde ingen problemer med å se likhetene mellom stallen og kjellerlokalet i Rochdale, der veverne åpna sin lille butikk.  

== Ny tid – nye utfordringer ==

Styret vedtok i august 1946 at Spinneribygningen ble restaurert med tanke på lagerrom og butikk i 1. etasje med en leilighet og rom for betjeningen i 2. etasje. Tanken var en avdeling for salg av gjødsel, kraftfôr og jernvarer. Seinere samme året ble laget tilmeldt [[Norges Kooperative tarifforening]].  

== Filial på Hafstadkorsen? ==

I 1947 ville folket på [[Hafstadkorsen]] også ha samvirkelag. Johan Chr. Hafstad, Tormod Østerås og Petter Bjerkan skrev til Handelslaget på vegne av 55 interesserte familier som ville slutte seg til laget og bli medlemmer. Det påfølgende årsmøtet ga styret fullmakt til å utrede saken, og en måned seinere ble det oppnevnt en komité bestående av de tre nevnte samt bestyrer Brensholm, Torleif Opheim og Ole Haugdal fra Sparbu Handelslag. Med Hafstadkorsens nærhet til Mære Samvirkelag for øye, tok styret kontakt med nabolaget som resulterte i en formidabel snuoperasjon der formannen i komiteen ble anbefalt å henvende seg til Mære Samvirkelag om å oppføre en filial ved Hafstadkorsen, da strøket lå innenfor Mære S-lags område.

== 1950-åra ==

I [[1951]] startet en relativ bratt nedtur for Handelslaget. Kredittsalget – motsatsen til Rochdale-prinsippet om kun kontant salg, hadde nå grepet om seg. I et forsøk på å snu trenden gikk man igjen i forbund med s-lagene på Røra og Mære. Styrene vedtok en felles rentesats på 4% på utestående fordringer. I [[1952]] var omsetningen omtrent likt med omsetningen året før, men da driftsutgiftene steg med 1,7% i samme periode ble dette et faresignal som NKLs revisjonsavdeling fant å ville se nærmere på. Revisjonen fant at kredittsalget slett ikke var minket, det økte, noe lagets tidligere bestyrer Sigurd Berg, nå revisor hadde skarpe anmerkninger til. Styret påla bestyreren å redusere varebeholdningen med minst 80 000 kroner, dog slik at kolonial og formel ikke måtte lide. Derimot anmerket man at manufaktur måtte selges ut og ikke lagerføres, men kun leveres på bestilling.

Investeringene ble holdt på et minimum, men i [[1953]] kom lagets første kjøledisk som ledet til større salg av middagsmat. Det kom også ny bryggerhuspanne og oppskjærmaskin dette året. Noen reoler ble byttet ut og på lageret kom det nye melkister. Året 1953 ga et overskudd på 46 000 kroner, lagets beste resultat siden 1927.

== Modernisering ==

Midt på 1950-tallet begynte planene om å modernisere butikken som var blitt umoderne. I [[1958]] forelå planløsning fra [[NKLs arkitektkontor]], men saken ble utsatt- både på grunn av lav medlemsoppslutning på møter og styrets ubesluttsomhet. Ikke før i 7. mai [[1962]] flytta Handelslaget inn i nytt lokale. Totalkostnadene for nybygg og modernisering ble på kr. 232 678,07 mens inventar og utstyr kom på kr 38 542,95. Resultatet for 1963 viste at driftsomkostningene gikk ned med kr 17 743,34 og man fikk et overskudd på nær 38 000 kroner.  

== Samvirke med Samvirkelagene på Steinkjer, Mære og i Henning ==

== Nybygg ==

I [[1976]] starta planlegginga av ny forretningsgård. Det ble laga reguleringplan og laget engasjerte NKLs arkitekter, men ting tar tid i en demokratisk organisasjon. Fram til årsmøtet og 50-årsjubileet i 1977 var det enda ikke kommet et endelig vedtak om bygging, men jubilanten feiret seg på Åsheim – med [[Innherredssodd|sodd]], [[skjenning]], kaffe og «blautkak»! Så gikk tida – og det ble skrevet [[1981]] før saken om tomt til butikken kom opp igjen. Neste «store» vedtak i saka ble på styremøte i [[1984]] der man opprettholder tomtesaken på 7 dekar vis a vis [[Steinkjer kommune]]. På høsten samme år heller NKL kaldt vann i blodet på laget og foreslår en [[Prix-butikk]] i gammelbutikken. I [[1985]] startet omarbeidinga.

== Mer usikkerhet og nye problemer ==

Renoveringsvedtaket ble en ulykke for handelslaget. Kundene forsvant, og i [[1988]] vedtok man dertil å avslutte avtalen med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] om salg av landbruksvarer, som ikke ga de ønskede resultater. Regnskapet viste en nedgang i omsetningen på 7-8% og bruttofortjenesten var gått ned 3%. Revisor minte forsamlingen på at ved en eventuell fusjon var det gjerne det større laget som satte standarden. I [[1989]] økte det som kildene benevner «krisa i handelslaget». På årsmøtet i 1989 frykta man at et eventuelt Prix-konsept på Mære ville legge handelslaget dødt. Men laget var seiglivet, og i [[1992]] la man om drifta til [[S-Nærkjøp]]. Et nytt utspill overfor Verdal Samvirkelag ble gjort i [[1993]], men i desember samme år fusjonerte man inn under Samvirkelaget Steinkjer sine vinger.

[[Kategori:Steinkjer kommune]]

[[Kategori:Etableringer i 1927]]

[[Kategori:Fusjoner i 1993]]