291 440
redigeringer
m
Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «»
(Lagt inn bilder) |
m (Teksterstatting – «Kategori:Næringsliv» til «») |
||
| (18 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|11 Sparbu Handelslag ca 1930.jpg|Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930.|Ukjent fotograf| Bildet eies av [[Knut Mære]], Steinkjer}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|11 Sparbu Handelslag ca 1930.jpg|Sparbu Handelslag - slik forretningsgården framsto i 1930.|Ukjent fotograf| Bildet eies av [[Knut Mære]], Steinkjer}} | ||
'''[[Sparbu Handelslag]]''' ble stiftet på [[Åsheim]] [[5. mai]] [[1927]]. Laget ble stiftet på ruinene av [[Sparbu Forbrukslag]] som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte [[Verdal Samvirkelag]] driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode. | '''[[Sparbu Handelslag]]''' ble stiftet på [[Åsheim]] [[5. mai]] [[1927]]. Laget ble stiftet på ruinene av [[Sparbu Forbrukslag]] som var slått konkurs 10. mars. I tillegg stilte [[Verdal Samvirkelag]] driftskapital til rådighet for handelslaget til markedsrente mot at de fikk en mann med i styret over en periode. 40 hadde tegnet seg for 60 kroner, som pliktig innskudd i det uansvarlige laget med skiftende kapital. 21 menn skrev under stiftelsesprotokollen. Nylaget åpnet butikken i Stasjonsvoll den [[16. mai]] 1927, og [[7. mai]] [[1928]] ble skjøtet på Stasjonsvoll overdratt med kjøpesummen kr. 38 000,- påtegnet. Våren [[1929]] brant hovedlåna; et midlertidig skur ble reist, og først våren [[1930]] flyttet laget inn i nybutikken. I februar [[1931]] ble de med i [[Coop NKL|NKL]]. Medlemstallet økte, og nådde 175 i [[1933]], noe som også økte omsetningen, slik at det i [[1935]] ble utbetalt 5 % utbytte. </onlyinclude> I 1938 kom lagets nye bestyrer [[Sigurd Brensholm]] på plass etter Sigurd Berg. Da krigen kom, besluttet styret å flytte lagerbeholdningen til oppbevaring hos ni forskjellige gårdbrukere. Handelsbetjent Fagerberg ble fengslet i [[1941]], noe som skulle få dramatiske følger for ham. I [[1944]] fant laget grunn til å markere 100-årsdagen for det første levedyktige samvirkelaget. Heltefondet av [[12. juni]] [[1945]] ble opprettet med 200 kroner. | ||
Våren [[1929]] brant hovedlåna; et | |||
I [[1977]] feiret man de første 50 år med sodd, kaffe og «blautkak» på Åsheim med inviterte gjester fra fjern og nær. Husa ble gamle de også, men det ble ingen bygging før i [[1984]] – ikke nybygg, men forretningen ble restaurert for 835 000 kroner og i [[1990]] framsto butikken i ny drakt etter planer fra NKL – som ble endret til [[S-nærkjøp]] før det hele kulminerte i fusjon med [[Samvirkelaget Steinkjer]]. | I [[1977]] feiret man de første 50 år med sodd, kaffe og «blautkak» på Åsheim med inviterte gjester fra fjern og nær. Husa ble gamle de også, men det ble ingen bygging før i [[1984]] – ikke nybygg, men forretningen ble restaurert for 835 000 kroner og i [[1990]] framsto butikken i ny drakt etter planer fra NKL – som ble endret til [[S-nærkjøp]] før det hele kulminerte i fusjon med [[Samvirkelaget Steinkjer]]. | ||
{{thumb høyre|Styreformann i Sparbu Handelslag Ludvig B. Opheim 1927 - 1930.jpg|Ludvig B. Opheim ble første styreformann i Sparbu Handelslag (1927-1930)|Ukjent fotograf}} | {{thumb høyre|Styreformann i Sparbu Handelslag Ludvig B. Opheim 1927 - 1930.jpg|Ludvig B. Opheim ble første styreformann i Sparbu Handelslag (1927-1930)|Ukjent fotograf}} | ||
{{thumb høyre|Sparbu Handelslags husmorkveld på Åsheim 16. febr. 1955.jpg|Husmorkveld på Åsheim 16. februar 1955 i regi av Sparbu Handelslag|Fotograf Martin Knoph}} | |||
== Stiftelsesmøte med bistand == | == Stiftelsesmøte med bistand == | ||
Den 5. mai 1927 hadde 40 medlemmer tegnet seg og betalt hvert sitt innskudd på 60 kroner. Hvor mange som møtte på Åsheim hin torsdag kveld har man ikke klart å bringe på det rene. A. J. Landstad ledet møtet, og orienterte om forhistorien samt leste opp et brev fra Verdal Samvirkelag som tilbød driftskapital til vanlig bankrente op det vilkår at de fikk en mann med i styret så lenge de var alene om å forsyne laget med varer. Dertil satte de som vilkår at laget ble tuftet på rene kooperative prinsipper og at de selv besørget nødvendig kapital til forretningsgård. | Den 5. mai 1927 hadde 40 medlemmer tegnet seg og betalt hvert sitt innskudd på 60 kroner. Hvor mange som møtte på Åsheim hin torsdag kveld har man ikke klart å bringe på det rene. A. J. Landstad ledet møtet, og orienterte om forhistorien samt leste opp et brev fra Verdal Samvirkelag som tilbød driftskapital til vanlig bankrente op det vilkår at de fikk en mann med i styret så lenge de var alene om å forsyne laget med varer. Dertil satte de som vilkår at laget ble tuftet på rene kooperative prinsipper og at de selv besørget nødvendig kapital til forretningsgård. | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
I [[1947]] var det imidlertid dags for modernisering igjen. [[Bakerovn]]en som ble installert i [[1937]] hadde sett sine beste dager. Baker Hansen og bestyrer Brensholm la fram forslag om ”«at det blir opprettet et elektrisk bakeri i bygningen på eiendommen Ilen». Styret gikk inn for å opprette fellesbakeri med samvirkelagene på Mære og Røra. (Samvirkelaget Steinkjer hadde fått eget bakeri i [[1936]]). Disse sluttet seg til ideen og på møte [[3 mars]] 1948 forelå en innstilling om stiftelse av et felles bakeri under navnet [[Produksjonslaget Samvirke]]. Bakeriet kom i drift fra mai 1949 med baker Johan Utvik som produksjonsleder for andelslaget. I [[1954]] kom [[Henning Samvirkelag]] inn som medeier og i 1957 sluttet [[Sandvollan Samvirkelag]] seg til. Da [[Røra Samvirkelag]] sluttet seg til Verdal Samvirkelag i [[1963]] og Mære og Sandvollan gikk opp i Samvirkelaget Steinkjer sto Henning S-lag og Sparbu Handelslag alene igjen i Produksjonslaget. I [[1967]] overtok Johan Utvik, leide bakeriet og drev for egen regning til han gikk over i annet yrke i [[1969]]. | I [[1947]] var det imidlertid dags for modernisering igjen. [[Bakerovn]]en som ble installert i [[1937]] hadde sett sine beste dager. Baker Hansen og bestyrer Brensholm la fram forslag om ”«at det blir opprettet et elektrisk bakeri i bygningen på eiendommen Ilen». Styret gikk inn for å opprette fellesbakeri med samvirkelagene på Mære og Røra. (Samvirkelaget Steinkjer hadde fått eget bakeri i [[1936]]). Disse sluttet seg til ideen og på møte [[3 mars]] 1948 forelå en innstilling om stiftelse av et felles bakeri under navnet [[Produksjonslaget Samvirke]]. Bakeriet kom i drift fra mai 1949 med baker Johan Utvik som produksjonsleder for andelslaget. I [[1954]] kom [[Henning Samvirkelag]] inn som medeier og i 1957 sluttet [[Sandvollan Samvirkelag]] seg til. Da [[Røra Samvirkelag]] sluttet seg til Verdal Samvirkelag i [[1963]] og Mære og Sandvollan gikk opp i Samvirkelaget Steinkjer sto Henning S-lag og Sparbu Handelslag alene igjen i Produksjonslaget. I [[1967]] overtok Johan Utvik, leide bakeriet og drev for egen regning til han gikk over i annet yrke i [[1969]]. | ||
Produksjonslaget ble oppløst i [[1972]], da ble eiendommen overdratt til baker Reidar Svebakk Berg som hadde drevet på leiebasis fra 1969. | Produksjonslaget ble oppløst i [[1972]], da ble eiendommen overdratt til baker Reidar Svebakk Berg som hadde drevet på leiebasis fra 1969. | ||
{{thumb høyre|Kassaapparatet brukt ved Sparbu Handelslag.JPG|Handelslagets kassaapparat var i bruk i mange år. Etter at det ble pensjonert havnet det på museum - på kontoret til [[Coop Steinkjer]].| Knut Mære}} | |||
== Framgangen fortsatte == | == Framgangen fortsatte == | ||
Ved utgangen av 1932 var alle banklån nedbetalt – handelslaget var gjeldfritt. Og omsetningen fortsatte å øke – med nær 8 000 kroner fra 1932 til 1933. Med økt omsetning fulgte økt slitasje, så Ludv. Ystgård fikk i oppdrag å lage nye reoler og ny disk i 1933 – til en kostnad av kr 230,-. Likevel; noen klarte ikke å gjøre opp for seg, og per utgangen av mai 1933 viste regnskapet at laget hadde fordringer på nær 3 700 kroner. I det vesentlige var det [[Fattigstyre]]t og gammelheimen som ikke hadde gjort opp for seg. De fikk beskjed om at vareleveransene ville opphøre etter [[1. juli]] om skylda per [[1. april]] ikke var betalt. | Ved utgangen av 1932 var alle banklån nedbetalt – handelslaget var gjeldfritt. Og omsetningen fortsatte å øke – med nær 8 000 kroner fra 1932 til 1933. Med økt omsetning fulgte økt slitasje, så Ludv. Ystgård fikk i oppdrag å lage nye reoler og ny disk i 1933 – til en kostnad av kr 230,-. Likevel; noen klarte ikke å gjøre opp for seg, og per utgangen av mai 1933 viste regnskapet at laget hadde fordringer på nær 3 700 kroner. I det vesentlige var det [[Fattigstyre]]t og gammelheimen som ikke hadde gjort opp for seg. De fikk beskjed om at vareleveransene ville opphøre etter [[1. juli]] om skylda per [[1. april]] ikke var betalt. | ||
| Linje 47: | Linje 47: | ||
== 10 år == | == 10 år == | ||
[[3. juli]] 1937 var det duket for jubileumsfest på Åsheim med celebre gjester, hvorav følgende er spesielt nevnt: Fra Verdal Samvirkelag møtte styreformann Johs. Dahl og disponent Johs. Minsaas, fra Mære Samvirkelag kom styreformann Jakob Wang og bestyrer Karl Leine med fruer, dessuten kom meieribestyrer [[Ludvig B. Opheim]] og Henry Bade med sine fruer samt Karl Barkhald. Hans Braset holdt festtalen, mens bestyrer Sigurd Berg hadde skrevet beretningsforedraget og ordnet med fotografering av forretningsbygget, styret og betjeningen som var sendt [[''Kooperatøren'']]. | [[3. juli]] 1937 var det duket for jubileumsfest på Åsheim med celebre gjester, hvorav følgende er spesielt nevnt: Fra Verdal Samvirkelag møtte styreformann Johs. Dahl og disponent Johs. Minsaas, fra Mære Samvirkelag kom styreformann Jakob Wang og bestyrer Karl Leine med fruer, dessuten kom meieribestyrer [[Ludvig B. Opheim]] og Henry Bade med sine fruer samt Karl Barkhald. Hans Braset holdt festtalen, mens bestyrer Sigurd Berg hadde skrevet beretningsforedraget og ordnet med fotografering av forretningsbygget, styret og betjeningen som var sendt [[''Kooperatøren'']]. | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|NS utenfor Aasheim -43.JPG| Arbeidstjenestens voktere -her på trappa til Åsheim, der AT-guttene var forlagt.| Rolf Gaustad, Volda}} | ||
== Krigstid == | == Krigstid == | ||
Da styret møttes [[7. september]] 1941 la bestyrer Brensholm fram resultatet for årets første åtte måneder, som viste at omsetningen var økt med godt og vel 50 500 kroner i forhold til samme periode året før. Forklaringen var store salg av høy, halm og poteter for [[Bøndernes Salgslag]]. Men det var vanskelig å få tak i varer. Varelageret minket stadig. Brensholm og flere av betjeningen hadde vært innkalt til forhør av [[Statspolitiet]], det bakenforliggende skal ha vært ulovlig oppsatte plakater og et V-tegn malt på bygningene. Førstebetjent Hans Fagerberg var blitt fengslet, og styret hadde utbedt seg en forklaring og redegjørelse på hvor lenge han måtte påregnes å sitte i forvaring. Om det drøyde lenge, måtte handelslaget ansette en ny betjent. | Da styret møttes [[7. september]] 1941 la bestyrer Brensholm fram resultatet for årets første åtte måneder, som viste at omsetningen var økt med godt og vel 50 500 kroner i forhold til samme periode året før. Forklaringen var store salg av høy, halm og poteter for [[Bøndernes Salgslag]]. Men det var vanskelig å få tak i varer. Varelageret minket stadig. Brensholm og flere av betjeningen hadde vært innkalt til forhør av [[Statspolitiet]], det bakenforliggende skal ha vært ulovlig oppsatte plakater og et V-tegn malt på bygningene. Førstebetjent Hans Fagerberg var blitt fengslet, og styret hadde utbedt seg en forklaring og redegjørelse på hvor lenge han måtte påregnes å sitte i forvaring. Om det drøyde lenge, måtte handelslaget ansette en ny betjent. | ||
| Linje 59: | Linje 59: | ||
== Friluftsmøte == | == Friluftsmøte == | ||
Årsmøtet 1944 var berammet til lørdag [[24. juni]], men da det ikke var husrom å oppdrive ble møtet avviklet i friluft, på [[Braset]]. Styrets formann, Hans Braset talte over temaet Rochdale-prinsippene, der han sammenlignet kooperasjonens grunnsyn med kristendommen. Bildebruken var også lett gjenkjennelig, så møtelyden hadde ingen problemer med å se likhetene mellom stallen og kjellerlokalet i Rochdale, der veverne åpna sin lille butikk. | Årsmøtet 1944 var berammet til lørdag [[24. juni]], men da det ikke var husrom å oppdrive ble møtet avviklet i friluft, på [[Braset]]. Styrets formann, Hans Braset talte over temaet Rochdale-prinsippene, der han sammenlignet kooperasjonens grunnsyn med kristendommen. Bildebruken var også lett gjenkjennelig, så møtelyden hadde ingen problemer med å se likhetene mellom stallen og kjellerlokalet i Rochdale, der veverne åpna sin lille butikk. | ||
{{thumb høyre|Sparbu handelslags bestyrer Sverre Brensholm 1938 - 1971.jpg|Sverre Brensholm, bestyreren som kom fra jernbanen via meieriet. I 1932 starta han som handelsbetjent og avanserte til bestyrer i 1938. Denne posisjonen hadde han til han gikk av i 1971.| Ukjent fotograf}} | |||
== Ny tid – nye utfordringer == | == Ny tid – nye utfordringer == | ||
Styret vedtok i august 1946 at Spinneribygningen ble restaurert med tanke på lagerrom og butikk i 1. etasje med en leilighet og rom for betjeningen i 2. etasje. Tanken var en avdeling for salg av gjødsel, kraftfôr og jernvarer. Seinere samme året ble laget tilmeldt [[Norges Kooperative tarifforening]]. | Styret vedtok i august 1946 at Spinneribygningen ble restaurert med tanke på lagerrom og butikk i 1. etasje med en leilighet og rom for betjeningen i 2. etasje. Tanken var en avdeling for salg av gjødsel, kraftfôr og jernvarer. Seinere samme året ble laget tilmeldt [[Norges Kooperative tarifforening]]. | ||
| Linje 67: | Linje 67: | ||
== Filial på Hafstadkorsen? == | == Filial på Hafstadkorsen? == | ||
I 1947 ville folket på [[Hafstadkorsen]] også ha samvirkelag. Johan Chr. Hafstad, Tormod Østerås og Petter Bjerkan skrev til Handelslaget på vegne av 55 interesserte familier som ville slutte seg til laget og bli medlemmer. Det påfølgende årsmøtet ga styret fullmakt til å utrede saken, og en måned seinere ble det oppnevnt en komité bestående av de tre nevnte samt bestyrer Brensholm, Torleif Opheim og Ole Haugdal fra Sparbu Handelslag. Med Hafstadkorsens nærhet til Mære Samvirkelag for øye, tok styret kontakt med nabolaget som resulterte i en formidabel snuoperasjon der formannen i komiteen ble anbefalt å henvende seg til Mære Samvirkelag om å oppføre en filial ved Hafstadkorsen, da strøket lå innenfor Mære S-lags område. | I 1947 ville folket på [[Hafstadkorsen]] også ha samvirkelag. Johan Chr. Hafstad, Tormod Østerås og Petter Bjerkan skrev til Handelslaget på vegne av 55 interesserte familier som ville slutte seg til laget og bli medlemmer. Det påfølgende årsmøtet ga styret fullmakt til å utrede saken, og en måned seinere ble det oppnevnt en komité bestående av de tre nevnte samt bestyrer Brensholm, Torleif Opheim og Ole Haugdal fra Sparbu Handelslag. Med Hafstadkorsens nærhet til Mære Samvirkelag for øye, tok styret kontakt med nabolaget som resulterte i en formidabel snuoperasjon der formannen i komiteen ble anbefalt å henvende seg til Mære Samvirkelag om å oppføre en filial ved Hafstadkorsen, da strøket lå innenfor Mære S-lags område. | ||
{{thumb høyre|Sparbu Handelslags ansatte i | {{thumb høyre|Sparbu Handelslags ansatte i 1948.jpg|Betjeningen på handelslaget i 1948. (Klikk på bildet for å se hvem de var)| Ukjent fotograf}} | ||
== 1950-åra == | == 1950-åra == | ||
I [[1951]] startet en relativ bratt nedtur for Handelslaget. Kredittsalget – motsatsen til Rochdale-prinsippet om kun kontant salg, hadde nå grepet om seg. I et forsøk på å snu trenden gikk man igjen i forbund med s-lagene på Røra og Mære. Styrene vedtok en felles rentesats på 4% på utestående fordringer. I [[1952]] var omsetningen omtrent likt med omsetningen året før, men da driftsutgiftene steg med 1,7% i samme periode ble dette et faresignal som NKLs revisjonsavdeling fant å ville se nærmere på. Revisjonen fant at kredittsalget slett ikke var minket, det økte, noe lagets tidligere bestyrer Sigurd Berg, nå revisor hadde skarpe anmerkninger til. Styret påla bestyreren å redusere varebeholdningen med minst 80 000 kroner, dog slik at kolonial og formel ikke måtte lide. Derimot anmerket man at manufaktur måtte selges ut og ikke lagerføres, men kun leveres på bestilling. | I [[1951]] startet en relativ bratt nedtur for Handelslaget. Kredittsalget – motsatsen til Rochdale-prinsippet om kun kontant salg, hadde nå grepet om seg. I et forsøk på å snu trenden gikk man igjen i forbund med s-lagene på Røra og Mære. Styrene vedtok en felles rentesats på 4% på utestående fordringer. I [[1952]] var omsetningen omtrent likt med omsetningen året før, men da driftsutgiftene steg med 1,7% i samme periode ble dette et faresignal som NKLs revisjonsavdeling fant å ville se nærmere på. Revisjonen fant at kredittsalget slett ikke var minket, det økte, noe lagets tidligere bestyrer Sigurd Berg, nå revisor hadde skarpe anmerkninger til. Styret påla bestyreren å redusere varebeholdningen med minst 80 000 kroner, dog slik at kolonial og formel ikke måtte lide. Derimot anmerket man at manufaktur måtte selges ut og ikke lagerføres, men kun leveres på bestilling. | ||
Investeringene ble holdt på et minimum, men i [[1953]] kom lagets første kjøledisk som ledet til større salg av middagsmat. Det kom også ny bryggerhuspanne og oppskjærmaskin dette året. Noen reoler ble byttet ut og på lageret kom det nye melkister. Året 1953 ga et overskudd på 46 000 kroner, lagets beste resultat siden 1927. | Investeringene ble holdt på et minimum, men i [[1953]] kom lagets første kjøledisk som ledet til større salg av middagsmat. Det kom også ny bryggerhuspanne og oppskjærmaskin dette året. Noen reoler ble byttet ut og på lageret kom det nye melkister. Året 1953 ga et overskudd på 46 000 kroner, lagets beste resultat siden 1927. | ||
{{thumb høyre|Sparbu Handelslags ansatte i 1954.jpg|Betjeningen på handelslaget i 1954. (Klikk på bildet for å se hvem de var)| Ukjent fotograf}} | |||
== Modernisering == | == Modernisering == | ||
Midt på 1950-tallet begynte planene om å modernisere butikken som var blitt umoderne. I [[1958]] forelå planløsning fra [[NKLs arkitektkontor]], men saken ble utsatt- både på grunn av lav medlemsoppslutning på møter og styrets ubesluttsomhet. Ikke før i 7. mai [[1962]] flytta Handelslaget inn i nytt lokale. Totalkostnadene for nybygg og modernisering ble på kr. 232 678,07 mens inventar og utstyr kom på kr 38 542,95. Resultatet for 1963 viste at driftsomkostningene gikk ned med kr 17 743,34 og man fikk et overskudd på nær 38 000 kroner. | Midt på 1950-tallet begynte planene om å modernisere butikken som var blitt umoderne. I [[1958]] forelå planløsning fra [[NKLs arkitektkontor]], men saken ble utsatt- både på grunn av lav medlemsoppslutning på møter og styrets ubesluttsomhet. Ikke før i 7. mai [[1962]] flytta Handelslaget inn i nytt lokale. Totalkostnadene for nybygg og modernisering ble på kr. 232 678,07 mens inventar og utstyr kom på kr 38 542,95. Resultatet for 1963 viste at driftsomkostningene gikk ned med kr 17 743,34 og man fikk et overskudd på nær 38 000 kroner. | ||
| Linje 95: | Linje 95: | ||
I [[1976]] starta planlegginga av ny forretningsgård. Det ble laga reguleringplan og laget engasjerte NKLs arkitekter, men ting tar tid i en demokratisk organisasjon. Fram til årsmøtet og 50-årsjubileet i 1977 var det enda ikke kommet et endelig vedtak om bygging, men jubilanten feiret seg på Åsheim – med [[Innherredssodd|sodd]], [[skjenning]], kaffe og «blautkak»! Så gikk tida – og det ble skrevet [[1981]] før saken om tomt til butikken kom opp igjen. Neste «store» vedtak i saka ble på styremøte i [[1984]] der man opprettholder tomtesaken på 7 dekar vis a vis [[Steinkjer kommune]]. På høsten samme år heller NKL kaldt vann i blodet på laget og foreslår en [[Prix-butikk]] i gammelbutikken. I [[1985]] startet omarbeidinga. | I [[1976]] starta planlegginga av ny forretningsgård. Det ble laga reguleringplan og laget engasjerte NKLs arkitekter, men ting tar tid i en demokratisk organisasjon. Fram til årsmøtet og 50-årsjubileet i 1977 var det enda ikke kommet et endelig vedtak om bygging, men jubilanten feiret seg på Åsheim – med [[Innherredssodd|sodd]], [[skjenning]], kaffe og «blautkak»! Så gikk tida – og det ble skrevet [[1981]] før saken om tomt til butikken kom opp igjen. Neste «store» vedtak i saka ble på styremøte i [[1984]] der man opprettholder tomtesaken på 7 dekar vis a vis [[Steinkjer kommune]]. På høsten samme år heller NKL kaldt vann i blodet på laget og foreslår en [[Prix-butikk]] i gammelbutikken. I [[1985]] startet omarbeidinga. | ||
{{thumb høyre|Åpning av Sparbu S-marked på Leira.jpg|Sparbu S-marked ble åpnet den 14. april 1994, nøyaktig klokken 17.27. Tidspunktet var valgt med omhu - Sparbu handelslag ble stiftet 5. mai 1927 | Ukjent fotograf}} | {{thumb høyre|Åpning av Sparbu S-marked på Leira.jpg|Sparbu S-marked ble åpnet den 14. april 1994, nøyaktig klokken 17.27. Tidspunktet var valgt med omhu - Sparbu handelslag ble stiftet 5. mai 1927 | Ukjent fotograf}} | ||
== Mer usikkerhet og nye problemer == | == Mer usikkerhet og nye problemer == | ||
Renoveringsvedtaket ble en ulykke for handelslaget. Kundene forsvant, og i [[1988]] vedtok man dertil å avslutte avtalen med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] om salg av landbruksvarer, som ikke ga de ønskede resultater. Regnskapet viste en nedgang i omsetningen på 7-8% og bruttofortjenesten var gått ned 3%. Revisor minte forsamlingen på at ved en eventuell fusjon var det gjerne det større laget som satte standarden. I [[1989]] økte det som kildene benevner «krisa i handelslaget». På årsmøtet i 1989 frykta man at et eventuelt Prix-konsept på Mære ville legge handelslaget dødt. Men laget var seiglivet, og i [[1992]] la man om drifta til [[S-Nærkjøp]]. Et nytt utspill overfor Verdal Samvirkelag ble gjort i [[1993]], men i desember samme år fusjonerte man inn under Samvirkelaget Steinkjer sine vinger. | Renoveringsvedtaket ble en ulykke for handelslaget. Kundene forsvant, og i [[1988]] vedtok man dertil å avslutte avtalen med [[Felleskjøpet Agri|Felleskjøpet]] om salg av landbruksvarer, som ikke ga de ønskede resultater. Regnskapet viste en nedgang i omsetningen på 7-8% og bruttofortjenesten var gått ned 3%. Revisor minte forsamlingen på at ved en eventuell fusjon var det gjerne det større laget som satte standarden. I [[1989]] økte det som kildene benevner «krisa i handelslaget». På årsmøtet i 1989 frykta man at et eventuelt Prix-konsept på Mære ville legge handelslaget dødt. Men laget var seiglivet, og i [[1992]] la man om drifta til [[S-Nærkjøp]]. Et nytt utspill overfor Verdal Samvirkelag ble gjort i [[1993]], men i desember samme år fusjonerte man inn under Samvirkelaget Steinkjer sine vinger. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:No-nb digibok 2012111406109 0521 1.jpg|Tegning av handelslagets bygning fra ''Norske næringsliv'', utgitt 1946. | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*[[Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997 | *[[Gustav Gynnild|Gynnild, Gustav]]: ''Sparbu Handelslags historie'', Steinkjer 1997 | ||
*Gaustad, Rolf : Diverse fotografier | *Gaustad, Rolf : Diverse fotografier | ||
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» (del 1) i ''Sparbu | *[[Gunnar E. Kristiansen|Kristiansen, Gunnar E.]]: «Sparbu socialdemokratiske ungdomslag» (del 1) i ''Sparbu historielags årbok'' [[2006]] | ||
[[Kategori:Steinkjer kommune]] | [[Kategori:Steinkjer kommune]] | ||
[[Kategori:Sparbu]] | [[Kategori:Sparbu]] | ||
| Linje 109: | Linje 119: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1927]] | [[Kategori:Etableringer i 1927]] | ||
[[Kategori:Fusjoner i 1993]] | [[Kategori:Fusjoner i 1993]] | ||
{{F1}} | |||
{{bm}} | |||