Skribenter
52 110
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
(Kilde og mer presis om menigheten) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene.jpg|St Elisabeth-søstrene i hagen ved hospitalet. En mønsterhage med mange sjeldne vekster, som ble omhyggelig stelt av søstrene.|Seve/Harstad Tidende 1980.}} | {{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene.jpg|St Elisabeth-søstrene i hagen ved hospitalet. En mønsterhage med mange sjeldne vekster, som ble omhyggelig stelt av søstrene.|Seve/Harstad Tidende 1980.}} | ||
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 3.jpg|St. Elisabeth-søstrene ved sengen til en mindreårig pasient.|Seve/Harstad Tidende 1980.}} | {{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 3.jpg|St. Elisabeth-søstrene ved sengen til en mindreårig pasient.|Seve/Harstad Tidende 1980.}} | ||
'''[[St. Elisabeth Hospital i Harstad|St. Elisabeth Hospital]]''' i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[ | '''[[St. Elisabeth Hospital i Harstad|St. Elisabeth Hospital]]''' i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[1898]] og i [[1893]] bygde de egen kirke i [[Skolegata 4]]. Presteboligen ved siden av kirka ble bygd i [[1910]]. | ||
Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[Elisabeth-søstrene]] – som på grunn av sine markante drakter, satte sitt spesielle preg på bybildet og ga dermed den katolske kirken et ansikt utad. | Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[Elisabeth-søstrene]] – som på grunn av sine markante drakter, satte sitt spesielle preg på bybildet og ga dermed den katolske kirken et ansikt utad. | ||
Linje 15: | Linje 15: | ||
[[Tuberkulose]]n var fortsatt den store utfordringen, men ble etter hvert bekjempet. Med det ble også hospitalets inntekter mindre. Fra [[1951]] ble det forhandlet med byens myndigheter om en ordning for hospitalet. I [[1959]] hadde hospitalet utspilt sin rolle som tuberkulose-sykehus og ble omgjort til spesialklinikk for øre-, nese- og halssykdommer. Harstadmannen [[Sverre Schjelderup]] var overlege på klinikken og søstrene gjorde fortsatt sin tjeneste som sykepleiere. I 1976 opphørte virksomheten ved hospitalet og de siste pasientene ble flyttet til Harstad sykehus. Elisabeth-søstrene hadde da vært i byen i over 50 år. | [[Tuberkulose]]n var fortsatt den store utfordringen, men ble etter hvert bekjempet. Med det ble også hospitalets inntekter mindre. Fra [[1951]] ble det forhandlet med byens myndigheter om en ordning for hospitalet. I [[1959]] hadde hospitalet utspilt sin rolle som tuberkulose-sykehus og ble omgjort til spesialklinikk for øre-, nese- og halssykdommer. Harstadmannen [[Sverre Schjelderup]] var overlege på klinikken og søstrene gjorde fortsatt sin tjeneste som sykepleiere. I 1976 opphørte virksomheten ved hospitalet og de siste pasientene ble flyttet til Harstad sykehus. Elisabeth-søstrene hadde da vært i byen i over 50 år. | ||
== | == Kilder == | ||
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003 | *[[Kristiansen, Gunnar E.]]: "Hospital, kirke og framskritt i Parken". [[Harstad Tidende]] 13/6 -2015 | ||
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003 | |||
*Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad.» ''Årbok for Harstad 1993.'' | *Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad.» ''Årbok for Harstad 1993.'' | ||