St. Elisabeth Hospital i Harstad: Forskjell mellom sideversjoner

Kilde og mer presis om menigheten
Ingen redigeringsforklaring
(Kilde og mer presis om menigheten)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene.jpg|St Elisabeth-søstrene i hagen ved hospitalet. En mønsterhage med mange sjeldne vekster, som ble omhyggelig stelt av søstrene.|Seve/Harstad Tidende 1980.}}
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene.jpg|St Elisabeth-søstrene i hagen ved hospitalet. En mønsterhage med mange sjeldne vekster, som ble omhyggelig stelt av søstrene.|Seve/Harstad Tidende 1980.}}
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 3.jpg|St. Elisabeth-søstrene ved sengen til en mindreårig pasient.|Seve/Harstad Tidende 1980.}}
{{thumb høyre|St. Elisabeth-soestrene 3.jpg|St. Elisabeth-søstrene ved sengen til en mindreårig pasient.|Seve/Harstad Tidende 1980.}}
'''[[St. Elisabeth Hospital i Harstad|St. Elisabeth Hospital]]''' i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[1880-årene]] og i [[1893]] bygde de egen kirke i [[Skolegata 4]]. Presteboligen ved siden av kirka ble bygd i [[1910]].
'''[[St. Elisabeth Hospital i Harstad|St. Elisabeth Hospital]]''' i [[Bjarne Erlingssøns gate (Harstad)|Bjarne Erlingssøns gate]] 12 ble etablert av den lokale katolske menighet i Harstad i [[1927]]. Menigheten ble etablert i Harstad i [[1898]] og i [[1893]] bygde de egen kirke i [[Skolegata 4]]. Presteboligen ved siden av kirka ble bygd i [[1910]].


Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[Elisabeth-søstrene]] – som på grunn av sine markante drakter, satte sitt spesielle preg på bybildet og ga dermed den katolske kirken et ansikt utad.
Menigheten har alltid vært liten, men ved hospitalet arbeidet det noen polske nonner – de såkalte [[Elisabeth-søstrene]] – som på grunn av sine markante drakter, satte sitt spesielle preg på bybildet og ga dermed den katolske kirken et ansikt utad.
Linje 15: Linje 15:
[[Tuberkulose]]n var fortsatt den store utfordringen, men ble etter hvert bekjempet. Med det ble også hospitalets inntekter mindre. Fra [[1951]] ble det forhandlet med byens myndigheter om en ordning for hospitalet. I [[1959]] hadde hospitalet utspilt sin rolle som tuberkulose-sykehus og ble omgjort til spesialklinikk for øre-, nese- og halssykdommer. Harstadmannen [[Sverre Schjelderup]] var overlege på klinikken og søstrene gjorde fortsatt sin tjeneste som sykepleiere. I 1976 opphørte virksomheten ved hospitalet og de siste pasientene ble flyttet til Harstad sykehus. Elisabeth-søstrene hadde da vært i byen i over 50 år.
[[Tuberkulose]]n var fortsatt den store utfordringen, men ble etter hvert bekjempet. Med det ble også hospitalets inntekter mindre. Fra [[1951]] ble det forhandlet med byens myndigheter om en ordning for hospitalet. I [[1959]] hadde hospitalet utspilt sin rolle som tuberkulose-sykehus og ble omgjort til spesialklinikk for øre-, nese- og halssykdommer. Harstadmannen [[Sverre Schjelderup]] var overlege på klinikken og søstrene gjorde fortsatt sin tjeneste som sykepleiere. I 1976 opphørte virksomheten ved hospitalet og de siste pasientene ble flyttet til Harstad sykehus. Elisabeth-søstrene hadde da vært i byen i over 50 år.


== Kilde ==
== Kilder ==
*Steinnes, Kristian: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003
*[[Kristiansen, Gunnar E.]]: "Hospital, kirke og framskritt i Parken". [[Harstad Tidende]] 13/6 -2015
*[[Steinnes, Kristian]]: ''Ved egne krefter.'' Harstad 2003
*Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad.» ''Årbok for Harstad 1993.''
*Thorsen, Laila: «Den katolske kirke og Elisabeth-søstrene i Harstad.» ''Årbok for Harstad 1993.''


Skribenter
52 110

redigeringer