St. Hanshaugen park: Forskjell mellom sideversjoner
m (koordinater) |
m (lenke Frølich) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem. | St. Hanshaugen var i [[1629]] en del av [[Oslos bymark|bymarka]], og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller ''Aggersbakken'', og [[Nattmannshaugen]] stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem. | ||
Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef [[Fritz | Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef [[Fritz Heinrich Frølich]] beskrev dem slik: | ||
{{sitat| | |||
Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat. | {{sitat|Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat. | ||
!}} | !}} | ||
Sideversjonen fra 13. jan. 2014 kl. 22:26
St. Hanshaugen park er en park i Bydel St. Hanshaugen. Haugen har tidligere gått under navn som Mærrahaugen, Aggersbakken og St. Hans Høien.
St. Hanshaugen var i 1629 en del av bymarka, og ble brukt av byens innbyggere som beitemark for husdyr. Mens resten av bymarka ble stykket opp og havnet i privatpersoners eie ble St. Hanshaugen, eller Aggersbakken, og Nattmannshaugen stående igjen. Siden disse haugene hadde lite dyrkbar mark var det ingen som ville ha dem.
Navnet St. Hanshaugen ble tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet, på grunn av de voldsomme St. Hans-feiringene som fant sted der. Banksjef Fritz Heinrich Frølich beskrev dem slik:
| Hver Sankthansaften huset Haugen nemlig ligefrem historiske aftner. Til denne «helg» blev der dagene forud slebt sammen kvist, gamle baade og tjæretønder til Sankthansbaalet som dannet indledningen til en skrækindjagende orgie natten gjennem. Det vilde leven kunde høres langvejs fra. Drik og svir med blodige pander hørte til. Det kunde gjelde livet at gaa did op den nat. | ||
Frølich foreslo for bystyret at de skulle regulere St. Hanshaugen til park hvor byens arbeidfolk skulle få anledning til «at tilbringe nogle stille timer i naturen». Andre forslag til bedre utnyttelse av tomta gjaldt å regulere den til næringseiendommer, og å lage en koloni med arbeiderboliger.
I 1854 ble det bestemt at haugen skulle beplantes med trær, og bli park. For å gjøre den golde haugen til et frodig friluftsområde, ble det laget et vannreservoar som var ferdig i 1875. Det ble bygget musikkpaviljonger og restauranten Hasselbakken (oppført i 1891, brant i 1936), var lenge en stor attraksjon.
Litteratur
- «Det gror mellom steinene». I: Tobias nr. 2-3/2006. Utg. Oslo Byarkiv.
- Walmann, Anette: «Fra Mærrahaugen til St. Hanshaugen». I: St. Halvard nr. 4/2006.
Eksterne lenker
- St. Hanshaugen park på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
Koordinater: 59.927497° N 10.741034° Ø