Stabekk Skog: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «med med» til «med») |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|214 C 9 Stabekk - no-nb digifoto 20150820 00055 bldsa PK22298b.jpg|Flyfoto av [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]] over deler av området som tidligre var Stabekk Skog.|Nasjonalbiblioteket}} | {{thumb|214 C 9 Stabekk - no-nb digifoto 20150820 00055 bldsa PK22298b.jpg|Flyfoto av [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]] over deler av området som tidligre var Stabekk Skog.|Nasjonalbiblioteket}} | ||
'''[[Stabekk Skog]]''' | '''[[Stabekk Skog]]''' var et skogstykke som hadde eget [[Matrikkelgård|matrikkelgårdsnummer]], som gårdsnr. 15 i [[Bærum kommune]]. | ||
[[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] solgte i 1805 [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]] til madam Roverud, eier av [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk]]. Unntatt fra salget var et skogstykke som Ankers svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], overtok i 1824. Stabekk Skog er etter greven kalt Greveskogen, lokalt «Grevestøkke». | [[Peder Anker]] på [[Bogstad (Oslo)|Bogstad]] solgte i 1805 [[Østre Stabekk (gård i Bærum)|Østre Stabekk]] til madam Roverud, eier av [[Store Stabekk (gård i Bærum)|Store Stabekk]]. Unntatt fra salget var et skogstykke som Ankers svigersønn, grev [[Herman Wedel Jarlsberg]], overtok i 1824. Stabekk Skog er etter greven kalt Greveskogen, lokalt «Grevestøkke». | ||
Stabekk Skog er nå utparsellert til boliger og forretningsgårder langs [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]]. Kjente virksomheter var [[Stabækhøi Hotel]], [[Stabekk pensjonatskole]], [[Stabekk kino]], [[Svingen konditori]] og barnehjemmet Peterhof, i dag Flatlandtunet Borettslag. | Stabekk Skog regnes som en av [[Stabekk (gårder i Bærum)|Stabekkgårdene]] som har gitt strøket [[Stabekk (Bærum)|Stabekk]] sitt navn, og er nå utparsellert til boliger og forretningsgårder langs [[Gamle Ringeriksvei (Bærum)|Gamle Ringeriksvei]] og [[Gamle Drammensvei (Bærum)|Gamle Drammensvei]]. Kjente virksomheter var [[Stabækhøi Hotel]], [[Stabekk pensjonatskole]], [[Stabekk kino]], [[Svingen konditori]] og barnehjemmet [[Peterhof]], i dag Flatlandtunet Borettslag. | ||
== Grevegården == | == Grevegården == | ||
Grevegården ble utskilt som egen eiendom i 1880 og solgt til dr. A. Wille. I skjøtet påpekes at «på Eiendommen maa ikke opføres Kalkbrænderi, ei heller haves Dandsehus, Øl- eller Brændevinsudsalg, offentlig Kjeglebane eller Sygehus, ei heller Kobberslagerværksted eller deslige». Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Grevegården oppført | [[Grevegården (eiendom)|Grevegården]] ble utskilt som egen eiendom i 1880 og solgt til dr. A. Wille. I skjøtet påpekes at «på Eiendommen maa ikke opføres Kalkbrænderi, ei heller haves Dandsehus, Øl- eller Brændevinsudsalg, offentlig [[Kjeglebane]] eller Sygehus, ei heller Kobberslagerværksted eller deslige». Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Grevegården oppført med stor prydhage og 117 frukttrær, samt 18 dekar «annet». Firmaet [[Trygve Brudevold]] hadde hovedkontor i Grevegården i mange år, og utparsellerte eiendommen til boligbygging, slik at den store herskapelige hovedbygningen ligger i dag omgitt av boliger. Hovedbygningen var deretter hovedkontor for firmaet [[Elopak]], før den i 2011 ble solgt for rundt 23 millioner og tilbakeført som privat bolig. | ||
== Myra/Myraplassen == | == Myra/Myraplassen == | ||
Ved salget av Østre Stabekk i 1805 beholdt Peder Anker også Myra/Myraplassen, bruksnr. 1 under Stabekk Skog. Plassen hørte under [[Bærums Verk]] til 1916, da den ble kjøpt av Bærum kommune som tomt for oppføring av [[Stabekk kommunale høyere almenskole]], innviet i 1923, senere Stabekk gymnas og Stabekk videregående skole. På jordet Tranebærmyra ligger [[Frembanen]], sportsklubben Frem-31s idrettsplass. | Ved salget av Østre Stabekk i 1805 beholdt Peder Anker også [[Myra (Østre Bærum)|Myra/Myraplassen]], bruksnr. 1 under Stabekk Skog. Plassen hørte under [[Bærums Verk]] til 1916, da den ble kjøpt av Bærum kommune som tomt for oppføring av [[Stabekk kommunale høyere almenskole]], innviet i 1923, senere Stabekk gymnas og Stabekk videregående skole. På jordet Tranebærmyra ligger [[Frembanen]], sportsklubben Frem-31s idrettsplass. | ||
[[Myra stasjon|Jernbaneholdeplassen Myra]] ble åpnet i 1931 og nedlagt i 1978. | [[Myra stasjon|Jernbaneholdeplassen Myra]] ble åpnet i 1931 og nedlagt i 1978. | ||
== Bråten == | == Bråten == | ||
Plassen Bråten lå nær dagens kryss Gamle Ringeriksvei/Storengveien. | Plassen [[Bråten under Stabekk Skog|Bråten]] lå nær dagens kryss Gamle Ringeriksvei/Storengveien. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||
{{artikkelkoord|59.90864969240181|N|10. | {{artikkelkoord|59.90864969240181|N|10.597025929638674|Ø}} | ||
[[Kategori:Bærum kommune]] | [[Kategori:Bærum kommune]] | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Stabekk]] | [[Kategori:Stabekk]] | ||
Nåværende revisjon fra 4. aug. 2022 kl. 08:13
Stabekk Skog var et skogstykke som hadde eget matrikkelgårdsnummer, som gårdsnr. 15 i Bærum kommune.
Peder Anker på Bogstad solgte i 1805 Østre Stabekk til madam Roverud, eier av Store Stabekk. Unntatt fra salget var et skogstykke som Ankers svigersønn, grev Herman Wedel Jarlsberg, overtok i 1824. Stabekk Skog er etter greven kalt Greveskogen, lokalt «Grevestøkke».
Stabekk Skog regnes som en av Stabekkgårdene som har gitt strøket Stabekk sitt navn, og er nå utparsellert til boliger og forretningsgårder langs Gamle Ringeriksvei og Gamle Drammensvei. Kjente virksomheter var Stabækhøi Hotel, Stabekk pensjonatskole, Stabekk kino, Svingen konditori og barnehjemmet Peterhof, i dag Flatlandtunet Borettslag.
Grevegården
Grevegården ble utskilt som egen eiendom i 1880 og solgt til dr. A. Wille. I skjøtet påpekes at «på Eiendommen maa ikke opføres Kalkbrænderi, ei heller haves Dandsehus, Øl- eller Brændevinsudsalg, offentlig Kjeglebane eller Sygehus, ei heller Kobberslagerværksted eller deslige». Ved jordbrukstellingen i 1939 ble Grevegården oppført med stor prydhage og 117 frukttrær, samt 18 dekar «annet». Firmaet Trygve Brudevold hadde hovedkontor i Grevegården i mange år, og utparsellerte eiendommen til boligbygging, slik at den store herskapelige hovedbygningen ligger i dag omgitt av boliger. Hovedbygningen var deretter hovedkontor for firmaet Elopak, før den i 2011 ble solgt for rundt 23 millioner og tilbakeført som privat bolig.
Myra/Myraplassen
Ved salget av Østre Stabekk i 1805 beholdt Peder Anker også Myra/Myraplassen, bruksnr. 1 under Stabekk Skog. Plassen hørte under Bærums Verk til 1916, da den ble kjøpt av Bærum kommune som tomt for oppføring av Stabekk kommunale høyere almenskole, innviet i 1923, senere Stabekk gymnas og Stabekk videregående skole. På jordet Tranebærmyra ligger Frembanen, sportsklubben Frem-31s idrettsplass.
Jernbaneholdeplassen Myra ble åpnet i 1931 og nedlagt i 1978.
Bråten
Plassen Bråten lå nær dagens kryss Gamle Ringeriksvei/Storengveien.
|
Stabekk Skog er basert på en artikkel publisert i Budstikkas AB-leksikon.no og lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. |