Standard Telefon- og Kabelfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner
(ny kilde) |
(kat) |
||
| (19 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå på [[Økern ( | <onlyinclude>{{thumb|Standard 33 eksteriør.jpg|Standard-bygget i 2011, ombygd til hotell.|Bjørn Rune Kristmoen}}'''[[Standard Telefon- og Kabelfabrikk]]''' var en av de store industriarbeidsplassene i [[Oslo]] i etterkrigstida. Standard lå i [[Østre Aker vei]] 33 på [[Hovin (strøk)|Hovin]], like nord for [[Økern (strøk)|Økern]]. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og [[Telegrafverket]]. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.<ref>Benum 1994, s. 92</ref> | ||
Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da ''Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker'' ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet [[Alcatel]]. ''Alcatel STK ASA'' fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.<ref>Oslo byleksikon 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)</ref> Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.<ref>snl.no</ref> | |||
== | I 1967 oppførte bedriften et nytt administrasjonsbygg, tegna av [[Erling Viksjø]]. I 2008 åpna Petter Stordalen et nytt konferansehotell i Viksjø-huset, under navnet [[Quality Hotel 33]].<ref>Groruddalen.no, 20. juni 2008</ref></onlyinclude> | ||
== Standard på 1950- og 1960-tallet == | |||
Standard var en av de få storbedriftene i Oslo som alt før andre verdenskrig etablerte seg utafor den gamle bykjernen. Tomta på Mellom-Hovin var i 1930-åra fortsatt omgitt av jordbruksarealer, og bedriften hadde derfor gode utvidelsesmuligheter. Historikeren [[Edgeir Benum]] skriver: "Gjennom et bygningskompleks av den nye typen bredte fabrikken seg ut over store områder på Hovinjordene nord for Økern."<ref>Benum 1994, s. 75-76.</ref> | |||
De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]]. | De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter [[2. verdenskrig|krigen]]. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle [[Østre Aker]]. | ||
| Linje 8: | Linje 14: | ||
I 1950 arbeidet det 1536 personer ved STKs fabrikkanlegg på Økern. I 1960 hadde 2171 sitt daglige virke der; en personaløkning på mer enn 41% i løpet av tiårsperioden. Omsetningen per ansatt økte i samme periode med 21,5%. Standard på Økern kan stå som eksempel på de mange industribedriftene som trengte arbeidskraft i forbindelse med veksten i 1950-årene. Mange fra nære og fjerne steder i Norge ønsket å reise til Osloområdet for å søke fast arbeid der. Dette bød på utfordringer både for myndighetene og for bedriftene. Det enorme behovet for boliger som oppsto ble forsøkt dekket gjennom en massiv byggevirksomhet, ikke minst i [[Groruddalen]]. | I 1950 arbeidet det 1536 personer ved STKs fabrikkanlegg på Økern. I 1960 hadde 2171 sitt daglige virke der; en personaløkning på mer enn 41% i løpet av tiårsperioden. Omsetningen per ansatt økte i samme periode med 21,5%. Standard på Økern kan stå som eksempel på de mange industribedriftene som trengte arbeidskraft i forbindelse med veksten i 1950-årene. Mange fra nære og fjerne steder i Norge ønsket å reise til Osloområdet for å søke fast arbeid der. Dette bød på utfordringer både for myndighetene og for bedriftene. Det enorme behovet for boliger som oppsto ble forsøkt dekket gjennom en massiv byggevirksomhet, ikke minst i [[Groruddalen]]. | ||
En annen utfordring var gode kommunikasjonsløsninger. Hvordan skulle man klare å bringe arbeidsstokken rimelig effektivt mellom hjem og arbeidssted? STK inngikk en avtale med Oslo Sporveier om busstransport mellom Økern og flere destinasjoner sentralt, øst og vest i byen. Rutene hadde felles rutenummer 25. Transporten var gratis for de ansatte, og ordningen varte i 18 år, helt til T-banen kom i 1966. Bedriften opprettet også en busslinje mellom [[Hadeland]] og Økern for å gjøre det mulig for arbeidere å kunne jobbe skift i kabelfabrikken uten å måtte flytte fra hjemstedet sitt. Men svært mange som kom til byen i disse årene for å arbeide på STK, bosatte seg etter hvert i de nye boligområdene i fabrikkens relative nærhet, ikke minst i det som | En annen utfordring var gode kommunikasjonsløsninger. Hvordan skulle man klare å bringe arbeidsstokken rimelig effektivt mellom hjem og arbeidssted? STK inngikk en avtale med Oslo Sporveier om busstransport mellom Økern og flere destinasjoner sentralt, øst og vest i byen. Rutene hadde felles rutenummer 25. Transporten var gratis for de ansatte, og ordningen varte i 18 år, helt til T-banen kom i 1966. Bedriften opprettet også en busslinje mellom [[Hadeland]] og Økern for å gjøre det mulig for arbeidere å kunne jobbe skift i kabelfabrikken uten å måtte flytte fra hjemstedet sitt. Men svært mange som kom til byen i disse årene for å arbeide på STK, bosatte seg etter hvert i de nye boligområdene i fabrikkens relative nærhet, ikke minst i det som seinere ble [[bydel Bjerke]]. | ||
Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen. | Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.<ref>Opplysninger fra Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag | ||
</ref> | |||
== Kilder == | == Ansatte == | ||
*[[Karl Falch Wasserfall (1918–1985)|Karl Falch Wasserfall]], ble i 1938 leder for salgsavdelingen. | |||
== Noter == | |||
<references/> | |||
== Kilder og litteratur == | |||
*[http://www.nb.no/utlevering/contentview.jsf?&urn=URN:NBN:no-nb_digibok_2008021300004#&struct=DIV74 Benum, Edgeir: Oslo bys historie, bind 5 - Byråkratienes by, Oslo 1994, s. 75-76 og 92.] | |||
* Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag | * Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag | ||
*[http://www.dagbladet.no/dinside/2008/09/25/548135.html Dagbladet.no, 28 | *[http://www.dagbladet.no/dinside/2008/09/25/548135.html Dagbladet.no, 28. september 2008: "Rom uten utsikt"] | ||
*[http://www.groruddalen.no/petter-erobret-okern.4493720.html Groruddalen.no, 20. juni 2008: "Petter erobret Økern"] | *[http://www.groruddalen.no/petter-erobret-okern.4493720.html Groruddalen.no, 20. juni 2008: "Petter erobret Økern"] | ||
*[[Oslo byleksikon]], fjerde utgave, Oslo 2000 (artikkelen om Østre Aker vei) | |||
*[http://www.snl.no/Standard_Telefon_og_Kabelfabrik Store norske leksikon (snl.no)] | |||
{{er det her}} | {{er det her}} | ||
{{Artikkelkoord|59.92873|N|10.81823|Ø}} | |||
[[Kategori: | [[Kategori:Fabrikker]] | ||
[[ | [[Kategori:Telekommunikasjon]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Bjerke]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1915]] | |||
[[Kategori:Opphør i 1992]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 2. jun. 2023 kl. 14:45
Standard Telefon- og Kabelfabrikk var en av de store industriarbeidsplassene i Oslo i etterkrigstida. Standard lå i Østre Aker vei 33 på Hovin, like nord for Økern. Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK) produserte kabel for kraftleverandørene og Telegrafverket. Telefonsentraler, radioapparater, dypfrysere og kjøleskap hørte også med i bedriftens portefølje.[1]
Bedriftens historie strekker seg tilbake til 1915, da Skandinaviske Kabel- og Gummifabrikker ble grunnlagt. I 1930 ble fabrikken overtatt av ITT/Standard Electric, så fra 1934 til 1987 het bedriften Standard Telefon- og Kabelfabrikk A/S (STK). I 1987 ble ITTs aksjepost i Standard (ca. 80 %) kjøpt av det franske konsernet Alcatel. Alcatel STK ASA fikk sitt hovedkontor i Østre Aker vei.[2] Kabelproduksjonen i Oslo ble avvikla i 1992.[3]
I 1967 oppførte bedriften et nytt administrasjonsbygg, tegna av Erling Viksjø. I 2008 åpna Petter Stordalen et nytt konferansehotell i Viksjø-huset, under navnet Quality Hotel 33.[4]
Standard på 1950- og 1960-tallet
Standard var en av de få storbedriftene i Oslo som alt før andre verdenskrig etablerte seg utafor den gamle bykjernen. Tomta på Mellom-Hovin var i 1930-åra fortsatt omgitt av jordbruksarealer, og bedriften hadde derfor gode utvidelsesmuligheter. Historikeren Edgeir Benum skriver: "Gjennom et bygningskompleks av den nye typen bredte fabrikken seg ut over store områder på Hovinjordene nord for Økern."[5]
De største produktgruppene fra STK gikk direkte inn som viktige ledd i gjenoppbyggingen av Norge etter krigen. Denne store etterspørselen og økt aktivitet krevde flere ansatte, og dette trakk folk inn til byen og bynære strøk. På landsbygda hadde den økende mekaniseringen i jordbruket ført til et redusert behov for arbeidskraft. Mange fra landdistriktene søkte derfor til Oslo og det gamle Østre Aker.
I 1950 arbeidet det 1536 personer ved STKs fabrikkanlegg på Økern. I 1960 hadde 2171 sitt daglige virke der; en personaløkning på mer enn 41% i løpet av tiårsperioden. Omsetningen per ansatt økte i samme periode med 21,5%. Standard på Økern kan stå som eksempel på de mange industribedriftene som trengte arbeidskraft i forbindelse med veksten i 1950-årene. Mange fra nære og fjerne steder i Norge ønsket å reise til Osloområdet for å søke fast arbeid der. Dette bød på utfordringer både for myndighetene og for bedriftene. Det enorme behovet for boliger som oppsto ble forsøkt dekket gjennom en massiv byggevirksomhet, ikke minst i Groruddalen.
En annen utfordring var gode kommunikasjonsløsninger. Hvordan skulle man klare å bringe arbeidsstokken rimelig effektivt mellom hjem og arbeidssted? STK inngikk en avtale med Oslo Sporveier om busstransport mellom Økern og flere destinasjoner sentralt, øst og vest i byen. Rutene hadde felles rutenummer 25. Transporten var gratis for de ansatte, og ordningen varte i 18 år, helt til T-banen kom i 1966. Bedriften opprettet også en busslinje mellom Hadeland og Økern for å gjøre det mulig for arbeidere å kunne jobbe skift i kabelfabrikken uten å måtte flytte fra hjemstedet sitt. Men svært mange som kom til byen i disse årene for å arbeide på STK, bosatte seg etter hvert i de nye boligområdene i fabrikkens relative nærhet, ikke minst i det som seinere ble bydel Bjerke.
Tiåret mellom 1950 og 1960 var spesielt på flere måter. For det første hadde landet fått betydelige skader etter krigen. Det hadde ikke gått mer enn fem år siden frigjøringen i 1945, og 1950-årene var derfor preget av gjenoppbygging. Myndighetene brukte de fleste ressurser i en målrettet satsing på å lege sårene som fem års okkupasjon hadde påført landet. I det daglige opplevde befolkningen derfor at enkelte varer, som vi i dag tar det som en selvfølge at vi finner i butikkhyllene, var rasjonerte og vanskelige å få tak i. Samtidig var det gode tider for visse industrivirksomheter, som for eksempel innen elektrobransjen.[6]
Ansatte
- Karl Falch Wasserfall, ble i 1938 leder for salgsavdelingen.
Noter
Kilder og litteratur
- Benum, Edgeir: Oslo bys historie, bind 5 - Byråkratienes by, Oslo 1994, s. 75-76 og 92.
- Bjørn Syversen, Groruddalen Historielag
- Dagbladet.no, 28. september 2008: "Rom uten utsikt"
- Groruddalen.no, 20. juni 2008: "Petter erobret Økern"
- Oslo byleksikon, fjerde utgave, Oslo 2000 (artikkelen om Østre Aker vei)
- Store norske leksikon (snl.no)
|
Standard Telefon- og Kabelfabrikk er basert på en artikkel fra prosjektet Er det her jeg hører til? publisert på nettstedet Erdether.no og lagt ut på lokalhistoriewiki.no under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen. Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten. |