Steinkjer kommune: Forskjell mellom sideversjoner

m
ingen redigeringsforklaring
(Ny side: Steinkjer kommune ligger i Nord-Trøndelag fylke.)
 
mIngen redigeringsforklaring
 
(78 mellomliggende versjoner av 16 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Steinkjer]] kommune ligger i [[Nord-Trøndela]]g fylke.
{{Infoboks kommune
| bgfarge              =
| navn                  = Steinkjer
| våpen                = Steinkjer og Verran komm.png
| bilde                =
| bildestr              =
| bildetekst            =
| kommunenummer        = 5006
| fylke                = [[Trøndelag]]
| administrasjonssenter = [[Steinkjer (tettsted)|Steinkjer]]
<!--befolkningstall, -år og kommuneareal hentes fra sentral liste og oppdateres automatisk!-->
| grunnlagt            =
| sammenslåing          = [[1964]] ([[Beitstad kommune|Beitstad]], [[Egge kommune|Egge]], [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)|Kvam]], [[Ogndal kommune|Ogndal]], [[Sparbu kommune|Sparbu]] og [[Stod kommune|Stod]] innlemma.
| fradeling            =
| målform              = nøytral
| url                  = www.steinkjer.kommune.no
| annet                =
}}
{{Artikkelkoord|64|01|22|N|011|29|20|Ø}}
{{thumb høyre|Steinkjer1880 1 lindahl.jpg|Steinkjer sett fra Nordsihaugen i [[1880]].<br /> ''Foto: [[Axel Lindahl]]/ [[Norsk Folkemuseum]]''}}
<onlyinclude><includeonly>[[Fil:1702 Steinkjer komm.png|thumb|80px]]</includeonly>'''[[Steinkjer kommune]]''' ligger i [[Trøndelag]] fylke. Navnet Steinkjer er en sammenkopling av ordene stein og kjer, der kjer er et stort kar fylt med stein, som var et fangstredskap for laks. Et godt eksempel finnes i [[Kjærrafossen]] i [[Numedalslågen]] der det også foregikk kjærrafiske. 'Kjer' (av norrønt 'kar'), kjerr, var et faststående fiskeredskap i elv, beregnet på fangst av laks og ørret. Redskapet ble bygd av grovt trevirke eller jernspiler og hadde oftest en ledegard av stein eller tømmer. Fisken ble ledet inn i den ruselignende fangstinnretningen gjennom en kjegleformet inngang (kalv) og ble stående innesperret i fangstrommet til den blir hentet opp med håv. Kjer var mest brukt på [[Vestlandet]] og i [[Trøndelag]].
[[Fil:Stenkjær bystyre 1905-1907.png|miniatyr|Steinkjer bystyre 1905-1907. ]]
Byen ligger innerst i [[Beitstadfjorden]], som er siste ledd av [[Trondheimsfjorden]]. Steinkjers «grunnvoll» ble den fine sanden som ble vasket ut av Steinkjermorenen. Byvåpenet, den blå sekstaggede stjerna, er symbolet på innfartsvegene til byen. Ferdselen fra bygdene, der bøndene søkte avsetning for varene sine, skapte Steinkjer. «Steenkiær» ble møteplass, og porten mot verden med utskipningshavn, markedsplass og etter hvert – en by.
Fra [[1964]] ble byen, som ble grunnlagt i [[1857]], en storkommune som omfattet de samme kommunene som i sin tid grunnla den. I 2020 ble også Verran innlemmet i Steinkjer kommune.</onlyinclude>
 
==Geografiske og geologiske forhold==
Terrenget består av nordøst-sørvestvendte lave, runde åser, vide daler og en stor fjord som ble skapt gjennom flere istider da en tykk innlandsis slipte berggrunnen. Den marine grensen er 175 meter.
 
Under opphold i innlandsisens tilbaketrekking ble flere morenetrinn dannet og dessuten etterlot innlandsisen seg israndterrasser, store steiner og grov grus. Berggrunnen under løsmassene tilhører ''Guladekket'' i [[Trondheimsfeltet]]. Dette er metamorfe kambriske bergarter som arkose, amfibolitt, fyllitt, grønnstein og konglomerat.
 
== Steinkjers historie ==
===Forhistorisk tid===
Området rundt Steinkjer har vært bebodd i 6000 år - det forteller de mange helleristninger og oldfunn i Steinkjers umiddelbare nærhet. Norges første steinalderboplass ble funnet på [[Våttåbakken]] litt nord for sentrum i [[1871]]. Der ble det reist en [[bauta]] i [[1928]].
 
===Sagatid===
Steinkjer hadde sin første storhetstid for omkring 1000 år siden. Da var stedet hovedsete for jarlene Eirik og Svein. Da [[Olav Haraldsson]] kom til makten ble [[Svein Jarl]] jaget fra Steinkjer førjulsvinteren [[1015]]. Etter dette fortelles det lite fra og om Steinkjer. Noen hevder at stedet lå tilnærmet øde i flere hundre år, men det er vel mer sannsynlig at etter som «stormennene» ble jaget herfra, så har ikke sagaen mer å fortelle.
 
===Steinkjergården===
På [[1700-tallet]] ble trelastnæringen viktig, og man aner starten på et nytt Steinkjer. I [[1801]] bodde det riktignok bare 14 familier på Steinkjer. Det  var beboerne på [[Steinkjergården]], som lå der [[Steinkjer kirke]] ligger i dag. Gårdens husmenn bodde ved elvemunningen og blir vel som så å betrakte som [[strandsittere]]. [[1800-tallet]] ga en langsom vekst og utbygging av Steinkjer. Utskiping av trelast, handel, militærliv og økt ferdsel er viktige stikkord.
 
===Handelsby===
{{thumb|Steinkjer-tegning-1849.jpg‎|Slik framsto Steinkjer i 1849 for tegneren Bernt Theodor Aas fra Throndhjem}}
Etter hvert utviklet det seg en betydelig handelsvirksomhet og [[jektefart]] med utgangspunkt i stedet rundt utløpet av Steinkjerelva. [[7. mai]] [[1857]] fikk Steinkjer [[ladested]]srettigheter - ble by - med de privilegier det innebar. Steinkjers drøyt 600 innbyggere bygde et nytt samfunn. Bystyret ble etablert, kirke ble bygd, brannvesen, mølle, meieri og dampskipsselskap var hovedingrediensene av den infrastruktur som kom på plass etter hvert.
 
===1900-tallet===
{{thumb|Flyfoto Steinkjer 1927.jpg|Flyfoto fra 1927. Elva med bruene, Nordsia til venstre og Sørsia til høyre.|Harald N. Andersen}}
Det tjuende århundret ble for Steinkjer innledet med en bybrann. Sørsia brant og 62 bygninger ble flammenes rov. Dette ble starten på en hektisk, men rik tid. En helt ny bydel reiste seg av asken. Jernbanen ([[Hell-Sunnanbanen]]) kom til byen. Også politisk var det en aktiv tid og konjunkturene var gunstige. 1900-tallets [[Sørsia]] fikk tidens arkitektur: Store bygninger med tårn og spir i karakteristisk jugendstil. Mens [[Nordsia]] fortsatt var en selvgrodd småhusby slik vi kan fornemme det i bydelen [[Sneppen]] den dag i dag.
Først på [[1920-tallet]] ble det nedgangstider. Økonomien stagnerte og mange bedrifter gikk konkurs, med påfølgende høy arbeidsledighet.
I [[1925]] ble navnet endret fra Stenkjær til Steinkjer. 
[[Fil:Steinkjer i ruiner 2.jpg|miniatyr|Steinkjer i ruiner]]
===Gjenreisning og vekst===
{{thumb|Steinkjer sett fra Oftenaasen.jpg|<small>''Foto: Morten Stene''</small>}}
[[21. april]] [[1940]] ble Steinkjer igjen hardt rammet. På grunn av en islagt Beitstadfjord, som derved hindret invasjonsstyrkene å ta seg fram sjøverts, ble byen [[brannbombe]]t, og praktisk talt hele sentrum blir lagt i ruiner. De to bydelene som slapp fra bybrannen var før nevnte Sneppen ved havneanlegget på Sørsida og [[Finnmarka]] som ligger langs [[Gamle Kongeveg]] på Nordsia. Etter 5 år med okkupasjon, brakkeliv og usikre kår, starter etterkrigstidens gjenreisning. Utover [[1950-tallet]] vokste et funksjonalistisk Steinkjer fram, etter en plan laget av arkitekt [[Sverre Pedersen]]. Bybildet forandret seg radikalt og en storslått, praktisk og moderne by vokste fram. I dag har «funkisbyen» fått status som en kulturhistorisk interessant [[byarkitektur]].
 
Byen ble ikke bare gjenreist; den ble også utvidet. På 1950-tallet hadde Steinkjer en befolkningstilvekst på 25 prosent, der bydeler som [[Skjefte]], [[Guldbergaunet]] og [[Nordsihaugen]] vokste fram.
 
===«Bygdenes by»===
Steinkjer er i dag en storkommune og en moderne by som består av de opprinnelige nabokommunene som i 1857 grunnla bykommunen Steinkjer: [[Sparbu]], [[Ogndal]],  [[Stod]], [[Egge]], [[Beitstad]] og [[Kvam (Nord-Trøndelag)|Kvam]].
Bybildet ble preget av fire bydeler, delt av Steinkjerelva og jernbanen. Sentrum slik det fortonte seg før [[2. verdenskrig]] var kjennetegnet av tårn og spir, både på mur- og trehus. Men bybildet øst for jernbanen er den før nevnte funkisbyen. Flere av byens gater henspiller på dens betydning i sagatiden og andre viktige historiske milepæler.
 
Steinkjers [[byvåpen]] - den sekstaggede stjerna - symboliserer innfartsvegene til byen. Og nettopp ferdselen fra bygdene, og bøndene som søkte avsetning for sine varer, skapte Steinkjer. Derfor det velklingende «Bygdenes by», som for mange etter hvert ble «umoderne». Flere forslag har blitt lansert, men ingen synes å klare utkonkurrere «bøgdabyen».
 
===Storkommune og moderne by===
{{thumb|1702 Steinkjer komm.png|Steinkjers kommunevåpen fram til 2020.}}
I [[1964]] ble Steinkjer storkommune. [[Beitstad kommune|Beitstad]], [[Egge kommune|Egge]], [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)|Kvam]], [[Ogndal kommune|Ogndal]], [[Sparbu kommune|Sparbu]], [[Stod kommune|Stod]] og Steinkjer ble stått sammen under navnet Steinkjer kommune. I [[1968]] passerte innbyggertallet 20.000.
Byen fikk behov for mer plass, og utover [[1970-tallet]] vokste byen på nytt. Den innerste del av fjorden ble demmet opp, og det som før het respektive [[Nordsileiret]] og [[Sørsileiret]]  framsto etter hvert som de nye bydelene i Steinkjer. Først bygde man industri og handelsvirksomhet, seinere kom også boligbyggingen langs Steinkjerelva og fjorden.
 
===Kommunereformen 2014–2018===
I forbindelse med [[kommunereformen 2014–2018]] ble det vedtatt en intensjonsavtale mellom Steinkjer og nabokommunene [[Verran kommune|Verran]] og [[Snåsa kommune|Snåsa]]. Resultatet av folkeavstemningen som ble avholdt i de tre kommunene mandag den [[23. mai]] [[2016]], viste flertall for dette i Steinkjer (61,8&nbsp;% ja) og Verran (73,8&nbsp;% ja), mens Snåsa (70&nbsp;% nei) hadde flertall mot sammenslåing.<ref>[http://www.t-a.no/nyheter/2016/05/23/Steinkjer-og-Verran-blir-trolig-%C3%A9n-kommune-12779800.ece «Steinkjer og Verran blir trolig én kommune»], i ''[[Trønder-Avisa]]'', publ. 23.05.2016 22:08; sist endret: 24.05.2016 00:18</ref> 1. januar 2020 ble Verran innlemmet i Steinkjer.
 
==Kommunens vassdrag==
[[Steinkjerelvene]] er et vassdrag som består av [[Byaelva]], [[Ogna (Steinkjer)|Ogna]] og [[Steinkjerelva]]. Byaelva og Ogna renner sammen øst for bykjernen og danner Steinkjerelva, som renner gjennom Steinkjer sentrum og ut i [[Beitstadfjorden]].
 
Innenfor kommunen finnes også en del av Snåsavatnet samt [[Fossemvatnet]] og [[Reinsvatnet i Steinkjer|Reinsvatnet]] i [[Snåsavassdraget]] som ender i Byaelva. Dessuten [http://www.ogndal.net/wiki/index.php?title=Lustadvatnet Lustadvatnet] og [[Mokkavatnet]] som ligger øverst i gamle [[Ogndal kommune]] og renner ut i Ogna. [[Lømsen]] ligger i skillet mellom gamle [[Beitstad kommune]] og [[Kvam kommune (Nord-Trøndelag)|Kvam kommune]], mens [[Gilten]] ligger delvis i Steinkjer og [[Namdalseid kommune]].
 
[[Leksdalsvatnet]] som dels er i [[Verdal kommune]] og dels Steinkjer kommune renner ut i elva [[Figgja]] som har sitt utløp sør for sentrum av Steinkjer der den renner ut i Beitstadfjorden mellom [[Måsøra]] og [[Løesberga]]. [[Henningvatnet]], beliggende på [[Henningvola]] løper ut i Figgjavassdraget. [[Rungstadvatnet]] ligger langs E 6 ca 4 km nord for sentrum. Derfra renner en bekk som ender i [[Sellesbekken]], som igjen renner ut i [[Lundelva]], som har sitt utløp i Beitstadfjorden ved [[Lund gård]].
 
==Lokalhistorisk aktivitet==
Det er sju historielag i Steinkjer kommune: [[Foreningen Gamle Steinkjer]][http://www.gamlesteinkjer.net/], [[Sparbu Historielag]][http://www.sparbuhistorielag.com/], [[Egge Historielag]][http://www.eggehistorielag.com/], [http://www.ogndal.net/historielag/ Ogndal Historielag], [[Beitstaden Historielag]], [[Forr Historielag]][http://www.stod.no/?side=159] og [[Kvam Historielag]][http://www.kvamssida.no/index.php?option=com_content&view=category&layout=blog&id=17&Itemid=27].
 
== Kilder ==
{{thumb|Steinkjer kumlokk gamle kommunevåpen.jpg|Kumlokk med det tidligere kommunevåpenet til Steinkjer kommune, i bruk til 1. januar 2020.|Elin Olsen (2020)}}
* [[Stene, Morten]]: ''Bli dus med Steinkjer'', Steinkjer 1996
* Stene, Morten: ''Mer dus med Steinkjer'', Steinkjer 2000
* Pedersen, Jac. Wicklem: ''Steinkjer 100 år 1857-1957'', Steinkjer 1957
* [http://www.steinkjerleksikonet.no/ Steinkjerleksikonet]
 
==Eksterne ressurser==
* [http://www.ogndal.net/historielag Ogndal Historielag]
*{{SNL-artikkel|https://snl.no/Steinkjer|Steinkjer}}
*[https://historisketurtips.no/steinkjer/ Historisk turtips i Steinkjer]
 
[[Kategori:Steinkjer kommune| ]]
{{F2}}{{bm}}
Skribenter
118

redigeringer