Stod, Egge og Kvam brannkasse

Stod, Egge og Kvam brannkasse har fått stiftelsesdatoen fastsatt til 17. februar 1846. På et møte på gården Følling ble lagets protokoll denne dagen undertegnet av herrene Hannestad, A. Finstad, Christopher Schei, Ole Sneve og Pedre Aasum. Det starta i det små – med om lag 260 interessenter etter åtte måneders drift i Stod, og aukte på etter hvert. I jubileumsåret 1946 oppgis medlemstallet til å være 1.005. I mellomtida var alle sognene som naturlig sognet til laget kommet til; Følling, For, Egge og til sist Kvam, så seint som i 1943.

Ingebrigt Haugum var formann i Stod, Egge og Kvam brannkasse fra 1892 til 1921
Foto: Ukjent

Opptakten

Av protokollen fra et møte holdt på gården Følling den 17. februar 1846 forstår man at brannkassen for sognene For, Følling og Egge må ha startet relativt lang tid i forveien. For allerede 30. desember 1844 hadde man vedtatt foreløpige vedtekter som var blitt konfirmert av statens myndigheter i møte 2. juli 1845. Sistnevnte instans hadde endret litt på vedtektenes paragrafer 19 og 21, men ble vel av de fremmøtte sett på som det de var; kosmetiske endringer.

De første menn

Nå, etter at vedtektene var behørig endret, og man hadde fått full oversikt over det ansvar foreningen påtok seg gikk man til valg på «bestyrelse og skjønsmend»:

Bestyrelse:

  • Forr sogn: Capellan Hannestad, gårdmand Peder Aasum
  • Egge sogn: Andreas Finstad, Ole Sneve
  • Følling sogn: Christopher Schei, Abraham Semb
  • Suppleanter:
  • Forr: Andreas Lein
  • Egge: Jakob Dyrstad
  • Følling: Andreas O. Følling

Skjønsmend:

  • Forr sogn: Peder Binde, Jakob Forseth, Morten C. Fornes og Morten Lein med suppleant Peder Nordgård.
  • Egge sogn: Peder Oksås, Peder P. Østby, Christian Asp, Henrik Saur med suppleant Aage Oxås.
  • Følling sogn: Peder Dahl, Ole østre Lie, Anders Føllingaunet, Ingebrigt Hatlinghus med suppleant Ingebrigt Engum.

Brannkassen kan begynne å fungere

5. juni 1846 vedtok styret å kreve inn 12 skilling som kontingent fra de som hadde tegna seg som medlemmer. Eggesokningen Andreas Finstad ble antatt som lagets første, men midlertidige kasserer. Planen – eller vedtektene ble vedtatt å trykkes i 400 eksemplarer.

1846

Foreninga gikk bra. På orienteringsmøtet som ble avviklet 9. april 1847 kom det fram at det var hele 265 interessenter som hadde tegna seg; «113 gårdbrukere og 152 husmenn, inderster og strandsiddere». Disse hadde assurert hus for 45.209 spesiedaler 2 ort og 12 skilling, samt løsøre inkludert avlinger verdsatt til 24.977 spd. 4 ort og 12 sk. Totalen ble da 70.187 spd. 2 ort, 5 sk.. Oversikten var selvsagt spesifisert for hvert sogn slik:

  • Forr: 38.969 spd. 5 sk.
  • Egge: 14.578 spd. 2 ort
  • Følling: 16.640 spd.

Av regnskapet gikk det ellers fram at laget hadde hatt en inntekt på 130 spd. 4 ort, 19. sk., hvorav 115 spd. 1 ort, 23 sk. var innbetalt. Da utgiftene beløp seg til 40 spd. 4 ort viste beholdningen 74 spd. 2 ort og 23 sk. – hvorav 70 spd. ble besluttet innsatt i Trondhjems sparebank. Til revisorer ble valgt Ingebrigt Byabakken og Johannes Halset, som hver seg skulle få 2 ort i godtgjørelse.

Strid om forordninger

På generalforsamlingen 5. mai 1849 la ordstyreren fram et forslag om å anskaffe brannsprøyter, men «Pluraliteten modsagde Forslaget». Da ble det også gjort vedtak om at løsøre i uassurerte hus ikke kan assureres. De valgte takstmenn skulle fra da av fritas fra plikten med å ha tilsyn med ildsteder, idet dette ble overlatt de nyvalgte tilsynsmenn (uten at kildene sier hvem disse var). Men da en komité framla forslag om mulktering av medlemmer som ikke hadde sine brannredskaper i orden, og dessuten ville straffe tilsynsmenn med mulkt på ½ Spd. om han ikke til punkt og prikke utførte sitt arbeid i henhold til «Planen» – da foreslo Rode å legge forslaget fram for regjeringen med spørsmål om vedtektenes angjeldende paragrafer «berettiget Generalforsamlingen til at diktere Mulkt». Rodes forslag ble vedtatt med 14 av 20 stemmer. Men da de nye badstuer som begynte å spre om seg i bygdene på denne tiden ble gjenstand for samme påbud som det Planen sa om avstand mellom hovedlån og smier og størhus ble det ingen innsigelser. Ei heller da «Overjæger Lein på Løbplads» i 1851 foreslo at alle inntegnede medlemmer måtte skaffe seg ei lykt – «for at have lys i». Og da det ble fremmet forslag om å fjerne skorsteins-bordkledning, ble dette vedtatt å gjelde innen utgangen av august måned 1851.

 
Olaus Elli, Takstmann i Stod, Egge og Kvam brannkasse i 40 år (1902-1942)
Foto: Ukjent

Det går godt for foreningen

For 1852 ble inntekter bokført med 114 Spd. 1 ort og 16 sk., mens utgiftene utgjorde skarve 27 Spd. 1 ort og 21 sk. Så da 1853 kom – etter alle solemerker med tilsvarende gode resultat, besluttet foreningen å overføre kapitalen sin fra Trondhjem Sparebank til Stod SparebankStenkjær. Stod Sparebank ble etablert året før, og kan hende var en del av interessentene også medstiftere i det som seinere ble til Stod og Steinkjer Sparebank, Sparebanken Inn-Trøndelag og SpareBank 1 Midt-Norge.

Sprøyta som ikke ble kjøpt

Generalforsamlingen 1853 besluttet, sannsynligvis på foranledning av samtaler med Sparbu Brandassuranseforening å gå til innkjøp av en brannsprøyte spesielt beregnet på «Ildsvåde på Stenkjær». Så leser vi «For dekning av Stod Brandassuranseforenings Andel 60 Spd» ble følgende frivillige gaver mottatt: D. A. Gram 5 Spd. Landhandler Dahl 1 Spd. Landhandler Myhre 3 Spd. Landhandler Sjefloes Enke 2 Spd. Landhandler Jørstad 2 Spd. Landhandler Torbergsen 2 Spd. Baker Iversen 1 Spd. Løytnant Schrøder 1 Spd. Jørgen Hysmark 1 ort 12 Sk. Farger O. Christiansen 1 Spd. Eilert Rosenvinge 2 Spd. – Som ga en sluttsum av 20 Spd., 1 Ort og 12 Sk. Sparbyggene trakk seg fra forehavendet, uten at det oppgis noen grunn, men det kan vel ha vært grunngitt i den svære sum på 120 Spd. som sprøyta ville koste.

Steinkjer utestenges

Da Steinkjer ble ladested i 1857 fryktet foreningen at stedet nå ville bli bebygd med hus i klynger, som om det skulle bryte ut brann ville kunne ruinere foreningen om husene da var assurert i «Indretningen». På Generalforsamlingen i 1858, som fra 1855 ble benevnt «Brandsamling» voterte man over saken og kom til det resultat at det for framtida ikke ville bli tillatt noen på «Stenkjær Ladesteds Grund» å tre inn i «nærværende Brandindretning» som interessent. (De som allerede var inntegnet skulle få stå). Da bare sju interessenter stemte i mot, ble vedtaket gyldig. Men – det ble gjort gjeldende spesialtakster for assuranseobjekter i Steinkjer: Da kontingenten økte til 12 Skilling per 100 Spesiedaler i 1865, ble satsen doblet for Steinkjerhusene som allerede var assurert. – Imidlertid ble satsene halvert igjen året etter, dog slik at også nå fikk Steinkjerborgerne dobbel byrde. Om dette var årsaken til at kapitalen økte fra 1173 Spd. 27 ½ Sk. i 1863 til 1708 Spd. 4 ort i 1868 – sier kildene intet om.

Stenkjær går ut

Det kan virke som at brannkassen helst så at Steinkjer-folk så å si meldte overgang fra Stod. Farger Berg, med det borgerlige navn Olaf Berg som var drivkrafta i firma Hans Berg i Steinkjer, fremmet forslag på Brandsamlinga til Stod Brandassuranseforening den 12. februar 1870 om at de av foreningens medlemmer med adresse Steinkjer kunne tre ut av foreningen mot at de fikk en kompensasjon tilsvarende 1 Spd for hver forsikret 100 Spd, «blev approbered». Forslaget måtte imidlertid godkjennes av den «Kgl. Norske Regjæring», hvilket virker å ha gått i orden.

 
Kristian Hegli hadde vært kasserer i Kvam sogns brannkasse til laget gikk inn i det som fra da ble hetende Stod, Egge og Kvam brannkasse
Foto: Ukjent

Dårlige tider

På grunn av krisa som nå rammet sterkere og sterkere, ble det på generalforsamlingene i 1872 og 1873 besluttet at medlemmene skulle slippe å betale kontingent, mens det i 1875 og 1876 ble utlignet halv kontingent.

Fra daler og ort til kroner og øre

Året 1878 er første gang vi ser at Brannkassen benytter seg av kroner og øre, dette til tross for at overgangen til kronemynt ble foretatt fire år før, i 1874, der 1 spesidaler ble satt lik 4 kr. I 1880 var foreningens formue 13.826 kroner og kontingenten var satt til 5 øre per 100 kroner i takst.

Farlig med dårlige skorsteiner

Da tilsynsmann Anton Larsen Helgeshagen fant at skorsteinen hos Andreas Stockholmer på Steinkjerbakken var i mindre god stand, og at eieren vegret seg for å sette den i stand, fattet styret den 13. januar 1883 vedtak om å få pipa reparert innen utgangen av januar måned – hvis ikke ville han bli bøtelagt. Det samme skjedde overfor Adolf Elden 10 år seinere, også han ble truet med mulkt om han ikke fikk satt pipa i forskriftsmessig stand.

Kapitalen øker

I 1894 ble 5-øres kontingenten for nye medlemmer opphevet. Samme året er selskapets beholdning økt til kr 32.305,24 (som tilsvarte 1 986 635,79 2009-kroner). I 1916 var formuen økt til kr. 75.805,94 (2 680 097,62 – 2009-kroner). Slik ser vi at akkumuleringen fortsetter år for år. I 1919 er kontingenten økt til 12 øre per 100 kroner av trygdesummen, og ved årsmøtet 1930 er beholdningen steget til kr 187.679,67.

Formannsskifte og avtale med Samtrygd

På årsmøtet i 1922 avslutta Ingebrigt Haugum sin 29-årige formannsperode, og John Dalsaunet kom inn som ny formann. Dette var samme året som Samtrygd, Norsk Gjensidige Forsikringsforening ble dannet som et reassuranseselskap for 260 av de mange brannkasser som den gang var i Norge. Fra 1925 kom også Stodbyggene med i Samtrygd, noe vi straks forstår må ha lettet på «trykket» i brannkassen.

Brannvernsutstyr

1931 og 1932 ble det gjort betydelige investeringer i nytt utstyr, idet man kjøpte inn i alt tre brannsprøyter av merke «BETA», seks «Tryggapparater», fem assuransesprøyter og 10 småsprøyter.

1940-åra

  • 17. februar 1940 ble det referert skriv fra Kvam sogns brannkasse om å få gå over til Stod, Egge og Følling brannkasse, som trygdelaget da het. (Når Egge og Følling ble med i Stod brannkasse har vi dessverre ikke funnet noen opptegnelser omkring). På samme møte ble det bevilget 2000 kroner til Finlandshjelpa.
  • 26. oktober 1940: Ekstraordinært årsmøte vedtok å forskuttere krigsskadetrygden fra lagets kasse.
  • 29. januar 1941: Årsmøte. Vedtekstsendring ved at Kvam sogns brannkasse gikk inn i laget, som fra 1. januar 1942 ble hetende Stod, Egge og Kvam brannkasse.
  • 27. juni 1942: Årsmøte. Olaus Elli ble takket av etter 40 års aktiv tjenestetid som takstmann av formann John Dalsaunet.
  • 17. september 1943: Andreas Rømo ble valgt til lagets formann.
  • 27. august 1946: Årsmøte. Kontingenten er nå kr 1,50 per kr. 1.000,- og formannslønna ble fastsatt til kr 500,-. Det ble også vedtatt å utarbeide en 100-årsberetning for jubilanten som per dato hadde 1005 forsikringsdeltagere og 562 forsikrede eiendommer.

Lagets formenn

  • Capelan Hannestad 1846-1847
  • Capitain Rode 1848-1849
  • Johannes Halseth 1850-1851
  • Ole P. Lægran 1852-1854
  • Jacob Dyrstad 1855-1858
  • Hågen Klæbu 1859
  • Ole Jakobsen Dyrstad 1860
  • Andreas Bakken 1861-1863
  • A. Qvarving 1864-1867
  • Ole Lægran 1868-1869
  • H. Barnes 1870-1873
  • Kirkesanger O. Hatling 1874-1877
  • G. Kvarving 1878-1891
  • Ingebrigt Haugum 1892-1921
  • John Dalsaunet 1922-1942
  • Andreas Rømo 1943-
 
Lars Godwin var lensmann i Stod 1910-1942. Kasserer i Stod, Egge og Kvam brannkasse fra 1910
Foto: Ukjent

Lagets kasserere

  • A. Finstad 1846-1850 Lønn: 3 Spd. per år
  • C. Binde 1851-1868 Lønn: 3 Spd 2 ort og 12 Sk.
  • A. Qvarving 1869-1890 Lønn: 4 Spd – fra 1880: kr 18,-
  • Karl Wanderås 1891-1904 Lønn: Kr 18,- til kr 25,- og 35,-
  • Lensmann L. Solem 1905-1909 Lønn: ikke oppgitt
  • Lensmann L. Godwin 1910-

Styret i jubileumsåret 1946

  • Andreas Rømo – formann
  • Eilert Hundlo – nestformann
  • Trygve Elden
  • Jakob Husan
  • Meier Grindberg
  • Håkon Østgård

Anekdote – «Protokollens aftensang»

Da 100-årsberetninga skulle skrives fikk forfatteren denne forklaringa på hvorfor protokollen fra 1895 til 1919 mangla: Ingebrigt Haugum som var formann i 1919 hadde mista denne protokollen under en tur til Steinkjer året før. Han hadde båret protokollen i en koffert, og i samme koffert hadde han også ei orrrhøne. I det han gikk forbi urmaker Jakobsen, kom han på at han ville vøle klokka si, og satte kofferten på trappa den stunda han var innom. Da han kom ut var kofferten borte. Siden har ingen sett den.

Kilder