Storstreiken 1921: Forskjell mellom sideversjoner
| (33 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00009 NB NS NM 11511.jpg|Bilde fra ''[[Aftenposten]]'' 31. mai 1921 med motiv for å illustrere storstreiken.|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
'''[[Storstreiken 1921]]''' var en landsomfattende arbeidskonflikt som varte i tiden [[8. mai]] til [[10. juni]] [[1921]]. Den omfattet alle de 120 000 medlemmene av [[Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (AFL, i dag [[Landsorganisasjonen|LO]]) i privat sektor. Streiken var en av de største arbeidskonfliktene i norsk historie. | '''[[Storstreiken 1921]]''' var en landsomfattende arbeidskonflikt som varte i tiden [[8. mai]] til [[10. juni]] [[1921]]. Den omfattet alle de 120 000 medlemmene av [[Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]] (AFL, i dag [[Landsorganisasjonen|LO]]) i privat sektor. Streiken var en av de største arbeidskonfliktene i norsk historie. | ||
| Linje 6: | Linje 7: | ||
Streiken kom i en tid hvor det eksisterte færre etablerte spilleregler for konflikter og konfliktløsning i arbeidslivet. Den skarpe tonen må også sees på som et uttrykk for en svært lav tillit mellom partene. | Streiken kom i en tid hvor det eksisterte færre etablerte spilleregler for konflikter og konfliktløsning i arbeidslivet. Den skarpe tonen må også sees på som et uttrykk for en svært lav tillit mellom partene. | ||
Arbeidsgiverne og bedriftsledere og -eierne i årene like etter [[første verdenskrig]] for arbeideroppstand og at [[arbeiderbevegelsen]] skulle som i [[Tyskland]], forsøke å lamme samfunnet gjennom [[streik]]er, kanskje med sikte på revolusjon. Bare få uker før streiken brøt ut hadde [[Det norske Arbeiderparti]] sluttet seg til Moskvatesene, som var opptaksvilkårene til [[Komintern]], Den tredje kommunistiske internasjonale. Myndighetene delte derfor frykten for at streiken kunne være ment å innlede en generalstreik, eller til og med revolusjon. Det var kjent at | Arbeidsgiverne og bedriftsledere og -eierne i årene like etter [[første verdenskrig]] for arbeideroppstand og at [[arbeiderbevegelsen]] skulle som i [[Tyskland]], forsøke å lamme samfunnet gjennom [[streik]]er, kanskje med sikte på revolusjon. Bare få uker før streiken brøt ut hadde [[Det norske Arbeiderparti]] sluttet seg til Moskvatesene, som var opptaksvilkårene til [[Komintern]], Den tredje kommunistiske internasjonale. Myndighetene delte derfor frykten for at streiken kunne være ment å innlede en generalstreik, eller til og med revolusjon. Det var kjent at fløyer innen arbeiderbevegelsen ønsket å bruke streiken slik, selv om disse var i mindretall. | ||
Arbeidstakersiden på sin side opplevde situasjonen slik at arbeidsgiversiden ville utnytte den høye arbeidsledigheten til et generelt lønnsnedslag og true deres eksistensgrunnlag. | Arbeidstakersiden på sin side opplevde situasjonen slik at arbeidsgiversiden ville utnytte den høye arbeidsledigheten til et generelt lønnsnedslag og true deres eksistensgrunnlag. | ||
== Ulike fløyer == | |||
Arbeidstakersiden besto av flere fløyer og streiken viste forskjellen på disse og gir en avklaring på hva den radikale, revolusjonært grupperingen, kalt «den nye retningen» innen partiet og fagbevegelsen sto ideologisk med hensyn til holdning og politikk. Denne var med på å prege ledelsen holdniing til streiken, og sto i kontrast til «den gamle retningen», eller «reformistene» som dominerte ledelsen. Et hovedskille var om streiken på de premissene som utløste den, var ønskelig eller ikke. Siden streiken kom son en rekajon på arbeidsgiverne håndtering av den økonomiske situasjonen, mistet fagbevegelsen litt kontroll på regien, samtidig som den var uunngåelig. I tillegg lå det et skille mellom «den nye retningen» og den enda mer radikale ungdomsorganisasjonen [[Norges Socialdemokratiske Ungdomsforbund|Norges Kommunistiske Ungdomsforbund]] (NKU), en forløper til [[Arbeidernes ungdomsfylking|AUF]] som ønsket en lammende generalstreik, særlig uttalt i deres medlemsavis ''[[Klassekampen (1909)|Klassekampen]]'' ved redaktør [[Eugene Olaussen]]. Opplegget for streiken lå i krysningspunktet mellom ulike grupper og interesser med både et press fra medlemmene om handling i forhold til forverrede vilkår og de ulike politiske retningene, og framstår som et kompromiss mellom disse. | |||
Vedtaket om streik ble derfor tatt godt imot av medlemmene, men venstrefløyen var misfornøyd over at det var lagt opp til en reformistisk streik, ikke revolusjonær. Men også de som sto for en slik ''direkte aksjonslinje'', som [[Martin Tranmæl]] (1879–1967) og [[Alfred Madsen (1888–1962)|Alfred Madsen]] (1888–1962) så en slik forsvarspreget streik for et utgangspunkt for å kunne erobre større kontroll over industrien for arbeiderne. Det var derfor ikke i utgangspunkt noen strid mellom de som ønsket en defensiv kamp og de som ønsket en offensiv kamp, men ulike strategier for en offensiv kamp, som skyldes ulike analyser av datidens samfunn. For den radikale ''generalstreiklinja'' var lønnskravene underordnet kampen mot de politiske myndighetene og det kapitalistiske statsapparatet. | |||
== Hendelser == | == Hendelser == | ||
{{thumb|Samfundshjelpen1.jpg|Gruppe fra [[Norges Samfundshjelp]] utenfor en fabrikk under storstreiken i 1921.|[[Universitetet i Bergen]]|1921}} | |||
Etter oppgangstidene de første årene etter første verdenskrig, kom konjunkturomslaget i 1920, med dertil hørende sterk økning i arbeidsløsheten og krav fra arbeidsgiverne lønnsnedslag for at de eksisterende bedriftene skulle overleve. Fagbevegelsen mistet i denne prosessen medlemmer og fikk stadig dårligere økonomi, noe som svekket streikevåpenet. Streiken startet som en protest og reaksjon mot at [[Norges Rederforbund]] varslet lønnsnedslag på minst 33 prosent for sjøfolk. Arbeidere i kysttrafikken gikk da ut i streik fra 8. mai, og havnearbeiderne gikk ut i sympatistreik fra samme dato. | Etter oppgangstidene de første årene etter første verdenskrig, kom konjunkturomslaget i 1920, med dertil hørende sterk økning i arbeidsløsheten og krav fra arbeidsgiverne lønnsnedslag for at de eksisterende bedriftene skulle overleve. Fagbevegelsen mistet i denne prosessen medlemmer og fikk stadig dårligere økonomi, noe som svekket streikevåpenet. Streiken startet som en protest og reaksjon mot at [[Norges Rederforbund]] varslet lønnsnedslag på minst 33 prosent for sjøfolk. Arbeidere i kysttrafikken gikk da ut i streik fra 8. mai, og havnearbeiderne gikk ut i sympatistreik fra samme dato. | ||
| Linje 18: | Linje 25: | ||
Strategien var at streiken skulle være et kort, lammende slag, og ble ført uten streikebidrag. | Strategien var at streiken skulle være et kort, lammende slag, og ble ført uten streikebidrag. | ||
{{thumb| | {{thumb|Kragerø soldater storstreiken 1921.jpg|Soldater ankommet brygga i Kragerø under streiken.|[[Johan Lyng Olsen]]/[[Berg Museum (Kragerø)|Berg Museum]]|1921}} | ||
Regjeringen valgte tidlig å møte streiken med en hard linje overfor de streikende. Streikebrytere ble satt inn, og mange av dem kom fra [[Norges Samfundshjelp]] for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke ble lammet. | Regjeringen valgte tidlig å møte streiken med en hard linje overfor de streikende. Streikebrytere ble satt inn, og mange av dem kom fra [[Norges Samfundshjelp]] for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke ble lammet. | ||
Streikebryterne ble bevoktet og beskyttet av store politistyrker og rundt 6500 mann fra militære sikkerhetsstyrker som var beregnet på å hindre revolusjonsforsøk fra arbeiderbevegelsens side. Disse var valgt ut på grunnlag av at de var antatt å være politisk «pålitelige» | Streikebryterne ble bevoktet og beskyttet av store politistyrker og rundt 6500 mann fra militære sikkerhetsstyrker som var beregnet på å hindre revolusjonsforsøk fra arbeiderbevegelsens side. Disse var valgt ut på grunnlag av at de var antatt å være politisk «pålitelige», altså at de ikke sympatiserte med de streikende. | ||
Det høye spenningsnivå førte til voldelige sammenstøt, særlig i streikens første fase, men ikke tap av menneskeliv. | Det høye spenningsnivå førte til voldelige sammenstøt, særlig i streikens første fase, men ikke tap av menneskeliv. | ||
Streikebrytervirksomheten lot seg gjennomføre nesten overalt, unntatt i [[Hammerfest]] hvor en streikekomite ledet av [[Sigurd Simensen]] kontrollerte byen i snaue tre uker, til en militær sikringssstyrke ankom byen. | Streikebrytervirksomheten lot seg gjennomføre nesten overalt, unntatt i [[Hammerfest]] hvor en streikekomite ledet av [[Sigurd Simensen]] kontrollerte byen i snaue tre uker, til en militær sikringssstyrke ankom byen. For denne episoden, senere kalt [[Hammerfestkommunen]], ble Simensen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet». | ||
== Mekling== | == Mekling== | ||
Det kom tidlig i stand mekling, og for å få bevegelse i forhandlingene ble storstreiken avblåst 10. juni. | Det kom tidlig i stand mekling, og for å få bevegelse i forhandlingene ble storstreiken avblåst 10. juni. | ||
Resultatet forelå 30. juni, og innebar et | Resultatet forelå 30. juni, og innebar et gjennomsnittlig lønnsnedslag for sjøfolkene på rundt 17 prosent, og de politiske kravene falt bort. Mange streikende fikk ikke jobbene sine tilbake. | ||
== Virkninger == | == Virkninger == | ||
Storstreiken i 1921 ble opplevd som et sviende nederlag for AFL og for arbeiderbevegelsen generelt Mange srbeidere mistet jobbene sine og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon mistet over 40 prosent av medlemmene fra 1921 til 1922 som følge av streiken. | Storstreiken i 1921 ble opplevd som et sviende nederlag for AFL og for arbeiderbevegelsen generelt Mange srbeidere mistet jobbene sine og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon mistet over 40 prosent av medlemmene fra 1921 til 1922 som følge av streiken. | ||
== Galleri == | |||
=== Lediggang === | |||
<gallery> | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00068 NB NS NM 06009.jpg|Gruppe menn ved [[Hausmanns bru]] i [[Oslo|Kristiania]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00067 NB NS NM 06008.jpg|Gruppe menn ved [[Akerselva]] i [[Oslo|Kristiania]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00035 NB NS NM 05981.jpg|Gruppe menn på [[Stortingsplass]] i Kristiania sentrum.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00066 NB NS NM 06007.jpg|Gruppe menn ved [[Christiania Gasværk]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00069 NB NS NM 06010.jpg|Gruppe menn ved [[Christiania Gasværk]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00054 NB NS NM 05997.jpg|Tre menn.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | |||
=== Venter på nyheter === | |||
<gallery> | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00049 NB NS NM 05992.jpg|Venter på nyheter utenfor streikeledelsens kontorer i [[Folkets hus (Oslo)|Folkets hus]] i [[Youngs gate]] 13.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00062 NB NS NM 06003.jpg|Venter utenfor streikeledelsens kontorer.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00037 NB NS NM 05983.jpg|Venter utenfor streikeledelsens kontorer.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00064 NB NS NM 06005.jpg|Venter utenfor streikeledelsens kontorer.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00059 NB NS NM 06000.jpg|Venter utenfor streikeledelsens kontorer.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | |||
=== Nyheter === | |||
<gallery> | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00048 NB NS NM 05991.jpg|Avisene spredte nyheter om streiken gjennom oppslag i vinduene.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00016 NB NS NM 11518.jpg|Avisene spredte nyheter om streiken gjennom oppslag i vinduene.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00051 NB NS NM 05994.jpg|Aviser med siste nytt.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00036 NB NS NM 11539.jpg|Aviser med siste nytt.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00036 NB NS NM 05982.jpg|Gruppe menn ved [[Youngstorget]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00047 NB NS NM 05990.jpg|Gruppe menn ved [[Youngstorget]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00038 NB NS NM 05984.jpg|Gruppe menn ved [[Youngstorget]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00046 NB NS NM 05989.jpg|Gruppe menn leser aviser.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00011 NB NS NM 11513.jpg|Lesing av aviser i [[Studenterlunden]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | |||
=== Matkøer === | |||
<gallery> | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00060 NB NS NM 06001.jpg|Kø utenfor [[Christiania Meieribolag|Kristiania Meieribolag]]s utsalg i [[Møllergata (Oslo)|Møllergata]] 8.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921. Kø udenfor Kristiania Meieribolags udsalg - no-nb digifoto 20160318 00035 NB NS NM 11538.jpg|Kø utenfor Kristiania Meieribolag.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921. Kø udenfor Kristiania Meieribolags udsalg - no-nb digifoto 20160318 00022 NB NS NM 11524.jpg|Kø utenfor Kristiania Meieribolag.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00061 NB NS NM 06002.jpg|Kø utenfor Omar Bruun «Conditori og Wienerbakeri» i [[Akersgata]] 67, på hjørnet til [[Keysers gate (Oslo)|Keysers gate]] for å få brød.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00008 NB NS NM 11510.jpg|Kø utenfor Omar Bruun «Conditori og Wienerbakeri» for å få brød.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | |||
== | === Forsyninger === | ||
<gallery> | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00055 NB NS NM 05998.jpg|''[[Aftenposten]]'' 31. mai med overskriften «Melk og brød. Forsyningen vokser daglig». Myndighetene satte inn store ressurser for å dempe virkningene av, pog slik svekke streiken.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00065 NB NS NM 06006.jpg|Lossing/lasting av båt på [[Oslo havn|Kristiania havn]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00053 NB NS NM 05996.jpg|Lossing/lasting av båt på [[Oslo havn|Kristiania havn]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00063 NB NS NM 06004.jpg|Folkemengde følger med i [[Pipervika]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00052 NB NS NM 05995.jpg|«Tåler ikke frost eller sterk varme», tydeligvis matvarer.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00014 NB NS NM 11516.jpg|Lossing/lasting av båt på [[Oslo havn|Kristiania havn]].{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00013 NB NS NM 11515.jpg|Lossing/lasting av båt.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00070 NB NS NM 06011.jpg|Biler merket for å vise de er ute i lovlig ærend.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00017 NB NS NM 11519.jpg|Biler merket for å vise de er ute i lovlig ærend.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00010 NB NS NM 11512.jpg|Biler merket for å vise de er ute i lovlig ærend.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160318 00012 NB NS NM 11514.jpg|Streikebrytere under bevoktning?{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
Fil:Storstreiken 1921? - no-nb digifoto 20160219 00050 NB NS NM 05993.jpg|Gruppe menn passer på ved fartøy på Kristiania havn.{{byline|[[Narve Skarpmoen]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* {{SNL-artikkel|https://snl.no/storstreiken_i_1921|Storstreiken i 1921}} | * {{SNL-artikkel|https://snl.no/storstreiken_i_1921|Storstreiken i 1921}} | ||
* Barder, Synnøve Aarseth. «Storstreiken i 1921» i ''Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie'', ss.35-75. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060380060_001|side=36}}. | * Barder, Synnøve Aarseth. «Storstreiken i 1921» i ''Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie'', ss.35-75. 1977. {{nb.no|NBN:no-nb_digitidsskrift_2022060380060_001|side=36}}. | ||
* ''PaxLeksikon'', bind 6, ss. 129-130. Utg. Pax forlag. Oslo. 1981. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007070900021|side=138}}. | |||
* Agøy, Nils Ivar. ''Militæretaten og «den indre fiende» fra 1905 til 1940'', særlig ss. 133-134. Utg. Universitetsforlaget. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010080222001|side=149}}. | * Agøy, Nils Ivar. ''Militæretaten og «den indre fiende» fra 1905 til 1940'', særlig ss. 133-134. Utg. Universitetsforlaget. 1997. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010080222001|side=149}}. | ||
Nåværende revisjon fra 17. aug. 2023 kl. 18:07
Storstreiken 1921 var en landsomfattende arbeidskonflikt som varte i tiden 8. mai til 10. juni 1921. Den omfattet alle de 120 000 medlemmene av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (AFL, i dag LO) i privat sektor. Streiken var en av de største arbeidskonfliktene i norsk historie.
Streiken ble slått ned ved hjelp av organisert streikebryteri, beskyttet av politi og militære styrker.
Bakgrunn
Streiken kom i en tid hvor det eksisterte færre etablerte spilleregler for konflikter og konfliktløsning i arbeidslivet. Den skarpe tonen må også sees på som et uttrykk for en svært lav tillit mellom partene.
Arbeidsgiverne og bedriftsledere og -eierne i årene like etter første verdenskrig for arbeideroppstand og at arbeiderbevegelsen skulle som i Tyskland, forsøke å lamme samfunnet gjennom streiker, kanskje med sikte på revolusjon. Bare få uker før streiken brøt ut hadde Det norske Arbeiderparti sluttet seg til Moskvatesene, som var opptaksvilkårene til Komintern, Den tredje kommunistiske internasjonale. Myndighetene delte derfor frykten for at streiken kunne være ment å innlede en generalstreik, eller til og med revolusjon. Det var kjent at fløyer innen arbeiderbevegelsen ønsket å bruke streiken slik, selv om disse var i mindretall.
Arbeidstakersiden på sin side opplevde situasjonen slik at arbeidsgiversiden ville utnytte den høye arbeidsledigheten til et generelt lønnsnedslag og true deres eksistensgrunnlag.
Ulike fløyer
Arbeidstakersiden besto av flere fløyer og streiken viste forskjellen på disse og gir en avklaring på hva den radikale, revolusjonært grupperingen, kalt «den nye retningen» innen partiet og fagbevegelsen sto ideologisk med hensyn til holdning og politikk. Denne var med på å prege ledelsen holdniing til streiken, og sto i kontrast til «den gamle retningen», eller «reformistene» som dominerte ledelsen. Et hovedskille var om streiken på de premissene som utløste den, var ønskelig eller ikke. Siden streiken kom son en rekajon på arbeidsgiverne håndtering av den økonomiske situasjonen, mistet fagbevegelsen litt kontroll på regien, samtidig som den var uunngåelig. I tillegg lå det et skille mellom «den nye retningen» og den enda mer radikale ungdomsorganisasjonen Norges Kommunistiske Ungdomsforbund (NKU), en forløper til AUF som ønsket en lammende generalstreik, særlig uttalt i deres medlemsavis Klassekampen ved redaktør Eugene Olaussen. Opplegget for streiken lå i krysningspunktet mellom ulike grupper og interesser med både et press fra medlemmene om handling i forhold til forverrede vilkår og de ulike politiske retningene, og framstår som et kompromiss mellom disse.
Vedtaket om streik ble derfor tatt godt imot av medlemmene, men venstrefløyen var misfornøyd over at det var lagt opp til en reformistisk streik, ikke revolusjonær. Men også de som sto for en slik direkte aksjonslinje, som Martin Tranmæl (1879–1967) og Alfred Madsen (1888–1962) så en slik forsvarspreget streik for et utgangspunkt for å kunne erobre større kontroll over industrien for arbeiderne. Det var derfor ikke i utgangspunkt noen strid mellom de som ønsket en defensiv kamp og de som ønsket en offensiv kamp, men ulike strategier for en offensiv kamp, som skyldes ulike analyser av datidens samfunn. For den radikale generalstreiklinja var lønnskravene underordnet kampen mot de politiske myndighetene og det kapitalistiske statsapparatet.
Hendelser
Etter oppgangstidene de første årene etter første verdenskrig, kom konjunkturomslaget i 1920, med dertil hørende sterk økning i arbeidsløsheten og krav fra arbeidsgiverne lønnsnedslag for at de eksisterende bedriftene skulle overleve. Fagbevegelsen mistet i denne prosessen medlemmer og fikk stadig dårligere økonomi, noe som svekket streikevåpenet. Streiken startet som en protest og reaksjon mot at Norges Rederforbund varslet lønnsnedslag på minst 33 prosent for sjøfolk. Arbeidere i kysttrafikken gikk da ut i streik fra 8. mai, og havnearbeiderne gikk ut i sympatistreik fra samme dato.
AFL fryktet en samordnet aksjon fra NAF om generelle lønnsnedslag i en periode med høy arbeidsledighet og tok ut nesten alle sine medlemmer i privat sektor.
AFL reiste også politiske krav om større innflytelse for arbeiderne i bedriftene og om bevilgninger til å bekjempe den høye arbeidsløsheten.
Strategien var at streiken skulle være et kort, lammende slag, og ble ført uten streikebidrag.
Regjeringen valgte tidlig å møte streiken med en hard linje overfor de streikende. Streikebrytere ble satt inn, og mange av dem kom fra Norges Samfundshjelp for å sikre at samfunnsviktige virksomheter ikke ble lammet.
Streikebryterne ble bevoktet og beskyttet av store politistyrker og rundt 6500 mann fra militære sikkerhetsstyrker som var beregnet på å hindre revolusjonsforsøk fra arbeiderbevegelsens side. Disse var valgt ut på grunnlag av at de var antatt å være politisk «pålitelige», altså at de ikke sympatiserte med de streikende.
Det høye spenningsnivå førte til voldelige sammenstøt, særlig i streikens første fase, men ikke tap av menneskeliv.
Streikebrytervirksomheten lot seg gjennomføre nesten overalt, unntatt i Hammerfest hvor en streikekomite ledet av Sigurd Simensen kontrollerte byen i snaue tre uker, til en militær sikringssstyrke ankom byen. For denne episoden, senere kalt Hammerfestkommunen, ble Simensen dømt til 120 dagers ubetinget fengsel pluss betaling av saksomkostninger for «opprør og revolusjonær virksomhet».
Mekling
Det kom tidlig i stand mekling, og for å få bevegelse i forhandlingene ble storstreiken avblåst 10. juni.
Resultatet forelå 30. juni, og innebar et gjennomsnittlig lønnsnedslag for sjøfolkene på rundt 17 prosent, og de politiske kravene falt bort. Mange streikende fikk ikke jobbene sine tilbake.
Virkninger
Storstreiken i 1921 ble opplevd som et sviende nederlag for AFL og for arbeiderbevegelsen generelt Mange srbeidere mistet jobbene sine og Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon mistet over 40 prosent av medlemmene fra 1921 til 1922 som følge av streiken.
Galleri
Lediggang
Gruppe menn på Stortingsplass i Kristiania sentrum.
Gruppe menn ved Christiania Gasværk.
Gruppe menn ved Christiania Gasværk.
Tre menn.
Venter på nyheter
Venter på nyheter utenfor streikeledelsens kontorer i Folkets hus i Youngs gate 13.
Venter utenfor streikeledelsens kontorer.
Venter utenfor streikeledelsens kontorer.
Venter utenfor streikeledelsens kontorer.
Venter utenfor streikeledelsens kontorer.
Nyheter
Avisene spredte nyheter om streiken gjennom oppslag i vinduene.
Avisene spredte nyheter om streiken gjennom oppslag i vinduene.
Aviser med siste nytt.
Aviser med siste nytt.
Gruppe menn ved Youngstorget.
Gruppe menn ved Youngstorget.
Gruppe menn ved Youngstorget.
Gruppe menn leser aviser.
Lesing av aviser i Studenterlunden.
Matkøer
Kø utenfor Kristiania Meieribolag.
Kø utenfor Kristiania Meieribolag.
Kø utenfor Omar Bruun «Conditori og Wienerbakeri» i Akersgata 67, på hjørnet til Keysers gate for å få brød.
Kø utenfor Omar Bruun «Conditori og Wienerbakeri» for å få brød.
Forsyninger
Aftenposten 31. mai med overskriften «Melk og brød. Forsyningen vokser daglig». Myndighetene satte inn store ressurser for å dempe virkningene av, pog slik svekke streiken.
Lossing/lasting av båt på Kristiania havn.
Lossing/lasting av båt på Kristiania havn.
Folkemengde følger med i Pipervika.
«Tåler ikke frost eller sterk varme», tydeligvis matvarer.
Lossing/lasting av båt på Kristiania havn.
Lossing/lasting av båt.
Biler merket for å vise de er ute i lovlig ærend.
Biler merket for å vise de er ute i lovlig ærend.
Biler merket for å vise de er ute i lovlig ærend.
Streikebrytere under bevoktning?
Gruppe menn passer på ved fartøy på Kristiania havn.
Kilder
- «Storstreiken i 1921» i Store norske leksikon
- Barder, Synnøve Aarseth. «Storstreiken i 1921» i Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, ss.35-75. 1977. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- PaxLeksikon, bind 6, ss. 129-130. Utg. Pax forlag. Oslo. 1981. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Agøy, Nils Ivar. Militæretaten og «den indre fiende» fra 1905 til 1940, særlig ss. 133-134. Utg. Universitetsforlaget. 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket.