Strømmen Trævarefabrik: Forskjell mellom sideversjoner

Strømmen Trævarefabrik (vis kilde)

Sideversjonen fra 28. sep. 2019 kl. 18:28

960 byte lagt til , 28. sep. 2019

Lagt inn foto.

Steinar Bunæs

Skribenter

10 736

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-{{Under arbeid}}
 {|style="margin-left: auto; margin-right: auto; border: none;"
 |-style="vertical-align:top; "
@@ Linje 30: / Linje 29: @@
 Direktørene Segelcke og Hauge hadde begge studert i [[Tyskland]], og de innså at det var nødvendig å kunne levere til både innenlandske og utenlandske markeder etter hvert som konjunkturene endret seg.
-[[Riksantikvaren]] har i [[2019]] gjort en bred gjennomgang av alt foreliggende tegningsmateriale fra Strømmen Trævarefabrik. De har da fastslått at fabrikken alt i alt leverte rundt 1000 hus. Samtlige tegninger er scannet, det utgjør rundt 36.000 blad nå er tilgjengelig på https://kulturminnebilder.ra.no/fotoweb/archives/5017-Aktuelt/
+[[Riksantikvaren]] har i [[2019]] gjort en bred gjennomgang av alt foreliggende tegningsmateriale fra Strømmen Trævarefabrik. De har da fastslått at fabrikken alt i alt leverte rundt 1000 hus. Samtlige tegninger er scannet, det utgjør rundt 36.000 blad nå er tilgjengelig på [https://kulturminnebilder.ra.no/fotoweb/archives/5017-Aktuelt/ Kulturminnebilder]
 Det fører for langt å gi en omtale av samtlige, men i det følgende skal vi nevne noen av de mest markante.
@@ Linje 42: / Linje 41: @@
 * Pyntestuen, Sandefjord 1905. Banksjef Lars Klaveness.
 * Festiviteten, Eidsvoll Verk 1909. Ark. Finn Knudsen.
-* Kontorbygning Bøhnsdalen 1910. Ark. Olav Olson.
+* Kontorbygning Bøhnsdalen 1910. Ark. Olav Olson. Se egen presentasjon nedenfor.
 * Spitsbergen Radio 1911. Se egen omtale nedenfor.
 * Fredheim skole 1912. Ark. Olav Olson.
@@ Linje 51: / Linje 50: @@
 <gallery widths=250 heights=250>
+Sigv Bergesens landsted.PNG|Sigv Bergesens landsted Haugen i Stavanger, oppført 1895.
 St Hanshaugen Oslo with restaurant.jpg|St. Hanshaugen, restaurant "Hasselbakken", oppført 1896, nedbrent 1936.
 Talestasjon Lillestrøm stasjon OB.Z06974.jpg|Talestasjon Lillestrøm stasjon fra 1900. Arkitekt Johan Bernhard Carlsen.
 Hospital Woksenkollen - no-nb digifoto 20160114 00013 NB NS 000054.jpg|Voksenkollen Hospits fra 1900. Arkitekt Halfdan Berle. Nasjonalbiblioteket.
 Pyntestuen Sandefjord.jpg|Pyntestuen for bankchef Lars Klaveness, Sandefjord. 1905. Arkitekt Olav Olson.
-Fredheim skole Loerenskog LL061.jpg|Fredheim skole Lørenskog. Foto André Clemetsen.
-Solheim skole Lørenskog.jpg|Solheim skole Lørenskog. Akershusbasen.
 Eidsvold Verk. Festivitetslokalet - no-nb digifoto 20150826 00083 bldsa PK22870.jpg|Festiviteten, Eidsvold Verk. 1909. Nasjonalbiblioteket.
+Østreheim.jpg|Østreheim, oppført for Oslo Østre Skytterlag 1910.
+Fredheim skole Loerenskog LL061.jpg|Fredheim skole Lørenskog. Oppført 1912. Foto André Clemetsen.
+Solheim skole Lørenskog.jpg|Solheim skole Lørenskog. Oppført 1913. Akershusbasen.
+Søndre Stalsberg 1920.jpg|Søndre Stalsberg våningshus for general Kristian Laake oppført 1920.
+</gallery>
+==== Bøhnsdalen fabrikker - Kontorbygning ====
+Strømmen Trævarefabrik leverte i 1910 en større kontorbygning til Bøhnsdalen fabrikker på Bøn i Eidsvoll kommune.
+Denne er tatt meget godt vare på, og er fortsatt en staselig bygning som troner over det øvrige fabrikkomplekset.
+<gallery widths=250 heights=250>
+Bøhnsdalen Kontorbygning.jpg|Bøhnsdalen Mill`s LTD, Bøn. Foto av kontorbygningen, oppført 1910.
+Bøhnsdalen. Fasade.jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Tegning av hovedfasade.
+Bøhnsdalen fabrikker.Gavlfasader.jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Gavlfasader.
+Bøhnsdalen Mill`s LTD, Bøn. Inngangsparti..jpg|Bøhnsdalen fabrikker. Inngangsparti.
+Bøhnsdalen 1961 .png|Bøhnsdalen 1961 .png|Bøhnsdalen fabrikker. Kontorbygningen fra Strømmen Trævarefabrik øverst i bildet.
 </gallery>
 Stasjonsbygninger: Disse utgjør en stor gruppe, og er omtalt under avsnittet '''Registreringer''' nedenfor.
-=== Lokale hus i fabrikkens nærhet ===
+==== Lokale hus i fabrikkens nærhet ====
 I området rundt det tidligere fabrikkområdet finnes fortsatt to av bedriftens ferdighus. Både [[Trevarelokalet]] og den tidligere direktørboligen tvers over veien kommer fra fabrikken. Begge ble oppført som gode eksempler i [[1890-årene]] – velegnet for fremvisning til potensielle kunder som på en lettvint måte kunne ta toget fra [[Kristiania]] til Strømmen - bilen hadde ennå ikke gjort sitt inntog. Ut over disse finnes fortsatt flere andre hus fra fabrikkens første år rundt i Strømmen og nærmeste omegn.
@@ Linje 72: / Linje 84: @@
 </gallery>
-=== Spitsbergen Radio ===
+==== Spitsbergen Radio ====
 En av de mange norske bestrebelsene for suverenitet over Svalbard var opprettelsen av en telegrafstasjon i 1911. Stortinget bevilget rikelig med penger til stasjonen, som det var viktig å få etablert for å imøtegå russiske og svenske protester. Løsningen ble derfor prefabrikkerte hus fra Strømmen Trævarefabrik. Arbeidere fra Strømmen fulgte med til Svalbard, og telegrafstasjonen ble reist på rekordtid. Like etter at Svalbard i 1925 kom under norsk herredømme ble navnet endret fra Spitsbergen Radio til Svalbard radio med kallesignalet LGS.
 Cand. philol. Oddvar M. Ulvang skrev sin hovedoppgave ved Universitet i Tromsø med denne tittel: «Telekommunikasjoner på Spitsbergen 1911-1935». I Svalbardposten nr. 5 – 1. februar 2002 har han i et leserinnlegg med tittelen «Den første telegraf….» utdypet temaet. Fra innlegget siterer vi:
@@ Linje 84: / Linje 96: @@
 Gronnfjord-telenor-1911.jpg|Spitsbergen radio. Telegrafstasjon 1911 i Grønnfjord, Svalbard. Telenor.
 </gallery>
-Foto: Historisk foto av Grønfjorden med Spitsbergen radio, tatt 1911 – samme år som radiostasjonen åpnet. Ukjent fotograf. Off. eiendom. Wikipedia.
 === Eksporten ===