Svartskurdtjern (Eiker)

Svartskurdtjenn - også kalt «Svartskurdvannet» eller bare «Svartskurden» er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca. 5,5 km vest for tettstedet Ormåsen og i luftlinje en snau kilometer øst for kommunegrensa mot Flesberg. En gammel ferdselsvei mellom Eiker og Numedal går langs nordsiden av vannet, og det har vært fast bosetning i området fra 1700-tallet og fram til begynnelsen av 1900-tallet. Vannet ligger 310 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 145.000 kvadratmeter og omkrets på cirka 2,2 kilometer. Vannet har tilsig fra myrer og små tjern på Grasåsen. Det har utløp i sørvest via et bekkeløp på knapt 100 meter, som forbinder Svartskurdtjern med Mellomtjenn og Kvennetjenn. Samlet kalles diss tre tjernene også for «Svartskurdvanna».[1] De har utløp via Rørtjenn og Junger til Dørjevassdraget, og er dermed en del av Drammensvassdraget.

Svartskurdtjern
Basisopplysninger
Svartskurden (be-2010-06-06-CIMG0488).JPG
Alt. navn: Svartskurdvannet; Svartskurden
Areal: 145.000m²
Høyde: 310 moh.
Vassdrag: Drammensvassdraget
Kommune: Øvre Eiker
Fylke: Viken
Koordinat: 59°46′6″ N 9°44′3″ Ø

Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Berg (gbnr.61/1) og Store Hals (gbnr.59/3 og 59/4), samt eiendommen Lien under Svartskurden, som har vært selveierbruk siden 1700-tallet. På denne plassen, som ligger på nordvestre side av vannet, står det fortsatt bebyggelse fra 1800-tallet, samtidig som der er utskilt fire hyttetomter i nyere tid. På motsatt side av vannet lå plassen Frågått. I nordre ende av vannet lå tre plasser under Berg - Nord-Svartskurden (Hogstedplassen), Hølet (Rambergplassen) og en plass uten navn, registrert som Øvre Svartskurdplass. Det ble satt opp ei nyere hytte i Nord-Svartskurden tidlig på 1900-tallet, og seinere er det utskilt tre hyttetomter, hvorav to er bebygd. I sørenden av vannet ligger eiendommen «Skoghvil», som ble utskilt som hyttetomt i 1943.

Navnet

 
Lokal uttale av Svartskurdvanna, ifølge Gustav Indrebø.

Skriveformen «Svartskurdtjern» er vedtatt av Statens Kartverk.[2] Lokalt er imidlertid «Svartskurdvannet» eller «Svartskurden» mer vanlig. Det siste brukes også som navn på hele området, inkludert boplassene. Mange foretrekker imidlertid formen «Svartskuren» (uten d), som er mye brukt i eldre kilder, blant annet hos Hans Strøm i 1784.[3] Dessuten forekommer formen «Svartskulen», blant annet hos Gustav Indrebø. Dette er i samsvar med dialekt-uttalen (der rd uttales som tjukk l).

 
Utsikt mot vannet fra plassen Sør-Svartskurden på begynnelsen av 1970-tallet.

Flertallsformen brukes både av Strøm («Svartskuur-Vandene») og Indrebø («Svartskulvatni»)[4], og fortsatt brukes «Svartskurdvanna» som en fellesbetegnelse på Svartskurdtjenn, Mellomtjenn og Kvennetjenn.

Indrebø mener at navnet muligens kommer av det gammelnorsk «skurd», i betydningen renne, kanal, skjæring.[5] Navnet betyr da at tjernet ligger i en mørk og svart skjæring mellom to bratte åser. Bygdebokforfatteren Nils Johnsen skriver derimot at det er «eiendommelig for stedet, at kornet inneholder en hel del kulaks». Han antyder dermed at stedet fikk navn fordi kornet var angrepet av sotsopp.[6]

Omgivelsene

 
Utsikt fra nordenden av vannet.

Svartskurdtjenn ligger mellom den bratte og høye Grasåsen i nordvest og den lavere Frågåttåsen i sørøst. I nordøst danner et lavere høydedrag vannskille mot Kroktjenn og Spærensetertjenn i Hoensvassdraget.

Snaut 1 kilometer sørøst for Svartskurden ligger utsiktspunktet Jungerkollen, der Eiker milorg hadde leiren Jungercellene under andre verdenskrig.

Referanser

  1. Indrebø, s.185
  2. Statens Kartverks faktaark
  3. Strøm, s.29
  4. Indrebø, s.185: Store, mellom og vesle Svartskulvatn
  5. Indrebø, s.185 - jfr. Foss, s.11
  6. Johnsen, s.68

Kilder:


  Svartskurdtjern (Eiker) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!