Sverige: Forskjell mellom sideversjoner
(Midt-Norge 1658--1660) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Kongeriket Sverige''' er et land på [[Skandinavia|den skandinaviske halvøy]]. Det grenser til [[Norge]] i vest og [[Finland]] i nordøst. Norge var i [[personalunion]] med Sverige fra [[1814]] til [[1905]], og de to landene var også forent gjennom [[Kalmarunionen]] fra [[1389]] til [[1523]]. | '''Kongeriket Sverige''' er et land på [[Skandinavia|den skandinaviske halvøy]]. Det grenser til [[Norge]] i vest og [[Finland]] i nordøst. Norge var i [[personalunion]] med Sverige fra [[1814]] til [[1905]], og de to landene var også forent gjennom [[Kalmarunionen]] fra [[1389]] til [[1523]]. | ||
På [[1600-tallet]] ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i [[Tredveårskrigen]]. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og [[Danmark-Norge]]. [[Trondhjems hovedlen]], inkludert [[Nordmøre, og [[Romsdals len]] var under svensk styre i perioden [[1658]]–[[1660]]. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter [[Store nordiske krig]] på [[1700-tallet]]. | På [[1600-tallet]] ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i [[Tredveårskrigen]]. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og [[Danmark-Norge]]. [[Trondhjems hovedlen]], inkludert [[Nordmøre]], og [[Romsdals len]] var under svensk styre i perioden [[1658]]–[[1660]]. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter [[Store nordiske krig]] på [[1700-tallet]]. | ||
Unionen i 1814 kom i stand som en følge av [[Kielfreden]], det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i [[Grunnloven]] av 17. mai 1814. En kortvarig krig kjent som [[det norske felttoget]] fulgte. I august 1814 ble [[Mossekonvensjonen]] undertegnet, og Norge kom dermed i union med Sverige, men beholdt egne lover. | Unionen i 1814 kom i stand som en følge av [[Kielfreden]], det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i [[Grunnloven]] av 17. mai 1814. En kortvarig krig kjent som [[det norske felttoget]] fulgte. I august 1814 ble [[Mossekonvensjonen]] undertegnet, og Norge kom dermed i union med Sverige, men beholdt egne lover. | ||
Sideversjonen fra 5. apr. 2008 kl. 21:29
Kongeriket Sverige er et land på den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523.
På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems hovedlen, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet.
Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814. En kortvarig krig kjent som det norske felttoget fulgte. I august 1814 ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge kom dermed i union med Sverige, men beholdt egne lover.
Gjennom 1800-tallet ble unionen utfordret på en rekke punkter, og mot slutten av århundret begynte en norsk opprustning i grenseområdene. Glommalinjen og andre befestninger ble anlagt i det første årene på 1900-tallet som forberedelse på svensk motstand mot norsk løsrivelse. I 1905 kom en ensidig uavhengighetserklæring, og festninger og skanser langs grensen ble bemannet. Forhandlingene førte frem, og gjennom Karlstadforliket kom man til enighet uten at det brøt ut krigshandlinger.