Sverige
Kongeriket Sverige er et land på Den skandinaviske halvøy. Det grenser til Norge i vest og Finland i nordøst. Norge var i personalunion med Sverige fra 1814 til 1905, og de to landene var også forent gjennom Kalmarunionen fra 1389 til 1523. {{thumb høyre|Minnesmerke svenske statsborgere Vestre gravlund.jpg|Minnesmerke over svenske statsborgere som falt for Norge under andre verdenskrig, [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund i Oslo. |Stig Rune Pedersen (2012)}} På 1600-tallet ble Sverige en europeisk stormakt etter sin fremgang i Tredveårskrigen. Dette fikk betydning for Norge, spesielt for grenseområdene, ettersom det fulgte flere kriger mellom Sverige og Danmark-Norge. Trondhjems len, inkludert Nordmøre, og Romsdals len var under svensk styre i perioden 1658–1660. På samme tid måtte Norge avstå Båhuslen til Sverige etter freden i Roskilde. Sverige mistet sin stormaktsstatus på etter Store nordiske krig på 1700-tallet.
Unionen i 1814 kom i stand som en følge av Kielfreden, det Danmark måtte avstå Norge. Et forsøk på norsk selvstendighet munnet ut i Grunnloven av 17. mai 1814. En kortvarig krig kjent som det norske felttoget fulgte. I august 1814 ble Mossekonvensjonen undertegnet, og Norge kom dermed i union med Sverige, men beholdt egne lover.
Gjennom 1800-tallet ble unionen utfordret på en rekke punkter, og mot slutten av århundret begynte en norsk opprustning i grenseområdene. Glommalinjen og andre befestninger ble anlagt i det første årene på 1900-tallet som forberedelse på svensk motstand mot norsk løsrivelse. I 1905 kom en ensidig uavhengighetserklæring, og festninger og skanser langs grensen ble bemannet. Forhandlingene førte frem, og gjennom Karlstadforliket kom man til enighet uten at det brøt ut krigshandlinger.