Synagoge: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|2255 Synagogen Trh inne.jpg|Inne [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Trondheim]].|Olve Utne}}
{{thumb|2255 Synagogen Trh inne.jpg|Inne [[Synagogen i Arkitekt Christies gate i Trondheim|synagogen i Trondheim]].|Olve Utne}}
Ein '''[[synagoge]]''', oftast kalla '''esnoga''' (frå [[jødespansk]]) blant [[portugisarjødar]] og '''sjul''' (frå [[jiddisch]]; òg skrive ''sjol'', ''schul'' o.l.) blant [[asjkenaziske jødar]], er ei bygning (eller ein del av ei bygning) for [[jødedom|jødisk]] religionsutøving.
Ein '''[[synagoge]]''', oftast kalla '''esnoga''' (frå [[jødespansk]]) blant [[portugisarjødar]] og '''sjul''' (frå [[jiddisch]]; òg skrive ''sjol'', ''schul'' o.l.) blant [[asjkenaziske jødar]], er ei bygning (eller ein del av ei bygning) for [[jødedom|jødisk]] religionsutøving.
== Synagogerommet ==


== Synagogar i Noreg ==
== Synagogar i Noreg ==

Sideversjonen fra 18. feb. 2013 kl. 11:52

Inne synagogen i Trondheim.
Foto: Olve Utne

Ein synagoge, oftast kalla esnoga (frå jødespansk) blant portugisarjødar og sjul (frå jiddisch; òg skrive sjol, schul o.l.) blant asjkenaziske jødar, er ei bygning (eller ein del av ei bygning) for jødisk religionsutøving.

Synagogerommet

Synagogar i Noreg

Hovudrommet i den tidligare synagogen i St. Jørgensveita i Trondheim.
Foto: Ukjent, tidleg i 1920-åra

Fram til grunnlovsforbodet mot jødar i 1814 var det i varierande grad lovlig for portugisarjødar å bu og arbeide i Noreg, men antalet portugisarjødar var aldri høgt, og det var forbod mot ikkje-kristen religionsutøving. Det kan nok ha vore gudstjenester i privatbustader, men det finst av naturlige årsaker ikkje nokon synagogar frå perioden. Frå 1814 til 1844 var det totalforbod mot jødar i Noreg. Forbodet vart oppheva att for portugisarjødar i 1844, og for asjkenaziske jødar i og med grunnlovsendringa i 1851. I og med endringa av dissenterloven i 1891 vart det lov å organisere jødiske trussamfunn, og Det mosaiske Trossamfun i Oslo vart stifta i 1892. Dei heldt først gudstenester i Mariboes gate 10 i Oslo, men i 1897 vart aktiviteten flytta til større lokale i Osterhaugsgata, der dei installerte innreiinga frå ein nedlagt synagoge i Horsens i Danmark. Den første synagogen i Trondheim vart innvigd i 1899 i St. Jørgensveita 7.

Inni Synagogen i Bergstien i Oslo.
Foto: Olve Utne

Fotnotar

Kjelder

Sjå òg