Tømmerrenne: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.
Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.


Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur.
Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdammer ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke stoppet opp. På strekninger hvor [[Engebret Soot]] laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).
 
På [[Notodden]] i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.
 
Også ved Steinfoss i [[Vennesla]] ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.
 
Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og finnes mellom [[Vestvannet]] og [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]], slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye [[Sarpefossen]] som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].


Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er {{formatnum:3170}} meter lang, og finnes mellom [[Vestvannet]] og [[Visterflo]] i [[Sarpsborg kommune]]. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring {{formatnum:300000}} tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til [[Fredrikstad]].
,
[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros|Røros bergstad og Circumferensen]].  
[[Fløtningskanalen Femunden-Feragen]] har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av [[Verdensarven|verdensarvstedet]] [[Røros|Røros bergstad og Circumferensen]].  


Sideversjonen fra 4. des. 2018 kl. 21:29

Tømmerrenne bygget av treverk ved lille Langtjern på fløtningskanalen Femunden-Feragen.
Foto: Henrik Jacob Ielstrup/Norsk Skogmuseum (1905).

Tømmerrenne (også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning i form av en vannførende kanal eller renne som er bygget for å bedre eller muliggjøre tømmerfløting forbi elv- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold.

Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier eller krokete vannløp. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

Tømmerrenner kunne være laget av treverk, metall eller mur. De var avhengige av jevn og stabil vanntilførsel i fløtningsperioden. Ofte ble det derfor anlagt fløtningsdammer ovenfor tømmerrenna. Videre måtte det være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke stoppet opp. På strekninger hvor Engebret Soot laget kanaler, sluser og tømmerrenner kunne det på enkelte strekninger være et fall på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).

På Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Den er 4193 meter lang og strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos.

Også ved Steinfoss i Vennesla ligger en lang tømmerrenne, og en stiftelse for bevaring av denne arbeider for å få restaurert rennen, som er nærmere 5 km. lang.

Enkelte steder kunne tømmerrenner være i form av akvedukter eller tunneler. Dette kunne være enten for å forkorte strekningen, eller for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3 170 meter lang, og finnes mellom Vestvannet og Visterflo i Sarpsborg kommune, slik at tømmeret kunne unngå den 23 meter høye Sarpefossen som knuste mye tømmer. Denne ble stod ferdig 18. september 1908, og etter en del prøvedrift kom tunnelen i ordinær drift i løpet av 1909. I høysesongen sørget rundt 90 mann for at omkring 300 000 tømmerstokker pr. uke passerte gjennom tunnelen. Den gikk ut av drift da tømmerfløtingen på Glomma opphørte i 1985 og leder i dag drikkevann til Fredrikstad.

Fløtningskanalen Femunden-Feragen har fire tømmerrenner, og i 2010 ble tømmerrennene en del av verdensarvstedet Røros bergstad og Circumferensen.

Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall, men er også populære som turmål i friluftslivet.

Kilder

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Tømmerrenne&oldid=1234844»